Somalias historie

Almnaratårn fra oldtiden i Somalia

Somalias historie strekker seg fra de eldste tider som viser at det var bosetning i paleolittiske tid, og det er funnet hulemalerier som er datert tilbake til 9000 f.Kr. For oldtidens egypterne var Somalia, lokalisert på Afrikas horn, kjent som landet Punt, og de kom til Somalias nordlige kyster på jakt etter røkelse og velluktende planter. Fra 800-tallet e.Kr. begynte folk i Somalia å presse seg sørover fra kysten av Adenbukta, og på samme tid begynte arabiske og persiske bosettere å etablere seg langs kysten av Indiahavet. Portugisiske utforskere forsøkte uten hell å etablere overherredømme over kysten av Somalia, men hersket over flere kystbyer. Mens kysten ble befolket av nye bosettere var det indre av landet, mye av det goldt og ugjestmildt, etterlatt til landets opprinnelige befolkning.

Sultanen av Zanzibar tok etter hvert kontrollen over kysten og det omliggende området og gjorde det muslimsk. Etter at britene okkuperte Aden, en havneby i Jemen, i 1839, ble kysten av Somalia dens matkilde. Franskmennene etablerte drift av kullgruver i 1862 med stasjon i Djibouti, og lengre nord etablerte italienerne en koloni i dagens Eritrea. I 1920 hadde det britiske og det italienske protektoratet okkupert det området som i dag utgjør Somalia, og britene overtok hele området etter 1941.

I 1960 fikk begge de to tidligere britiske og italienske sektorene sin uavhengighet og slått sammen til Republikken Somalia den 1. juli samme år. Somalia brøt de diplomatiske båndene til Storbritannia i 1963 da britene overga et område bosatt av somaliere til Kenya. Den 15. oktober 1969 ble president Abdi Rashid Ali Shermarke myrdet og hæren grep makten. General Mohamed Siad Barre ble gjort til president i den nydøpte Somaliske demokratiske republikk og søkte støtte hos Sovjetunionen. I 1977 støttet Somalia åpent opprørere i nabolandet Etiopias område Ogaden. I den åtte måneder lange krigen som brøt ut mellom de to landene måtte Somalia trekke seg ut etter å tapt det meste av sin hær på 30 000 mann og sine stridsvogner og flyvåpen. President Siad Barre flyktet fra landet i januar 1991, og i tomrommet lå Somalia åpent for en rekke koloni landene som invaderte og brukte stamme til å innføre splitt og hersk teknikk ved å danne geriljagrupper og senere islamistiske fundamentalister i regionen. Kolonilandene invadering av land av Somali hadde vansker med å splitte somaliske folk, da alle hadde et religion og snakket det samme språket. Etterhvert fant de ut om Klansystem som går på slektstre, og som hver og en Klan hadde en egen Klanleder som ble valgt av folk fra samme slektstre på en demokratisk måte. Utnyttelse av Klaner ved splitt og hersk teknikk dannet senere så mye konflikter i landet og det ble vanskelig for Somali folk å finne til samhold da landet ble overmannet av vestlige innblandinger som bemannet landet massivt med våpenet som ble gitt til geriljaergrupper og senere islamistergrupper. Land av Somali hadde alle ressurser som var av viktighet for vestlige og lå i et viktig strategisk område som vestlige landene ikke ville gi slipp på til dagens dato. I desember 2006 gikk den etiopiske hæren inn i landet. I januar 2009 trakk de etiopiske styrkene seg ut. Den dannet Somaliske geriljaer har i løpet av 2000-tallet og en god del som var fiskere drevet utstrakt for å ta kontroll over eget kyst som vestlige land brukte til dens fordeler som overfiske, hær-trening som NATO trening, frakt av våpenet til Africa gjennom somalisk kyste og goder som ble fraktet ut av Africa i Indiahavet, noe som har ført til omfattende internasjonal militær involvering i havområdet, blant annet av Norge.

Forhistorie

Hulemalerier som avbilder en kamel.

