Stortingsvalget 1814
| desember 1814 - juni 1815 | |||
|---|---|---|---|
| 83 mandater på valg, 42 trengs for flertall | |||
Stortingsvalget 1814 ble avholdt i 1814 i Norge som indirekte valg til det 1. overordentlige Storting. Det 1. overordentlige storting var samlet 7. oktober 1814 til 26. november 1814.
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
Valgordning[rediger | rediger kilde]
Forutsetningene[rediger | rediger kilde]
Ved kongelig reskript av 13. juni 1814 til biskopene, ble det pålagt menighetene å utarbeide manntall over de stemmeberettigede. For Nordlands amt og Finnmarkens amt skulle det avholdes valg straks etter utarbeidelsen av manntallet.
Mossekonvensjonens artikkel 1 bestemte 14. august 1814, at prins Christian straks skulle innkalle et overordentlig storting. Det ble laget en kongelig kunngjørelse 16. august, med møtedag bestemt til 7. oktober. Reskriptet ble sendt til stiftsamtmenn, amtmenn, og biskoper.
Avviklingen[rediger | rediger kilde]
Hvert kjøpsted holdt valgting og oppnevnte én valgmann for hver femti stemmeberettigede. Hvert prestegjeld på landet oppnevnte én valgmann for hvert påbegynte 100 stemmeberettigede.
Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av amtene og de to grevskapene valgmannsting, og utpekte inntil fire hver av 61 stortingsrepresentanter. 5-14 valgmenn valgte én stortingsrepresentant, 15-24 valgmenn valgte to, 25-34 valgte tre. En krets med flere enn 34 valgmenn utpekte fire stortingsrepresentanter. Tre av amtene var delt i to valgdistrikter:
- Lister og Mandals amt var delt i to
- Nedenes og Raabygdelagets amt var delt i to
- Smaalenenes amt hadde ett valgting for de prestegjeldene som var besatt av fienden, og et annet valgting for prestegjeldene som ikke var besatt.
Kjøpstedene var oppdelt i 15 valgdistrikter. Disse valgdistriktene hadde én eller flere representanter, dels valgte flere kjøpsteder sammen én representant. En kjøpstad med færre enn 150 stemmeberettigede (Holmestrand, Sandefjord, Porsgrunn, Risør, og Molde) valgte tingmann sammen med nærmeste større kjøpstad. 3-6 valgmenn i en kjøpstadsvalgkrets hadde én representant, 7-12 hadde to, 11-14 kunne hatt tre, flere enn 14 hadde fire. Fredrikstad holdt eget valg uten å ha det tilstrekkelige antall stemmeberettigede. Valget der ble underkjent.
I Finnmarkens amt ble det holdt valg, men ingen av de tre representantene rakk fram i tide. I Nordlands amt ble det ikke holdt valg. Amtmannen mottok reskriptet 26. september, og svarte skriftlig at tiden ble for knapp.
Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[1] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.
Det er ikke kjent hvor mange som stemte. Valgtingene i landdistriktene utpekte totalt 612 valgmenn. Valgting i byene utpekte totalt 100 valgmenn. De ordinære valgmannstingene ble holdt i perioden 28. desember 1814 til juni 1815.[2]
Politikk[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Stortinget i 1814
Det første overordentlige storting vedtok novembergrunnloven i henhold til Mossekonvensjonen.
Resultater[rediger | rediger kilde]
Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[2]
Kjøpstedene[rediger | rediger kilde]
| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Arendal | 3 | ? | |||
| Bergen | 19 | ? | ? | ? | ? |
| Kristiania | 15 | 11
|
10
|
9
|
6
|
| Kristiansand | 6 | ? | ? | ||
| Kristiansund og Molde | 5 | ? | |||
| Drammen | 5 | ? | ? | ||
| Fredrikhald | 4* | ? | |||
| Fredrikstad | 2** | ? | |||
| Kongsberg | 3 | 2
| |||
| Kragerø og Østerrisør | 4 | ? | |||
| Larvik og Sandefjord | 4 | ? | |||
| Moss | 3 | 2
| |||
| Skien og Porsgrund | 3 | 2
| |||
| Stavanger | 3 | 2
| |||
| Trondhjem | 17 | ? | ? | ? | ? |
| Tønsberg og Holmestrand | 4 | ? | |||
| Sum byene | 100 | 27  2
| |||
*Representanten fra Halden ble avvist 8. oktober fordi han hadde svoret troskap til Sveriges konge. Han ble godkjent 11. november.
**Valget i Fredrikstad ble underkjent. Valgkretsen hadde for få stemmeberettigede.
██ gjenvalgt Eidsvollsmann
██ ikke valgt til Riksforsamlingen
Amtene og grevskapene[rediger | rediger kilde]
| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 38 | ? | ? | ? | ? | |
| Nordre Bergenhus amt | 58 | ? | ? | ? | ? | |
| Søndre Bergenhus amt | 75 | ? | ? | ? | ? | |
| Bratsberg amt | 22 | ? | ? | |||
| Buskeruds amt | 31 | ? | ? | ? | ||
| Kristians amt | 41 | ? | ? | ? | ? | |
| Finmarkens amt | ?*** | ? | ? | ? | ||
| Hedemarkens amt | 34 | ? | ? | ? | ? | |
| Jarlsberg grevskap | 19 | ? | ? | |||
| Larvik grevskap | 11 | ? | ||||
| Lister amt | 22 | ? | ? | |||
| Mandals amt | 23 | ? | ? | |||
| Nedenes amt | 18 | 11
|
13
| |||
| Raabygdelagets amt | 12 | ? | ||||
| Romsdals amt | 59 | 54
|
30
|
27
|
22
| |
| De av fienden ikke besatte prestegjeld i Smaalenenes amt | 10 | ? | ||||
| De av fienden besatte prestegjeld i Smaalenenes amt | 26 | ? | ? | ? | ||
| Stavanger amt | 47 | ? | ? | ? | ? | |
| Nordre Trondhjems amt | 27 | ? | ? | ? | ||
| Søndre Trondhjems amt | 39 | ? | ? | ? | ? | |
| Sum amtene | 612 | 56 2
| ||||
***Ingen av de tre representantene fra Finmarkens amt møtte
██ gjenvalgt Eidsvollsmann
██ ikke valgt til Riksforsamlingen
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ a b Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 19.
