Stortingsvalget 1909
| 2. oktober 1909 - 26. mai 1910 | |||
|---|---|---|---|
| 123 mandater på valg, 62 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 62,86 % av 779 847 stemmeberettigede | ||
 |
 |
 |
|
| Forgrunnsfigur | Gunnar Knudsen | Fredrik Stang | Alfred Eriksen |
| Parti | V | H | Ap |
| Stemmer | 40,5 %
|
33,6 %
|
26,6 %
|
| Mandater | 45
 27 |
41
 29 |
11
|
 |
,_Stortinget.jpg) |
||
| Forgrunnsfigur | Johan Castberg | Wollert Konow | |
| Parti | Arbeiderdemokratene | FV | |
| Stemmer | 5,3 %
|
||
| Mandater | 2
2 |
24
|
|
| Sittende regjering | Knudsen I | ||
| Ny regjering | Konow | ||
Stortingsvalget 1909 ble avholdt i Norge i 1909 som indirekte valg til det 59., 60., og 61. ordentlige Storting.
Valgordning[rediger | rediger kilde]
Valget var et flertallsvalg i enmannskretser, et valgsystem som ble endret ved valget i 1921, da forholdstallsvalg ble innført. 123 representanter ble valgt inn på Stortinget. Første valgomgang ble gjennomført i perioden 2. oktober til 25. oktober 1909. I valgkretsene der ingen hadde oppnådd flertall av stemmene ble det holdt omvalg i perioden 18. oktober 1909 til 11. november 1909. Kandidaten som oppnådde flest stemmer ble da valgt. 48 representanter ble oppnevnt ved første valg: 30 fra landkretsene og 18 fra kjøpstedene. I de øvrige 75 kretsene ble det holdt omvalg. Valgene i Ytre Fosen, Oddernes, Søndre Nordmør og Namdalen ble forkastet. Nytt valg ble avholdt i perioden 20. februar til 23. februar 1910. Valget i Østfinmarken ble forkastet med nytt valg 10. april 1910. To av valgene til varamann ble forkastet. Det seneste nyvalget ble holdt 26. mai 1910 i Ryfylke. Det 59. ordentlige storting ble konstituert 11. januar 1910.
Det var alminnelig stemmerett for alle menn over 25 år. Kvinner hadde stemmerett for første gang, begrenset til dem som:
- var norske borgere
- hadde fylt 25 år
- hadde vært bosatt i landet i fem år og oppholdt seg der
- hadde betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr i kjøpsteder og 300 kr på landet, eller levde i helt eller delvis formuesfellesskap med ektefelle som hadde betalt skatt.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Valgets store vinner var Høyre, som gjennom sitt samarbeid med Frisinnede Venstre fikk en økning på 29 representanter og fikk 64 seter i Stortinget. Økningen skjedde i det store og hele på bekostning av Venstre.
Gunnar Knudsens første regjering (ren Venstreregjering) var utnevnt året før, og fortsatte i kort tid etter valget, inntil den i januar 1910 ble avløst av Wollert Konows regjering som utgikk fra Høyre og Frisinnede Venstre.
Resultat[rediger | rediger kilde]
 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
| Høyre | 175 388 | 41.49 | 41 | +5 | |
| Frisinnede Venstre | 23 | New | |||
| Venstre | 128 367 | 30.37 | 46 | –27 | |
| Arbeiderpartiet | 91 268 | 21.59 | 11 | +1 | |
| Arbeiderdemokratene | 15 550 | 3.68 | 2 | –2 | |
| Avholdspartiet | 5 076 | 1.20 | 0 | – | |
| Det norske Kirkepartiet | 3 748 | 0.89 | 0 | – | |
| Uavh. Venstre | 2 267 | 0.54 | 0 | – | |
| Other parties | 942 | 0.22 | 0 | – | |
| Wild votes | 78 | 0.02 | – | – | |
| Totalt | 422 684 | 100.00 | 123 | 0 | |
| Gyldige stemmer | 422 684 | 98.30 | |||
| Ugyldige/blanke stemmer | 7 294 | 1.70 | |||
| Totalt antall stemmer | 429 978 | 100.00 | |||
| Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 760 277 | 56.56 | |||
| Kilde: Nohlen & Stöver | |||||
| Parti | Prosent av stemmene (%) | Endring i forhold til 1906 | Mandat | Endring i forhold til 1906 |
|---|---|---|---|---|
| Høyre og Frisinnede Venstre | 41,4 | +8,7 | 64 | +29 |
| Arbeiderpartiet | 21,5 | +5,6 | 11 | +1 |
| Venstre | 30,7 | -14,7 | 46 | -27 |
| Arbeiderdemokratene | 3,6 | -1,2 | 2 | -2 |
| Andre | 2,8 | +1,6 | 0 | 0 |
| Total | 100 | 0 | 123 | 0 |
Det finnes ulike anslag over oppslutning fordelt på parti. Kandidatenes partitilhørighet er antatt etter en vurdering av deres standpunkter.[3][4]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Stortingsvalg. Valgte representanter, etter parti. 1906-2001». Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Stortingsvalg. Godkjente stemmer etter parti/valgliste». Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 184.
- ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 688.
