Alf R. Bjercke
| Alf R. Bjercke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. mai 1921 Oslo | ||
| Død | 9. des. 2011[1] (90 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende, idrettsleder | ||
| Parti | Høyre Fremskrittspartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen | ||
Alf Richard Bjercke (født 30. mai 1921 i Oslo, død 9. desember 2011 samme sted[2]) var en norsk forretningsmann, generalkonsul og idrettsleder.
Militæret[rediger | rediger kilde]
Under den andre verdenskrig, etter utdanning ved Little Norway i Canada, tjenestegjorde han som flyskrogmekaniker ved 332 (Norwegian) Squadron i England. Fra april 1943 var han med på opprettelsen av 333 (N) Squadrons B-flight med Mosquito-fly, senere var han sersjant på Stockholmsruten på Leuchars, ansvarlig for fire Lockheed C-60A, deretter etterretningsoffiser ved FO2 i London til hjemkomsten 15. mai 1945.
Etter krigen fikk Bjercke i oppdrag å redde det tyske luftvernartilleriets kanoner fra destruksjon. Han ble løytnant 1. juli samme år, var igjen i tjeneste 1948/49, gikk Skyteskolen i Stavern og tjente som etterretning- og sikkerhetssjef i Luftvernartilleriet. Noe senere ble han medlem av Luftforsvarets lønte vernepliktige korps, der han var E-sjef på Bodø flystasjon og deretter major og Senior Int.Officer i Reitan, NATOs nordkommando.
Malerfirmaet[rediger | rediger kilde]
I 1950 ble Bjercke medeier i familiefirmaet Alf Bjercke A/S som hans farfar Alf Bjercke grunnla. Der var han også administrerende direktør fra 1950 til firmaet sammen med Jotun Odd Gleditsch, Fleicher i Bergen og Denofa-Lilleborg dannet storfusjonen som ble gitt navnet Jotun i 1972. Han var formann i styret i Nydalens Compagnie og styremedlem i en rekke andre firmaer. Ble kalt «Norges første Business Angel» som fødselshjelper for en rekke gründerfirmaer. Han stiftet bl.a. Imsdalen kildevann (Norske Vannkilder as).
Politikk[rediger | rediger kilde]
Bjercke var politisk interessert. Foran stortingsvalget 1969 forsøkte han å bli nominert som kandidat for Oslo Høyre, men tapte med stemmetallene 63–218 for den sittende representanten, professor Erling Petersen.[3] Den 8. april 1973 var Bjercke med på stiftelsesmøtet i Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Han var blant de første, kjente personene som knyttet seg til partiet.[4] Han gikk nokså raskt tilbake til Høyre. Han var medlem av Oslo Høyres hovedstyre 1974–1976, men tapte voteringen over formannsvervet mot Jan P. Syse.[5] Etter at Siv Jensen ble leder i Fremskrittspartiet, etterfølgeren til Anders Langes Parti, meldte Bjercke seg inn i partiet igjen.[6]
Idrettsmann[rediger | rediger kilde]
Bjercke var ivrig veteranidrettsmann og deltok i slegge, diskos og kule i en rekke internasjonale mesterskap, og er to ganger Norgesmester i sleggekast. Han var formann i Norges Friidrettsforbund 1969–72, medlem av Olympiakomiteen og leder ved de Olympiske Leker i München 1972. Han var også viseformann i Østlandets Skoleskib (Christian Radich) og formann i hovedkomiteen for STA-regattaen fra Færder til Lisboa og satt i flere år i Sail Training Ass. styre. Han sto for redningen av den sunkne hjuldamperen DS «Skibladner» og ble eierselskapets styreformann i flere år.
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
Bjercke var fra 1963 til 1993 honorær konsul og generalkonsul for Tunisia. I 1968 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han hadde også kommandørtegnet for den tunisiske Republikkens orden og offiserstegnet av Etiopias stjerneorden, foruten en rekke kampanjemedaljer, Deltakermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje og Idrettsmerket i gull, statuetten, kruset og hedersprisen.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Birgit Brambani (1898–1970) og grosserer Richard Bjercke (1880–1966). Moren var sønnedatter av industrimannen Donato Brambani (1834–1906).
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Back-up av et rikt liv (Bjercke, 2001)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Alf R. Bjercke er død - Aftenposten», besøkt 13. februar 2013[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Alf R. Bjercke er død», Aftenposten 10. desember 2011, besøkt 10. desember 2011
- ^ «Mobilisering for Erling Petersen innen Oslo Høyre. Unge Høyre anbefalte Bjercke». Arbeiderbladet: 5. 21. februar 1969.
- ^ Worm-Müller, Dag (9. april 1973). «Anders Lange, Bjarne Stendahl og Alf R. Bjercke danner parti : Til kamp mot «samfunns-gutta»». VG: 12.
- ^ Talen, Bjørn (21. januar 1974). «Følger hovedpartiet etter? Sving til høyre i Oslo Høyre». VG: 3.
- ^ Hansen, Lars Ditlev (1. august 2008). «Norske forbilder». A-magasinet. Besøkt 8. januar 2019.