Varangerhunden
Varangerhunden (Canis lupus varangensis, Canis familiaris varangensis)[1] er funn av benrester etter en hund som antas å være den eldste kjente forekomsten av tamhund i Norge. Benrestene ble funnet i Sør-Varanger og er datert til cirka år 5000 før vår tidsregning. Funnet inngår i de såkalte Varanger-funnene som ble dokumentert av den danske arkeologen Povl Simonsen mellom 1959 og 1968.[2][trenger bedre kilde]
Varangerhunden antas å ha vært en spisshund av type. Man antar at hundetypen må ha vært ganske vanlig på Nordkalotten en gang i tiden. En hypotese er at den en etterkommer av torvhunden, men denne hypotesen har vært vanskelig å bekrefte eller avkrefte. Funnet av varangerhunden viser fellestrekk med lapphunden.[3] Et av disse fellestrekkene er at begge mangler 2. premolar på begge sider i overkjeven, et særtrekk den deler med norsk lundehund,[4] som også har andre fellestrekk med denne nordiske urhunden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Fredriksson, Suzanne (1991). Hundeeierens oppslagsbok. no#: Cappelen. ISBN 8202123704.
- ^ Simonsen, Povl (1961). Fund og udgravninger på fjordens sydkyst - Varanger-funnene II. Tromsø: Universitetsforlaget.
- ^ Naturligvis. no#: Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2009. ISBN 8271420526.
- ^ Sørli, Dag (1976). Øyfolket. xx: [Værøy bygdeboknemnd].