Vitenskapsåret 1980

	Vitenskapsåret 1980
	1978 \| 1979 \| 1980 \| 1981 \| 1982
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \| Videospill
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Teknologi \| Vitenskap
	Land; Danmark \| Frankrike \| Japan \| Norge \| Sverige \| Sør-Korea \| USA
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1980 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1980.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

16. juli - Det offentliggjøres at direktør Holger Crafoord har donert 10 millioner SEK til Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige.^[1]

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Arkeologiåret 1980

Astronomi og romfart[rediger | rediger kilde]

29. september – Den sovjetiske romstasjonen Saljut 6 feirer treårsjubileum i rommet.^[1]
11. oktober – De sovjetiske kosmonautene Valerij Rjumin og Leonid Popov vender tilbake til jorden etter et halvår på Saljut 6, og nytt rekord for opphold i rommet.^[1]
12. november – Voyager 1 passerer Saturn på en avstand av cirka 124 000 kilometer.^[1]

Fysikk[rediger | rediger kilde]

23. mars - Under en folkeavstemming i Sverige om kjernekraften får "Linje 2", som støttes av Sveriges socialdemokratiska arbetareparti, LO og Folkpartiet flest stemmer, men oppdelingen i tre linjer gjør at resultatet er vanskelig å tolke ^[2]. Dette innebærer at de reaktorer som er i drift skal kjøres videre til de litt ett hver blir avviklet ^[3]. Linje 1 får 18,7 %, Linje 2 får 39,3 % og Linje 3 får 38,6 %, mens valgdeltagelsen er 76 % ^[4].
10. april - Den svenske regjeringen gir klarsignal for oppstart av ytterligere to kjernereaktorer i Forsmark og Ringhals. Dermed er ti stykker i drift.
10. juni - I en tolkning av den svenske kjernekraftavstemmingen bestemmer Sveriges riksdag at antallet kjernereaktorer skal være tolv, som skal være avviklet i 2010 ^[5].
Den amerikanske romsonden Pioneer avslutter den kartleggingen av Venus som ble innledet i Vitenskapsåret 1978, og har omfattet nesten 98 % av planetens overflate ved hjelp av radar ^[6].

Geofysikk[rediger | rediger kilde]

Luis, Walter Alvarez, Frank Asaro og Helen Michels legger fram Alvarez hypotesen, om at dinosaurer døde ut da Jorden kolliderte med en asteroide 65 millioner år tidligere, Kritt-paleogen-utryddelsen.^[7]

Geologi[rediger | rediger kilde]

24. juni – Den svenske isbryteren Ymer innleder en tremåneders ekspedisjon til Arktis.^[1]

Medisin[rediger | rediger kilde]

30. juli - Det foreslås legalisering av injeksjon av naturmiddel som THX på visse vilkår i Sverige fra 1. juli 1981.^[1]
9. desember - Sveriges riksdag liberaliserer reglene for injeksjoner med naturmiddel som THX.^[1]

Meteorologi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1980

Zoologi[rediger | rediger kilde]

24. april – For første gang på 26 år klekkes en stork i Sverige, etter at Institutet för vatten- och luftvårdsforskning i Aneboda har forsøkt tilbakeføre storken.^[1]

Prisvinnere[rediger | rediger kilde]

Fødsler[rediger | rediger kilde]

13. januar – Oskar Sandberg, svensk matematiker.
31. januar – Dan Milisavljevic, canadisk astronom.
22. november – Shawn Fanning, programmerer fra USA

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

2. januar – Alexandra Illmer Forsythe, dataviter fra USA (født 1918)
3. januar – Joy Adamson, kenyansk beskytter av dyreliv opprinnelig fra Schlesien - (myrdet) (født 1910)
8. januar – John Mauchly, en av oppfinnerne av datamaskinen ENIAC fra USA (født 1907)
15. januar – Herbert Olivecrona, svensk hjernekirurg^[1] (født 1891)
1. februar – Toshiko Yuasa, japansk kjernefysiker som arbeidet i Frankrike (født 1909)
2. februar – William Howard Stein, amerikansk biokjemiker, nobelprisvinner (født 1911)
7. februar – Secondo Campini, italiensk pioner innen utviklingen av jetmotoren (født 1904)
18. mars – Ludwig Guttmann, tyskfødt britisk nevrolog og pioner innen paralympiske leker (født 1899)
28. mai – Rolf Nevanlinna, finsk matematiker (84, født 1895)^[10]
18. juni – Kazimierz Kuratowski, polsk matematiker (født 1896)
1. juli – C. P. Snow, engelsk forsker som arbeidet innen fysikalsk kjemi og romanforfatter (født 1905)
12. august – Jan Wessel, norsk ingeniør (født 1903)
29. august – Franco Basaglia, italiensk psykiater (født 1924)
8. september – Willard Frank Libby, amerikansk kjemiker, nobelprisvinner (født 1908)
18. oktober – Hans Ferdinand Mayer, tysk fysiker (født 1895)
21. oktober – Hans Asperger, østerriksk barnelege (født 1906)
27. oktober – John H. van Vleck, amerikansk fysiker, nobelprisvinner (født 1899)
31. oktober – Elizebeth Smith Friedman, forsker innen kryptoanalyse fra USA (født 1892)
4. november – Elsie MacGill, canadisk ingeniør innen aeronautikk, "orkan-dronningen" (født 1905)
16. desember – Hellmuth Walter, tyskfødt mekanikkingeniør og oppfinner (født 1900)

Rolf Nevanlinna
(1895-1980)

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Horisont 1980 (svensk). Bertmarks.
^ 20:e århundrades När Var Hur - 1980, Bernt Himmelstedt, Forum, 1999
^ 100 år med Aftonbladet – 1980, 1999
^ Sverige 1900-talet – 1980, NE, Bra Böcker, 2000
^ Hundra år i Sverige - 1980, Hans Dahlberg, Albert Bonniers, 1999
^ Så funkar rymden, Stuart Atkinson, 1990
^ Alvarez, Luis W.; Alvarez, Walter; Asaro, Frank; Michel, Helen V. (1980). «Extraterrestrial cause for the Cretaceous–Tertiary extinction» (PDF). Science. 208 (4448): 1095–1108. PMID 17783054. doi:10.1126/science.208.4448.1095.
^ «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011.
^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
^ (no) «Rolf Hermann Nevanlinna» i Store norske leksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) 1980 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[Horisont_1980-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Horisont 1980 (svensk). Bertmarks.

[ReferenceA-2] 20:e århundrades När Var Hur - 1980, Bernt Himmelstedt, Forum, 1999

[ReferenceD-3] 100 år med Aftonbladet – 1980, 1999

[ReferenceC-4] Sverige 1900-talet – 1980, NE, Bra Böcker, 2000

[ReferenceB-5] Hundra år i Sverige - 1980, Hans Dahlberg, Albert Bonniers, 1999

[6] Så funkar rymden, Stuart Atkinson, 1990

[7] Alvarez, Luis W.; Alvarez, Walter; Asaro, Frank; Michel, Helen V. (1980). «Extraterrestrial cause for the Cretaceous–Tertiary extinction» (PDF). Science. 208 (4448): 1095–1108. PMID 17783054. doi:10.1126/science.208.4448.1095.

[8] «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011.

[9] «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.

[10] (no) «Rolf Hermann Nevanlinna» i Store norske leksikon

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]