Volgadeltaet

Volgadeltaet og det nordvestlige område av Det kaspiske hav.

Landskap i Volgadeltaet.

Område med ilmener og «Baers hauger» er markert på dette satellittbildet.

Volgadeltaet er det største elvedeltaet i Europa og oppstår der Europas største elvesystem, Volga, renner ut i Det Kaspiske hav i Russlands Astrakhan oblast, nordøst for republikken Kalmykia. Deltaet ligger i Den kaspiske senkning, og den østlige delen av deltaet ligger i Kasakhstan. Deltaet drenerer inn i Det kaspiske hav omtrent 60 kilometer nedstrøms fra byen Astrakhan. Deltaet består av et nettverk av flere enn 500 kanaler.

Volgadeltaet har vokst betydelig på 1900-tallet på grunn av endringer i nivået i Det kaspiske hav. I 1880 hadde deltaet et areal på 3 222 km². I dag dekker Volgadeltaet et område på 27 224 km² og måler omtrent 160 kilometer på tvers. Deltaet ligger i den tørre klimasonen, preget av svært lite nedbør. Regionen får mindre enn 30 mm nedbør i januar og juli i normale år. Sterk vind sveiper ofte over deltaet og danner lineære sanddyner. Langs forsiden av deltaet vil man finne gjørmete sandbanker, mudderflater og coquina-banker (kalkstein).

Geografi

Volgadeltaet ligger i den nordlige delen av Den kaspiske senkningen. Det begynner ved byen Volzjskij, der munningsarmen Akhtuba (den klart lengste av alle Volga-armer) forgrener seg fra Volga. Derfra strekker det opprinnelig smale deltaet seg mot sørøst, med Volga og Akhtuba som flyter parallelt og forgrener seg mellom hverandre.

Hovedområdet til deltaet begynner mye lenger sørøst for Volzjskij nær byen Astrakhan, hvorfra Volgadeltaet forgrener seg til mange elvemunninger. Elvedeltaet er omtrent 180 kilometer bredt ved munningen i Det kaspiske hav, og strekker seg mellom Lagan i Kalmykia (sørvest) og Qūrmanğazy i Kasakhstan (nordøst).

Ved utgangen av Volgadeltaet renner Volga inn i den nordvestlige delen av Det kaspiske hav med mange elvemunninger. Deltaets hovedarmer er (fra vest til øst): Bakhtemir, Volga, Tabola og Akhtuba.

Tre soner

Det endrede nivået i Det kaspiske hav har resultert i tre distinkte soner i deltaet.

De høyere områdene i den første sonen er kjent som «Baers hauger», oppkalt etter forsker Karl Ernst von Baer som arbeidet i denne regionen. Disse haugene er lineære rygger av leirholdig sand, som varierer fra 5 til 22 meter i høyde, og som i gjennomsnitt er omtrent 8 meter høye. De er mellom 0,4 og 10 kilometer lange. Mellom Baers hauger er forsenkninger som fylles med vann og blir til enten fersk- eller saltvannsholdige bukter; høyden fra bunnen av en forsenkning til toppen av dens nabohaug varierer fra 10 til 15 meter. Disse forsenkningene, kalt ilmener (til russisk via finsk, «liten innsjø», som i Russlands innsjø Ilmen), pleide å være en del av det tidlige, veldig dype elvedeltaet, men ble gradvis skilt fra det. På grunn av deres isolasjon fra ferskvannet i Volga, blir de stadig mer saltholdige. Sammen danner de et stort (mer enn 300 km²) og ekstremt mangfoldig område som, på grunn av de varierende gradene av fuktighet og salinisering, huser et vell av flora og fauna. Opprinnelsen til disse haugene og ilmener blir fortsatt diskutert: den tidligere teorien om at de ble dannet av eoliske prosesser er nå diskreditert; nå antas de å ha oppstått enten under vann eller gjennom elvestrømning.

Den andre sonen, i selve deltaet, har generelt svært lite relieff (vanligvis mindre enn en meter), og er stedet for aktive og tidligere vannkanaler, små sanddyner og algeflater.

Den tredje sonen består av en bred plattform som strekker seg opp til 60 kilometer ut i havet, og er den undersjøiske delen av deltaet.

Naturvern, flora og fauna

Volgadeltaet, hvorav en stor andel er vernet, er et viktig stoppested for trekkfugler på vei sørover og også et viktig gjenværende habitat for en rekke andre dyrearter som for eksempel støren, hvis fangst er strengt regulert i området. Ulovlig størfiske (til kaviarhandelen) og vannforurensning har svekket bestanden sterkt.

Fuglefauna

I deltaet og omlandet finnes det en stor konsentrasjon av en rekke fuglearter: sangsvane, knoppsvane, skarver, gråhegre, natthegre, egretthegre, silkehegre, purpurhegre, skjestork, bronseibis, dvergrørdrum, krøllpelikan, dvergtrappe, vadefugler, pungmeis, skjeggmeis, bietere, flamingoer, steppemåke, rustand, rødhodeand, hvitøyeand, knekkand, lappfiskand, aftenfalk, terner, havørn, fiskeørn og mange flere.

Fiskefauna

Volgadeltaet, sammen med Donaudeltaet og de 230 ferskvannsfiskearter som finnes der, er et av områdene i Sentral-Asia og Europa med mest fisk. I de nedre delene av Volga mellom Volgograd og Astrakhan finnes en av de største forekomstene av karpe, med en gjennomsnittsvekt på 12 kilo, og som kan veie opptil 35 kilo her. Veksten favoriseres av de høye vanntemperaturene om sommeren (opptil 26–28°C og lufttemperaturer på 50°C), mange muslingbanker og store oversvømmede strandsoner, som gir karpen en stor mengde mat. Det finnes også andre arter som sølvkarpe, brasme, mort og flire. Rovfisken i Volga domineres av gjedde, asp, volgagjørs og malle, som kan veie opptil 100 kilo.

Flora

Volgadeltaet danner en naturlig oase mellom Det kaspiske hav og halvørkenene i Den kaspiske depresjonenen, med sanddyner som noen ganger når like ned til kysten. Både nordboreal og middelhavsvegetasjon finnes i deltaet. I tillegg til et stort antall vannplanter som takrør, hvit nøkkerose, gul nøkkerose, lotusblomster, vannkastanjer og sjøgull, er det omfattende alluvial skog i strandsonen. På grunn av de stadige oversvømmelsene finnes det store mengder drivved i kanalene.

Eksterne lenker

• (en) Volga Delta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons