Sophie Elisabeth Pentz
| Sophie Elisabeth Pentz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. sep. 1619[1] Skanderborg | ||
| Død | 29. apr. 1657[1] (37 år) | ||
| Ektefelle | Christian von Pentz | ||
| Far | Christian IV av Danmark og Norge | ||
| Mor | Kirsten Munk | ||
| Søsken | 13 oppføringer
Frederik III av Danmark og Norge
Valdemar Christian Ulrik, prins av Danmark Christian prins av Danmark Ulrik Christian Gyldenløve Hans Ulrik Gyldenløve Elisabeth Augusta Christiansdatter Hedevig Ulfeldt Dorothea Elisabeth Christiansdatter Christiane Sehested Leonora Christina Ulfeldt Elisabeth Sofie Gyldenløve Anne Cathrine Christiansdatter | ||
| Barn | Armgaard Agnes von Pentz[2] | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Sophie Elisabeth Pentz (Sophie Elisabeth Christiansdatter; født 20. september 1619 på Skanderborg slott, død 29. april 1657) var datter av Christian IV og hans frille Kirsten Munk.
Sophie Elisabeth ble oppfostret hos mormoren Ellen Marsvin tidlig i barndommen; men i årene 1627-29[3] var hun sammen med to av sine søsken, Leonora Christina og Valdemar Christian, plassert hos kongens søsterdatter Sophie Hedvig av Braunschweig-Wolfenbüttel[4] - datter av Christian IVs eldste søster prinsesse Elisabeth (1573-1626) - var gift med stattholderen i Friesland, grev Ernst Casimir av Nassau-Dietz (1573-1632).[5] Barna fikk ikke med seg stort annet enn det de gikk og stod i, siden Christian IV påpekte at denne reisen var ham «til stor bekostning», en utgift han gjerne ville vært foruten. Sophie Hedvig skrev siden til Kirsten Munk at hun forventet 2.000 daler som godtgjørelse for sine utgifter til barnas behov.[6]
Alle Kirsten Munks barn var vanskelige, men Sophie regnes som verst. I løpet av få år hadde hun på det nærmeste knekket ektefellen sin, Christian von Pentz. En gang forlot han ikke soverommet kjapt nok. Da grep Sophie en pistol og skjøt etter ham «så det raslet». Han kunne i hennes øyne aldri gjøre noe riktig, og til sist gikk han rundt med en død kattunge i en snor rundt halsen og hevdet at det var hans elefantorden.[7]
Kirsten Munk ser likevel ut til å ha foretrukket denne datteren, og det var Sophies opphold hos sin mor på Boller herregård ved Hjørring i 1646 Christian IV ble så arg over. I 1951 ble Sophie enke og holdt seg deretter inne med søsteren Leonora Christina og hennes mann, landsforræderen Corfitz Ulfeldt. Hun bodde hos dem på Barth slott i Pommern i årevis, men i desember 1656 kom hun tilbake til Danmark og bosatte seg på sin mors eiendommer, slik at det var på Boller herregård hun døde.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Sophie Elisabeth, Dansk Biografisk Leksikon-ID Sophie_Elisabeth[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bøggild-Andersen, C. O.: «Sophie Elisabeth» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 7. mai 2024 fra [1]
- ^ «Sophie Hedwig», deutscheBiographie.de
- ^ «Nassau-Diez, Ernst Casimir», Hessische Biographie
- ^ Bodil Wamberg: Christian IV: En mand under indflydelse, Gads forlag, 1993, ISBN 978-87-12025634
- ^ Bodil Wamberg: Christian IV: En mand under indflydelse
- ^ Bøggild-Andersen, C. O.: «Sophie Elisabeth» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 7. mai 2024 fra [2]