Waldemar Løvendal
| Waldemar Løvendal | |||
|---|---|---|---|
 malt av Peter Schenk den eldre | |||
| Født | 25. sep. 1660[1][2] | ||
| Død | 24. juni 1740[1][2] (79 år) Dresden[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Dorothea von Brockdorff (1687–1706)[4] Benedicte Margrethe Løvendal (1709–1740) | ||
| Far | Ulrik Frederik Gyldenløve | ||
| Mor | Sophie Urne | ||
| Søsken | Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig Carl Løvendal | ||
| Barn | Ulrich Friedrich Løvendal Hedevig baronesse Løvendal Waldemar von Löwendahl | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Nikolaikirche (Lauchhammer) | ||
| Utmerkelser | Den hvite ørns orden | ||
Ulrik Frederik Valdemar Løvendal, også Woldemar Freiherr von Löwendal (født 25. september 1660, død 24. juni 1740 i Dresden) var dansk-tysk adelsmann, offiser og stattholder.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av stattholder, greve og kongesønn Ulrik Frederik Gyldenløve og Sophie Jørgensdatter Urne, og var i ungdommen i hollandsk militærtjeneste sammen med tvillingbroren Carl. Fra 1683 kom han i dansk-norsk tjeneste, som oberstløytnant i Norge. Han var 1705-10 i tjeneste hos slektningen Friedrich August I av Sachsen, som kammerpresident og overbergverksdirektør. I perioden 1710-1712 var han igjen i Danmark-Norge, som øverstbefalende general og stattholder i Norge. Han mottok Elefantordenen i 1711, men avsluttet likevel sin tjeneste for kong Frederik IV i 1712 til fordel for stilling som overhoffmarskalk hos Friedrich August.
Ligesom Faderen maatte han fra Barndommen af undvære en sund og regelmæssig Opdragelse i et Forældrehjem, hans Nationalitet har været noget ubestemt (hans egentlige Sprog var tysk), og han blev ogsaa, ligesom hans Søn Marskallen efter ham, en noget æventyrlig Existens uden fast Rod i noget Folk eller Samfund.
Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]
Under oppholdet i Holsten oppnådde han anerkjennelse som «ægte Adelkonebarn» og i 1687 giftet han seg med Dorothea Margrethe Brockdorff (1672–1706). Med henne fikk han barna:
- Ulrich Friedrich Løvendal (22. juli 1694 – 12. juli 1754 i Paris), dekan for Kollegiatkirken i Paris (1753)[6]
- Hedevig Løvendal (28. august 1695 – 22. april 1728), gift med Carl Friedrich Baron von Schmettau til Holdorf. Hun ble mor til riksgreve og kommanderende general i Norge Waldemar Hermann von Schmettau (1719-1785)[7]
- Ulrich Friedrich Waldemar Løvendahl, guvernør i Estland, marskalk av Frankrike (6. april 1700 i Bothkamp – 27. mai 1755 i Paris), gift 1722 med Theodora Eugenie von Schmettau (1705–1768)[8]
I 1709 giftet Løvendal seg igjen med Benedicte Margrethe Caisdatter von Rantzau (1683–1776).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 240[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Danmarks Adels Aarbog[Hentet fra Wikidata]
- ^ sitert fra runeberg.org
- ^ «Friherre Ulrich Friedrich Løvendal, Skeel & KannegaardGenealogy». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 2. januar 2013.
- ^ Schmettow, Herman Valdemar, Dansk biografisk Lexikon
- ^ Løvendal, Ulrik Frederik Valdemar, Dansk biografisk Lexikon
| Forgjenger: Johan Vibe som visestattholder |
Stattholder i Norge |
Etterfølger: Claus Henrik Vieregg som visestattholder |
| Forgjenger: Hans Ernst von Tritzschler |
Kommanderende general i Norge (fung.) (1710–1710)
|
Etterfølger: Caspar Herman Hausmann (fung.) |