Somalia har vært bosatt av tidlige mennesker siden paleolittisk tid, menneskehetens første steinalderperiode. Det er funnet hulemalerier i det nordlige Somalia datert tilbake til 9000 f.Kr. Mest berømt av disse er i Laas Geel-komplekset og som inneholder en del av de eldste kjente hulemaleriene på det afrikanske kontinent. Det er avdekket en form for inskripsjoner under hver av hulemaleriene, men arkeologene har ikke vært i stand til å tyde denne formen for oldtidsskrift. I løpet av steinalderen blomstret doikulturen og den hargeisanske kulturen her med deres respektive steinindustri.

De eldste bevis på gravskikker på Afrikas horn kommer fra gravsteder i Somalia som er datert tilbake til 3000-tallet f.Kr. Steinverktøy fra det arkeologiske funnstedet Jalelo i det nordlige Somalia har blitt forsøkt forstått som den viktigste forbindelse i bevisene på en allmenn paleolittisk kultur mellom øst og vest.

Antikken

Silkevegen strakte seg fra sørlige Europa via Arabia, Somalia, Egypt, Persia, India og Java inntil den nådde Kina.

Ruiner fra oldtidsbyen Qa’ableh i Somalia.

Somalia hadde en sofistikert sivilisasjon i oldtiden som en gang blomstret på den somaliske halvøya. Pyramidestrukturer, graver, byer i ruiner og steinmurer som Wargaademuren som omkranset en stor bosetning er bevis på dette. Funn ved arkeologiske utgravninger i Somalia har vist at denne sivilisasjonen fra oldtiden hadde et gammelt skriftsystem som ennå ikke er blitt tydet. Sivilisasjonen hadde en lukrativ handel med oldtidens Egypt og den mykenske kultur i oldtidens Hellas siden minst 1000-tallet f.Kr., noe som støtter synet at Somalia var oldtidens kongedømmet Punt, som finnes referert til i egyptiske skrifter. Puntiene «handlet ikke bare i deres egne produkter av røkelse, elfenben og krøtter med korte horn, men også i varer i fra andre naboregioner, inkludert gull, elfenben og dyreskinn.» I henhold til tempelrelieffer ved Deir el-Bahari var landet Punt på den tid styrt av kong Parahu og dronning Ati.

Ruinene av sulfatet Adal i byen Zeila i Somalia.

Oldtidens somalier domestiserte kamelen en gang mellom 2000- og 1000-tallet f.Kr., og derfra spredte den seg til oldtidens Egypt og til nordlige Afrika. I antikken utviklet bystatene Mossylon, Opone, Malao, Mundus og Tabae i Somalia en lukrativ handelsnettverk som knyttet handelsfolk fra Fønikia, ptolemeerdynastiets Egypt, Hellas, partiske Persia, kongedømmet Saba, Nabataea og Romerriket. De benyttet et somalisk oldtidssjøskip kjent som beden for å frakte sin last.

Etter at romerne hadde erobret Nabataea og den romerske marinen etablerte seg ved Aden i Jemen for å hindre piratvirksomhet, ble arabiske og somaliske handelsmenn enige om å nekte indiske handelsskip å handle med de frie havnene på Den arabiske halvøya for å beskytte sine interesser i den meget innbringende handelen mellom Rødehavet og Middelhavet. Imidlertid fortsatte indiske handelsmenn å gjøre handel i havnebyene på den somaliske halvøya der romerne ikke hadde innflytelse.

Indiske handelsmenn har i århundrer ført store mengder av kanel fra Sri Lanka og Indonesia til Somalia og Arabia. Dette var etter sigende den største hemmeligheten til arabiske og somaliske handelsmenn i deres handel med den romerske og greske verden. Romerne og grekerne trodde at kilden for kanel var i Somalia, men i virkeligheten ble den fraktet dit av indiske skip. Via den hemmelige avtalen mellom somaliere og arabere ble også kanel eksportert til langt høyere priser til Nord-Afrika, Midtøsten og Europa, noe som gjorde kanelhandelen meget inntektsinnbringende, særlig for somaliere.

Islams fødsel og middelalderen

Moskeen Fakr ad-Din fra 1200-tallet.

Islams historie på Afrikas horn er like gammel som religionen selv. Tidlig forfulgte muslimer flyktet til havnebyen Zeila i det etiopiske kongedømmet Aksum, men som i dag tilhører Somalia, for å søke beskyttelse fra Qureishstammen (Muhammeds stamme) ved hoffet til kongen av Aksum. Noen av muslimene som fikk beskyttelse skal etter sigende ha bosatt seg i flere deler av Afrikas horn for å spre islam.

