Hedevig Ulfeldt
Hedevig Ulfeldt, grevinne av Slesvig-Holsten (Hedevig Christiansdatter; født 15. juli 1626 på Haderslevhus, død 5. oktober 1678 i Christianstad) var datter av Christian IV og hans frille Kirsten Munk. Hedevig var tvillingsøster til Christiane Sehested. Hedevig og Leonora Christina var de eneste av barna som var til stede ved sin far Christian IVs død på Rosenborg slott 28. februar 1648.
Ulykkelig ekteskap[rediger | rediger kilde]
Hedevig ble i store deler av barndommen oppfostret hos mormoren Ellen Marsvin. Hun giftet seg samme dag som sin tvillingsøster, på Københavns slott den 6. november 1642 med daværende lensherre i Christianstad, Ebbe Ulfeldt (ingen slektning av svogeren Corfitz Ulfeldt). Da Frederik III i 1651 tok for seg «svigersønnpartiet» (dvs. Christian IVs svigersønner), mistet Ebbe lenet sitt, Bornholm, som han hadde vanstyrt. Ebbe gikk da over til svenskene og ble statsråd i Stockholm.[3]
Ekteskapet var særdeles ulykkelig, og under oppholdet i Sverige kom partene på fullstendig krigsfot. Han var brutal og hensynsløs, og hun endte opp med å hate ham – «det forbandede creatur».[4] I oktober 1655 holdt hun ikke ut lenger, og flyktet sammen med en formodet elsker til søsteren Leonora Christine, som på det tidspunkt oppholdt seg på slottet Barth i Pommern. Herfra reiste hun siden videre til sin mor på Boller ved Hjørring i Jylland, og hun var også til stede ved hennes begravelse i Odense i 1658.
Fattigdom[rediger | rediger kilde]
Etter morens død arvet Hedevig Tåsinge med Valdemars slott, men mottok først godset etter freden i 1660. Her bodde hun fra 1661–64 i ytterste fattigdom, og måtte pantsette eiendommen stykke for stykke til mannen - og sine egne kreditorer. Fra april 1664 oppholdt hun seg mest på Ulfeldts gård Råbelev i Skåne. Her mottok hun sommeren 1666 Leonora Christines to døtre Ellen Christine og Leonora Sophie Ulfeldt.[5]
Alle Kirsten Munks barn var vanskelige; Hedevig var den eneste som utviste noen varme og empati. Hun tok til seg søsterens to døtre mens søsteren satt fengslet i Blåtårn; hun var den eneste i søskenflokken som prøvde å hjelpe Leonora Christine, skrev brev til henne og fikk dem smuglet inn i fengselet.[6]
Etter Frederik IIIs død i 1670 reiste Hedevig til København for å få sin søster løslatt. Hedevig Ulfeldt døde den 5. oktober 1678, og ble begravet i Trefoldighetskirken i Christianstad. På Ovesholm, Ebbe Ulfeldts tidligere gård ved Kristianstad, henger et portrett av henne utført av Abraham Wuchters omkring 1670.[7] Bildet viser en standsmessig kledt kvinne med hermelin, perlekjede og en liten hatt. Uttrykket er tenksomt og alvorlig.
Hedevig og Ebbe etterlot seg tre døtre:[8]
- Anna Catharine (1646–78), gift med general Carl Gustaf Skytte til Sinclairsholm
- Christine (1653–1717), gift med Carl Gustaf Bonde til Stensholm
- Sophie Marie (1660–1706), gift med Johan Hållfast (Halfast) Ridderschantz
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00009627, oppført som Countess Hedevig af Slesvig og Holsten[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Hedevig, Dansk Biografisk Leksikon-ID Hedevig_-_grevinde[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bodil Wamberg: Christian IV: En mand under indflydelse, Gads forlag, 1993, ISBN 978-87-12025634
- ^ Hartmann, Godfred: Kongens børn, Gyldendal, 1981
- ^ Leonora Christine: Jammers Minde (s. 69), hentet fra Wayback Machine
- ^ Bodil Wamberg: Christian IV: En mand under indflydelse
- ^ «Abraham Wuchters», Kunstindeks Danmark
- ^ Johnsson, Pehr: Boken om Ovesholm, Ungdomsstjärnans Förlag, 1924