Friedrich Hünermann
| Friedrich Hünermann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. aug. 1886 Erkrath | ||
| Død | 14. feb. 1969 (82 år) Aachen | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, katolsk prest (1909–), dommer, katolsk teolog, katolsk biskop (1939–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Friedrich Peter Hünermann (født 24. august 1886 i Erkrath i keiserdømmet Tyskland; død 14. februar 1969 i Aachen) iVest-Tyskland var en katolsk teolog og hjelpebiskop i bispedømmet Aachen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 5. september 1909 ble Hünermann presteviet for erkebispedømmet Köln. I 1913 ble han promovert til teologisk doktorgrad i Bonn med en dissertasjon om Die Bußlehre des heiligen Augustinus. I Bonn underviste Hünermann senere dom professor for dogmatikk og dogmehistorie. I 1937 ble Hünermann officialis i bispedømmet Aachen.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Den 3. desember 1938 utnevnte pave Pius XI ham til titulærbiskop av Ostracine og til hjelpebiskop i Aachen. Han ble bispeviet av Aachens kapitularvikar, hjelpebiskop Hermann Joseph Sträter, den 5. februar 1939 i Aachenkatedralen. Medkonsekrerende var hjelpebiskopene Wilhelm Stockums (Köln) og Heinrich Roleff (Münster).
Friedrich Hünermann deltok i andre sesjon av Andre vatikankonsil.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Die Bußlehre des heiligen Augustinus (Diss.), Forschungen zur christlichen Literatur- und Dogmengeschichte, Bd. 12, Heft 1, Paderborn 1914
- (als Herausgeber): Gasparo Contarini: Gegenreformatorische „Schriften“ (1530c.-1542), Münster 1923
- Wesen und Notwendigkeit der aktuellen Grade nach dem Konzil von Trient, Forschungen zur christlichen Literatur- und Dogmengeschichte, Bd. 15, Heft 4, Paderborn 1926
- Busse und Bussdisziplin im christlichen Altertum, Düsseldorf 1927
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
- Kardinal Francesco Serra Cassano (1783-1850) *1817
- Erkebiskop Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg (1768-1842) *1819
- Kardinal Johannes von Geissel (1796-1864) *1837
- Biskop Eduard Jakob Wedekin (1796-1870) *1849
- Kardinal Paul Ludolf Melchers (1813-1895) *1858
- Kardinal Philipp Krementz (1819-1899) *1868
- Kardinal Anton Hubert Fischer (1840-1912) *1889
- Kardinal Karl Joseph Schulte (1871-1941) *1910
- Biskop Hermann Joseph Sträter (1866-1943) *1922
- Biskop Friedrich Hünermann (1886-1969) *1939[1]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dieter Wynands: Kleine Geschichte des Bistums Aachen. Bischöfe, Weihbischöfe, Generalvikare. Einhard, Aachen 2012, ISBN 978-3-936342-96-3