Elektrofon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Telharmonium, Thaddeus Cahill 1897
Trautonium, 1928

En elektrofon er et musikkinstrument der lyden primært produseres av en elektrisk drevet oscillator. Det elektriske signalet som danner tonen kan være generert mekanisk (som på et el-piano) eller gjennom elektronisk programmering (som på en synthesizer). Den regnes som en av fem hovedkategorier i Hornbostel-Sachs-systemet for klassifisering av musikkinstrumenter[1] (selv om den ikke var med da systemet ble publisert i 1914).

Ethvert instrument som lager lyd utelukkende ved hjelp av elektriske midler er en elektrofon, men begrepet ble opprinnelig ikke brukt om instrumenter hvor elektrisitet bare ble brukt for å forsterke lyd laget på konvensjonelt vis (så den elektriske gitaren ville for eksempel bli klassifisert som en kordofon og ikke elektrofon). I dagens klassifisering tilhører disse instrumentene gruppe 51.[1]

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Hornbostel-Sachs system for klassifisering av musikkinstrumenter deler inn elektrofoner i følgende klasser, avhengig av hvordan lyd blir produsert:[1]

Eksempler på elektrofoner:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Revision of the Hornbostel-Sachs Classification of Musical Instruments by the MIMO Consortium» (PDF) (engelsk). Musical Instrument Museums Online. 8. juli 2011. s. 21–24. Besøkt 19. november 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  Hornbostel-Sachs system for klassifisering av musikkinstrumenter  

Idiofon | Membranofon | Kordofon | Aerofon | Elektrofon

Liste over musikkinstrumenter etter Hornbostel-Sachs-nummer