Helgard Mahrdt

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helgard Mahrdt
Født25. feb. 1953Rediger på Wikidata (71 år)
BeskjeftigelseLitteraturkritiker, filosof Rediger på Wikidata

Helgard Mahrdt (født 25. februar 1953) er en tyskfødt norsk litteraturviter og filosof. Hun ble statsstipendiat i 2009.

Mahrdt er cand.philol. med fagene tysk litteratur, statsvitenskap og filosofi fra Georg-August-Universität 1978, dr.art. i tysk litteratur fra Universitetet i Tromsø 1996 og cand.philol. i filosofi fra Universitetet i Oslo 2005. Hun var postdoktor ved Universitetet i Oslo (1999–2002), forsker II ved Danmarks humanistisk forskningssenter, Universitetet i København 2003, gjesteprofessor ved Universitetet i Ljubljana 2007, gjesteforsker ved sentre for Gender Research, University of Oslo (2020-)

Mahrdt er spesialist på Hannah Arendt. Hun har også skrevet om Ingeborg Bachmann, Christa Wolf, Hermann Broch, Walter Benjamin og Herta Müller.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

  • 1996: “’Society is The Biggest Murder Scene of All’: On the Private and Public Sphere in Ingeborg Bachmann’s Prose”, in: Women in German Yearbook 12.
  • 1998: Öffentlichkeit, ‘Gender’ und Moral. Von der Aufklärung zu Ingeborg Bachmann. Göttingen Vandenhoeck & Ruprecht (reworked dissertation).
  • 2000 „Rahel Varnhagen – eine jüdische Rebellin der Romantik“, in: Osloer Beiträge zur Germanistik 28, hg. v. Kurt Schöndorf u.a., Frankfurt, Berlin, Bern.
  • 2001: “The Angel of History is looking back“. Hannah Arendts Werk unter politischem, ästhetischem und historischem Aspekt. (Bernd Neumann, Helgard Mahrdt, Martin Frank), Würzburg: Königshausen & Neumann.
  • 2003: „Die Ballade der Zerline ist eine der größten Liebesgeschichten, die ich kenne, und mir persönlich vielleicht die liebste“: Hannah Arendt und Hermann Broch, in: Michael Kessler (Hg.): Hermann Broch. Neue Studien. Tübingen: Stauffenburg-Verlag.
  • 2005: «Introduction to the Arendt-Kazin correspondence», in: Samtiden 1/2005.
  • 2005: ”Tribal Nationalism vs. Political Organization of Citizens,” in: Telos Quarterly Journal of Critical Thought (Fall 2005), Number 132.
  • 2007: „Phronēsis bei Aristoteles und bei Hannah Arendt. Von der Sorge um das Leben und das Selbst zur Sorge um die Welt”, in: Deutsche Zeitschrift für Philosophie 55/ 4.
  • 2010: „Denken und Schreiben ─ ‚Ansiedlungsversuche’ in der Welt: Ingeborg Bachmann und Hannah Arendt”, in: Neva Slibar (Hg.): Ingeborg Bachmann weiter lesen und weiter schreiben. Ljubljana: Slovenske germanisticne studije = Slowenische germanistische Studien 5.
  • 2011: Redaktør (sammen med Lene Auestad) for boken Handling, frihet, humanitet – møter med Hannah Arendt (Tapir forlag, 2011).
  • 2011: „Hannah Arendt – Alfred Kazin“, in: Arendt Handbuch. Leben- Werk- Wirkung, hg. v. Wolfgang Heuer/Bernd Heiter/Stefanie Rosenmüller, Verlag J. B. Metzler 2011, ISBN 978-3-476-02255-4
  • 2012: Redaktør (sammen med Sissel Lægreid) for boken Diktning og diktatur: Herta Müllers forfatterskap (Tiden forlag 2012); boken ble utgitt på tysk i 2013 som Dichtung und Diktatur : die Schriftstellerin Herta Müller (Königshausen & Neumann).
  • 2012: «Hannah Arendt: Self-disclosure, Worldliness and Plurality» in: Journal of the British Society for Phenomenology i 2012
  • 2012: «Hannah Arendt - politisk dannelse og reflekterende dømmekraft», in: Norsk Filosofisk Tidsskrift 2012
  • 2014: «Hannah Arendt, intellektuelle og totalitarisme» in: Intellektuelle og det totalitære. Pervertert idealisme? (Hagtvedt, Sørensen og Brandal, red.) Dreyer forlag. ISBN 9788282651011
  • 2015: «Å tenke om det uforutsigbare med Hannah Arendt» in: boken Pedagogikk for det uforutsette
  • 2015: «Refugees and Europe: a dilemma or a turning point?” in: tidsskriftet Studier i Pædagogisk filosofi
  • 2016: «Ansvar, autoritet og frihet» in: Pedagogiske fenomener
  • 2016: «Hannah Arendt as a Refugee» in: tidsskriftet Modern Times [1]
  • 2017: «Rethinking our refugee crisis with Hannah Arendt» in: Amor Mundi– Actuality a Reception of Hannah Arendt’s Work, Estudos Ibero-Americanos, vol. 43, n. 3,  535–547
  • 2017: Forord i utgivelsen Makt og vold.: tre Essay av Hannah Arendt, nr. 70 i serien av Cappelens Upopulære skrifter, Oslo: Cappelen Damm Akademisk,  7–31
  • 2018: «Hannah Arendt and the Notion of Plurality» in: Filosofisk supplement, 2: "Pluralisme",  22–28[2]
  • 2019: «The Joy of Thinking», Filosofisk supplement (3-4), s. 9–11; online: arendt-19-forord-Mahrdt.pdf (filosofisksupplement.no)
  • 2020: «Neoliberaler Wandel: Autorität, Freiheit und Erziehung» in: Hannah Arendt: Lektüren zur politischen Bildung, (Hgg. von Tonio Öftering Waltraud Meints-Stender, Dirk Lange), VS Verlag, Springer, 125–145
  • 2020: Bokanmeldelse av «Hannah Arendt – Politikk i dystre tider» in: Agora, Journal for metafysisk spekulasjon nr. 3–4, 514–526
  • 2022: «Hannah Arendt om kjærlighet, vennskap og politikk». Norsk filosofisk tidsskrift, vol 57, issue 3-4[3]
  • 2023: "Responding to Wrongdoing", in: Justice, Education, and the World of Today: Philosophical Investigations Investigations (routledge.com)
  • 2023 REVOLUSJONENS ÅND (salongen.no) Hannah Arendt: Om revolusjon, Salongen. Nettidsskrift for filosofi og idehistorie. https://www.salongen.no/anmeldelse/andre[død lenke]verdenskrig/arendt/frihet/173592

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mahrdt, Helgard (26. oktober 2016). «Hannah Arendt as a refugee · MODERN TIMES REVIEW». MODERN TIMES REVIEW (engelsk). Besøkt 2. november 2022. 
  2. ^ Helgard Mahrdt. «Hannah Arendt and the Notion of Plurality». Filosofisk Supplement. Arkivert fra originalen 2. november 2022. Besøkt 2. november 2022. 
  3. ^ Mahrdt, Helgard (12. september 2022). «Hannah Arendt om kjærlighet, vennskap og politikk». Norsk filosofisk tidsskrift. 3-4 (norsk). 57: 169–182. ISSN 0029-1943. doi:10.18261/nft.57.3-4.7. Besøkt 2. november 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Helgard_Mahrdt&oldid=24216538»