Peder Valentin Rosenkilde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peder Valentin Rosenkilde
Født6. aug. 1772[1]Rediger på Wikidata
Stavanger
Død10. juni 1836[1]Rediger på Wikidata (63 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av Dannebrogordenen

Rosenkildehuset i Stavanger

Peder Valentin Rosenkilde (født 6. august 1772 i Stavanger, død 10. juni 1836) var kjøpmann, reder, konsul, stadshauptmann, politiker og utsending til RiksforsamlingenEidsvoll i 1814.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Rosenkilde fikk sin utdannelse i Hamburg. Han overtok handelshuset Rosenkilde etter faren, Børge Rosenkilde. Han var stadskaptein og senere sjef for borgervæpningen i Stavanger, etter Gabriel Schanche Kielland.

I 1812 rev han familiens gamle kjøpmannsgård i Nedre Strandgate for å bygge nytt. Da dagens Rosenkildehus sto ferdig et drøyt år senere, ble det taksert høyere enn selveste Domkirken i Stavanger. Det var datidens største privathus i byen.

Da han reiste til Eidsvoll i 1814 hadde han holdt store deler av Stavangers arbeidsløse befolkning sysselsatt med sin husbygging, noe som igjen medførte både lønningsposer og mat på bordet til de mange Stavanger-beboerne som slet i de økonomisk harde tidene som rådet under Napoleonskrigsårene. I 1815 ble han utnevnt til russisk konsul.

Rosenkilde hadde i første omgang satset på handel med korn og salt, men etter hvert kom hans hovedinteresse til å dreie seg om skipsfart, og han anskaffet en rekke fartøy. Han hadde også skipsverft i Østre Havn.

Riksforsamlingen[rediger | rediger kilde]

Rosenkilde møtte på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 som utsending fra Stavanger by. Han var medlem av Selvstendighetspartiet og er blitt kalt en «bråkende selvstendighetsmann». Han ble innvalgt i Finanskomitéen som skulle vurdere statsfinansene. Sammen med Niels Aall og Wilhelm Frimann Koren Christie var han medlem av deputasjonen som Riksforsamlingen sendte til England for å tale Norges sak.

Han møtte også på Stortinget i 1821 og 1822 og var da medlem av flere komitéer.

I Stavanger var han den første som fikk startet med markering av 17. mai, der han på egen regning fikk skutt salutt på Skansen.

Han ble senere utnevnt til ridder av Dannebrogordenen for sin innsats for fedrelandet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 726[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Ola Aurenes: Rogalendingar og ætter
  • Rosenkilde fra Eidsvoll 1814
  • Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 365 flg.
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]