Slaget ved Matrand
| Slaget ved Matrand | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Krigen med Sverige 1814 | |||||||
 Kampene ved Skotterud | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Norge |  Sverige | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Andreas Samuel Krebs | Karl Pontus Gahn | ||||||
| Tap | |||||||
| 50 døde 64 sårede | 50 døde 126 sårede | ||||||
Slaget ved Matrand var et militært slag 5. august 1814 mellom norske og svenske styrker under den svensk-norske krigen i 1814 ved stedet Matrand i Eidskog. Det var den blodigste trefningen i denne krigen, hvor svenskene hadde omkring 50 falne og 126 sårede, mens det på norsk side var det ca. 50 falne og 64 sårede. Dette var det eneste viktige norske seieren under hele krigen, men det bidro til at Norge oppnådde bedre betingelser ved å tre inn i den egentlig uunngåelige unionen med Sverige. Dette var også siste gang norske militære styrker var i strid med en fremmed invasjonsstyrke, inntil den tyske invasjonen i 1940.
Slaget[rediger | rediger kilde]
De svenske styrkene ledet av generalmajor Karl Pontus Gahn hadde 31. juli krysset grensen mot Norge over Charlottenberg og marsjert nordover mot Kongsvinger, men ble stoppet ved Lier skanse syd for Kongsvinger den 2. august av en norsk styrke under kommando av oberstløytnant Andreas Samuel Krebs, og måtte retirere til Eidskog. Den 4. august rykket Krebs frem fra Lier for å drive svenskene helt ut av landet.
De svenske forpostene ble tidlig om morgenen 5. august drevet tilbake til Matrand, hvor hovedstyrken var. Der holdt svenskene stand en times tid, men måtte til slutt trekke seg tilbake til Skotterud for ikke å bli omringet. En norsk sidekolonne hadde tatt en lang omvei for å falle svenskene i ryggen og angrep dem ved Skotterud. De svenske styrkene på tilbaketog kom dermed under ild fra to kanter og var dessuten i ferd med å slippe opp for ammunisjon. Gahn innså at de måtte bryte gjennom de norske linjene om de skulle unngå å bli fanget. Med bare bajonettene klarte svenskene å bane seg vei og komme seg tilbake til Sverige.
Bauta[rediger | rediger kilde]
Ved Rv 2 ble det i 1914 reist en minnebauta med følgende inskripsjon: 5 august 1814 - 1914 Obers Krebs -1 baj. av Akh Nat Skarpskytteregiment - Søndenfieldske skiløperbataljon - Bat Stang av 2 Trhj inf regt - Eidsvoll/ Nesiske komp av Akh rid Jægercorps . 3 pundig fotbatteri Kjempet her for fedrelandet[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Per Erik Rastad (1982). Kongsvinger festnings historie. Krigsårene 1807–1814. Kongsvinger.