Billericay
| Billericay | |||
|---|---|---|---|
 Billericay High Street og kirken St Mary Magdalen | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Distrikt | Basildon | ||
| Admin. grevskap | Essex | ||
| Seremon. grevskap | Essex | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | CM11 | ||
| Retningsnummer | 01277 | ||
| Befolkning | 27 998 (2011) | ||
 Billericay 51°37′41″N 0°25′06″Ø | |||
Billericay er en by og verdslig sogn i distriktet (borough) Basildon i Essex. Den er lokalisert innenfor Londonbassenget og en betydelig andel av innbyggerne pendler til London, og sentrale London ligger rundt 45 km øst. Billericay har tre videregående skoler og en rekke åpne områder og grøntanlegg. Selve området har antagelig vært bosatt siden bronsealderen. I henhold til folketellingen av 2011 bor det 27 998 innbyggere i byen.[1]
Etymologi[rediger | rediger kilde]
De fleste engelske stedsnavn kan bli fastslått med en rimelig grad av pålitelighet, men Billericay (tidligere Billerica) er et velkjent unntak.
Byen ble opprettet en gang på 1200-tallet og de første opptegnelser som nevner Byllyrica er fra 1291. Byen var en av mange opprettet i denne perioden og ble etablert i et allerede tett befolket landbruksområde. Byen Billericay ble grunnlagt innenfor herskapeiendommen og sognet til Great Burstead. Det er flere forsøk på forslag til stedsnavnets betydning:
- Villa Erica (Heather Villa), noe som antyder en romersk-britisk opprinnelse.
- Bellerīca, et ord fra middelalderlatin med meningen «fargerihus».[2]
- Billers, et tradisjonelt navn for engelskkarse, noe Bilbrooks i Somerset og Staffordshire er navngitt etter. Engelskkarse, akvatisk, flerårig urteplante, ble dyrket i Billericay på 1900-tallet.
- Bellocastrum, en forslag fra fortidsminnegranskeren John Leland fra Tudortiden, og at Billerica var en forvanskning av det latinske navnet, som betyr «lys borg».[3]
Historie[rediger | rediger kilde]
I Norsey Wood utenfor byen finner man gravhauger fra bronsealderen og jernalderen, og det er også andre spor etter bosetninger fra disse periodene. Man har også funnet spor etter en romersk bosetning, og det kan ha vært en mindre festning for en romersk kavaleriavdeling ved Blunts Wall.
Sakserne slo seg ikke ned i Billericay, men i Great Burstead omkring tre km sør for byen. I Domesday Book (1086) er byen ikke nevnt, og sognekirken lå i Great Burstead. Først i 1291 finner man navnet Byllyrica i et dokument.
I det 1200- og 1300-tallet gikk en av pilegrimsrutene til Canterbury gjennom Billericay. Det er sannsynlig at en del valgte å overnatte der, ettersom de ved Tilbury måtte krysse Themsen og dermed trengte å vente dersom det var blitt kveld. Dette kan være forklaringen på at et siden middelalderen har vært et uforholdsmessig stort antall vertshus i byen.
Den 28. juni 1381 stod den siste konfrontasjonen under bondeopprøret i Norsey Wood. Rikard IIs menn beseiret opprørere fra Essex, og drepte omkring 500 av dem.
Noe senere ble byen påvirket av Wycliffe-predikanter. Fire personer fra Billericay (Thomas Watts, Joan Hornes, Elizabeth Thackwell og Margaret Ellis) ble henrettet ved brenning for sin tilknytning til reformbevegelsen. Senere, under den marianske forfølgelse, ble protestantene Joan Potter og James Harris brent i byen.
Et av pilegrimsfedrenes møter før de la ut i «Mayflower» skal ha funnet sted i Billericay. Dette har satt sine spor i navn på steder og institusjoner; blant annet heter Sunnymede Schools hus Mayflower, Pilgrim, Chantry og Martin (etter Christopher Martin). Fire personer fra Billericay var med på skipet, blant annet Christopher Martin. Han og hans hustru døde sammen med Solomon Prowe og John Langemore kort tid etter ankomsten ved Cape Cod i Massachusetts. Senere skulle flere følge i deres fotspor, og i 1655 ble byen Billerica grunnlagt i Massachusetts til minne om byens første utvandrere.
I georgiansk tid ble det bygget mange mange nye hus i Billericay, og flere gode eksempler på georgiansk arkitektur er bevart. Et av de mest kjente er Burghsted Lodge i High Street, som nå huser det offentlige biblioteket. I 1840 ble Union Workhouse reist for å implementere fattigloven. Deler av bygningen ble senere innlemmet i St. Andrews hospital. Sykehuset er nå nedlagt, og flere av bygningene er konvertert til boliger.
Jernbanen kom til Billericay i 1889, i form av en stasjon på Great Eastern Main Line mellom London og Southend-on-Sea.
I 1916, under den første verdenskrig, ble en zeppeliner (L32) skutt ned over Billericay. Det brennende vraket holdt på å ramle ned rett i High Street, men traff i stedet et jorde like i nærheten. Det er mulig at denne zeppelineren var identisk med «spøkelseszeppelineren» som hadde svevet over Tonbridge tidligere samme dag.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ ««Town population 2011»». Arkivert fra originalen 3. oktober 2016. Besøkt 7. januar 2016.
- ^ Mills, A.D. (2011): Oxford Dictionary of British Place-Names, Oxford University Press
- ^ The itinerary of John Leland the antiquary Arkivert 2016-03-04, hos Wayback Machine. (PDF)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Billericay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Local Interest in and Around Billericay
- The Billericay Society
- Basildon Heritage
- Basildon Borough History - Billericay
