Giovanni Urbani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giovanni Urbani
Født26. mars 1900[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Venezia
Død17. sep. 1969[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Venezia
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1922–), katolsk biskop (1946–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1958–)
  • patriark av Venezia (1958–1969)
  • titulærbiskop (1946–)
  • katolsk erkebiskop
  • titulær erkebiskop (1948–)
  • bishop of Verona (1955–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia (19461969)
Kongedømmet Italia (19001946)
GravlagtMarkuskirken
Våpenskjold
Giovanni Urbanis våpenskjold

Giovanni Urbani (født 26. mars 1900 i Venezia i Italia, død 17. september 1969 i Venezia) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var patriark av Venezia 1958–1969. Både hans forgjenger og hans etterfølger som patriark ble valgt til paver.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Urbani studerte katolsk teologi og filosofi ved Universitetet i Venezia. Han ble presteviet 24. september 1922, og var sjelesørger i Venezia til 1945. Han underviste også ved det patriarkale presteseminar.

Etter andre verdenskrig ble han del av kommisjonen for rekonstruksjon og reparasjon av skadede kirkelige bygninger. I 1946 overtok Urbani oppgaven som sekretær for den italienske Azione Cattolica nasjonale råd.

Biskop[rediger | rediger kilde]

I 1946 ble han utnevnt til titularbiskop av Axomis og til hjelpebiskop i Venezia. Kardinal Adeodato Giovanni Piazza bispeviet ham den 8. desember 1946; medkonsekrantene var Giovanni Jeremich, hjelpebiskop i Venezia, og Carlo Zinato, biskop av Vicenza. Den 27. november 1948 ble han titularerkebiskop av Sardes. I 1955 ble Urbani biskop av Verona med personlig tittel som erkebiskop.

Patriark, kardinal[rediger | rediger kilde]

I november 1958 ble han utnevnt til patriark av Venezia, av pave Johannes XXIII, som selv hadde vært patriark der frem til han ble valgt til pave i 1958. Han ble samme år kreert til kardinal, med Santa Prisca som tittelkirke (i 1962 overført til San Marco), og deltok under nnet Vatikankonsil 1962–1965. Der tilhørte han konsilets koordineringskommisjon.[5]

Han deltok ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI (kardinal Montini). Han ble selv ansett å være papabile den gang.[trenger referanse] Under konklavet fikk han stanset kardinal Giovanni Battista Montini som var i ferd med å be kardinaler om ikke å vurdere seg selv for slik å unngå at pavevalget skulle ble låst eller trekke i langdrag.[6]

Tidsskriftet Time klarte å gjøre ham kjent for noe annet, for litt senere i 1964 forbød han bvenezianske prester og nonner å besøke Veneziabiennalen på grunn av den nakenhet i utstillingene fremviste.[7]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Giovanni Kardinal Urbani, Munzinger IBA 00000008601, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1520, besøkt 12. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 6810854, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Peter Walter. Urbani. Freiburg: Herder. s. 276. 
  6. ^ Pham, John-Peter. "Heirs of the Fisherman: Behind the Scenes of Papal Death and Succession". Oxford University Press, 2007
  7. ^ TIME Magazine. Pop Goes the Biennale Arkivert 23. august 2013 hos Wayback Machine. 2. juli 1964
  8. ^ www.catholic-hierarchy.org burbani, lest 1. november 2020

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Angelo Giuseppe Roncalli 
Patriark av Venezia
Etterfølger:
 Albino Luciani 
Forgjenger:
 Girolamo Cardinale 
Erkebiskop av Verona
Etterfølger:
 Giuseppe Carraro