Muslimenes seier over Quraysh på 600-tallet hadde en betydelig virkning på Somalias handelsmenn og sjøfolk da deres arabiske handelspartnere på den tid alle hadde konvertert til islam, og de store handelsrutene i Middelhavet og Rødehavet kom inn under herredømmet til det muslimske kalifatet. Via handel spredte islam seg i den somaliske befolkningen i kystbyene, og ustabiliteten på Den arabiske halvøya førte til ytterligere utvandring av arabiske familier til kysten av Somalia, noe som økte andelen av muslimer på den somaliske halvøya.

Byen Mogadishu ble sentrum for islam på den østafrikanske kysten, og somaliske handelsmenn etablerte en koloni i Mosambik for skaffe seg gull fra gruvene til Munhumutapaimperiet i Sofala. I nordlige Somalia var Adal i dets tidligste faser et liten handelssamfunn som ble etablert av nykonverterte muslimer fra Afrikas horn, og som var hovedsakelig av somalisk opprinnelse, i henhold til arabiske og somaliske krøniker.

Myntenheter fra Mogadishu; kongedømmet Mogadishu var n betydelig søtte for sultanatet Adal.

Århundret mellom 1150 og 1250 markerte en avgjørende vendepunkt for islams rolle i somalisk historie. Yaqut al-Hamawi og senere Ibn Said noterte at berbere (= somaliere) var en voksende muslimsk nasjon i løpet av denne tiden. Adalsulfatet var nå sentrum for et kommersielt rike som strakte seg fra Kapp Gardafai til kongedømmet Hadiya i Etiopia. Adal kom deretter inn under innflytelsen av det ekspanderende sulfatet Ifat på Afrikas horn, og blomstret under dets beskyttelse.

Hovedstaden i Ifat var Zeila, nord i dagens Somalia, og derfra marsjerte hæren til Ifatsulfatet for å erobre oldtidsriket Shoa i 1270. Denne erobringen tente en rivalisering for overherredømme mellom de kristne salomoiske keiserne i Etiopia og det muslimske Ifatsulfatet som førte til flere ødeleggende kriger. Ifatsulfatet gjennomførte flere raske krigstokt inn i Etiopia som presenterte en vanskelig utfordring for den etiopiske keiseren, og det var ikke før sultanen ble forfulgt dypt inn i Adals område at etiopierne endelig fikk løst problemet. Etter et stort slag mellom Etiopia og Ifatsulfatet ble sistnevntes hær beseiret. Sultanen flyktet tilbake til Zeila, men han ble forfulgt av etiopierne som beleiret byen. Her ble sultanen drept. Sultanens familie fikk tilflukt hos kongen av Jemen hvor hans sønner planla hevn over Etiopia.

I løpet av ajurraanernes tidsalder, sultanatene og republikkene blomstret de somaliske byene Marka, Mogadishu, Barawa, Hobyo og deres respektive havner og gjennom en lønnsom og omfattende utenlandshandel med skip som seilte fra Arabia, India, Venezia, Persia, Egypt, Portugal og så langt unna som Kina. Portugiseren Vasco da Gama, som passerte Mogadishu på 1400-tallet, rapporterte at det var en stor by med hus på flere etasjer og store palasser i byens sentrum, foruten flere moskeer med sylindriske minareter.

På 1500-tallet skrev Duarte Barbosa, en portugisisk skribent, at mange skip fra kongedømmet Cambay i dagens India seilte til Mogadishu med klede og krydder og i retur tok gull, voks og elfenben. Barbosa framhevet også overfloden av kjøtt, hvete, bygg, hester og frukt på markedene som genererte store rikdommer for handelsmennene. Mogadishu var sentrum for den driftige tekstilindustrien kjent som toob benadir, spesialisert for markedene i Egypt, og andre steder, sammen med Marka og Barawa, også tjente som transittstopp for swahiliske handelsfolk fra Mombasa og Malindi, og for gullhandelen fra øya Kilwa. Jødiske handelsfolk fra Hormuzstredet fraktet indiske tekstiler og frukt til Somalias kyster og byttet til seg korn og trevirke.

Før Koloni-tiden

På 600-tallet etablerer arabiske stammer sultanatet Adel på kysten av Aden. Dette var til 1500-tallet, da sultanatet går i oppløsning i flere mindre stater.

Koloni-tid (1875–1960)

• 1875 – Egypt okkuperer byer på den somaliske kysten og deler av innlandet.
• 1860-tallet – Frankrike tar områder på den Somaliske kysten. Dette blir senere staten Djibouti.
• 1887 – Storbritannia proklamerer et protektorat over Somaliland.
• 1888 – En avtale mellom Storbritannia og Frankrike definerer grensene mellom besetningene til de kolonimaktene.
• 1889 – Italia etablerer et protektorat i det sentrale Somalia. Dette ble senere konsolidert med territorier i sør, oppgitt av Sultanen i Zanzibar.
• 1925 – Områder øst for elva Juba blir overført fra Kenya, og blir den vestlige delen av det italienske protektoratet.
• 1936 – Italias Somaliland, sammen med somalisk-språklige deler av Etiopia, blir den nye kolonien Italiensk Øst-Afrika.
• 1940 – 2. verdenskrig: Italia okkuperer britisk Somaliland.
• 1941 – 2. verdenskrig: Storbritannia erobrer hele Italiensk Øst-Afrika.
• 1950 – Italiensk Somalia blir et FN-område under italiensk kontroll.
• 1956 – Italiensk Somalia får navnet Somalia, og får internt selvstyre.

De første årene i selvstendighet 1960–69

• 1960 – De britiske og italienske delene av Somalia blir selvstendige, slår seg sammen og former den Forente Somaliske Republikk. Aden Abdullah Osman Daar blir valgt til president.
• 1963 – Grensestrid med Kenya. Diplomatiske forbindelser med Storbritannia blir brutt. Dette varer helt til 1968.
• 1964 – Grensestrid med Etiopia går over i kamphandlinger.
• 1967 – Abdirashid Ali Shermarke slår Aden Abdullah Osman Daar i presidentvalget.

Tørke og krig med Etiopia (1969–90)

• 1969 – Muhammad Siad Barre tar makten i et kupp, etter at president Shermarke blir drept i et attentat.
• 1970 – Barre erklærer Somalia som en sosialist-stat og nasjonaliserer mesteparten av økonomien.
• 1974 – Somalia blir med i Den arabiske liga.
• 1974–75 – Omfattende tørke skaper massiv sult i landet.
• 1977 – Somalia invaderer den somalisk-bebodde Ogaden-regionen i Etiopia.
• 1978 – Somaliske tropper blir jagd ut av Ogaden, bl.a ved sovjetiske rådgivere og cubanske tropper som støtter Etiopia.
• 1981 – Opposisjonen til Barres regime begynner å komme til overflaten, etter at presidenten ekskluderer medlemmer av Mijertyn og Isaq.-klanene fra regjeringsposisjoner, og fyller disse med folk fra sin egen Marehan-klan.
• 1988 – Fredsavtale med Etiopia.

Oppløsning og FN-styrker (1990–2001)

• 1991
  • Klaner i opposisjon til Barre gjør opprør, og Barre må flykte fra landet.
  • Den tidligere britiske delen av Somalia erklærer seg selv uavhengig.
• 1992 – US Marines landsettes nær Mogadishu i spissen for en fredsstyrke fra FN. I alt blir det sendt en 28 000 mann stor FN-styrke under ledelse av USA til Somalia for å sikre leveransene av matvarehjelp samt avvæpne de stridende hærene. Dette var første gang FN grep militært inn i et medlemsland uten dennes aksept. Aksjonen ble mislykket, FN-styrkene led et ydmykende nederlag i Mogadishu i 1993, som senere dannet grunnlaget for filmen Black Hawk Down.
• 1995 – FN-styrkene forlater landet.
• 1996 – Krigsherren Muhammad Aideed dør av skader, og blir etterfulgt av sin sønn Hussein Aideed.
• 1997 – Klanledere treffes i Kairo. Der blir det enighet om å ha en konferanse av de rivalerende klanenen, med sikte på å velge en ny nasjonal regjering.
• 1998 – Den nordøstlige regionen Puntland erklærte seg selvstendig, men er ikke internasjonalt anerkjent som en selvstendig stat.
• 1999 – Sydvestsomalia erklærte seg selvstendig.
• 2000
  • August – Klanledere og andre viktige personer, treffes i Djibouti, og velger Abdulkassim Salat Hassan til president i Somalia.
  • Oktober – Hassan og hans statsminister, Ali Khalif Gelayadh, ankommer i Mogadishu som helter. Gelayadh etablerer den første regjeringen i landet siden 1991.
• 2001
  • Januar – Somaliske opprørere tar kontroll over den sørlige byen Garbaharey, angivelig med militær støtte fra Etiopia.
  • April – Flere krigsherrer, med støtte fra Etiopia, annonserer at de vil danne sin egen regjering innen seks måneder, i opposisjon til overgangsregjeringen.
  • Mai – Dusinvis av mennesker blir drept i kamper i Mogadishu, mellom regjeringssoldater og milits ledet av krigsherren Hussein Aideed.
  • Mai – Folkeavstemning i Somaliland viser overveldende støtte for uavhengighet.
  • August – Styrker lojale til Mohammed Hirsi Morgan erobrer byen Kismayo.
  • August – FN oppfordrer til mathjelp til 500.000 mennesker i det tørkerammede Sør-Somalia.

Etter 11. september (2001–05)

• 2001 September – FN og EU evakuerer hjelpearbeidere på grunn av usikkerheten som en følge av angrepet på USA.

Islamistene på offensiven (våren 2006–)

Ultimo Februar 2006 – Åtte somaliske kommandanter, fem av disse er ministere, danner «Anti-Terrorism Alliance» for å håndtere en voksende islamist-styrke. Kamper bryter ut.

26. februar – Det midlertidige nasjonalforsamlingen møtes i Somalia, for første gang siden det ble etablert i Kenya i 2004. Mange kommandanter, i opposisjon til president Abdullahi Yusuf, møter ikke.

21. mars–23. mars – Harde kamper bryter ut i Mogadishu, mellom regionale krigsherrer og de islamistiske gruppene. Minst 60 omkommer i løpet av to dager.

4. mai – President Yusuf anklager USA for å støtte de sekulære krigsherrene mot islamistene. USA svarer at de vil støtte de som hindrer «terrorister» i å komme til Somalia. Andre ubekreftede rapporter, gjengitt av Global research, hevder også at USA støtter sekulære styrker i kampene.

11. mai – Hundrevis av sivile flyktet fra hjemmene sine i Mogadishu, etter kamper mellom de sekulære og islamittiske styrkene.

24. mai – Harde kamper fortsetter i Mogadishu, trass i en våpenhvile. FN oppfordrer begge partene om å stoppe kampene.

2. juni – Tusenvis av tilhengere av den islamittiske «Islamic Courts Union» protester mot amerikansk innblanding i en demonstrasjon i Mogadishu.

4. juni – Styrker fra «Islamic Courts Union» erobrer byen Balad, en viktig by like utenfor Mogadishu. Byen erobres fra en av de skulære krigsherrene.

5. juni – Sheik Sharif Sheik Ahmed, lederen for «Islamic Courts Union», hevdet 5. juni 2006, at hans styrker har nedkjempet alliansen med krigsherrer som har forsøkt å få kontroll i Mogadishu. Barud, som er Mogadishus øverste religiøse leder, ber somalierne «knuse» all motstand mot at landet skal styres etter retningslinjene i sharia. I dag har Mogadishu 11 domstoler som arbeider i henhold til den strenge muslimske straffeloven. Ahmed sier også: «We want to restore peace and stability to Mogadishu. We are ready to talk to anybody and any group for the interest of the people».

23. juni – Den svenske kameramannen Martin Adler blir skutt og drept, av en enslig drapsmann, under en reportasje av en demonstrasjon i Mogadishu.

26. juni – Sheik Hassan Dahir Aweys blir utnevnt som Somalia sin nye leder av Parlamentet i regionene kontrollert av «Islamic Courts Union». Aweys er etterlyst av USA for terrorisme.

14. juli – De islamittiske styrkene begynner å konsolidere sin kontroll ved å samle inn våpen fra de nedkjempede styrkene til krigsherrene i Mogadishu.

Eksterne lenker

• BBC:Timeline: Somalia