Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier/Arkiv/Arkiv 2024

Arkiv

Arkiv 2008 • Arkiv 2009
Arkiv 2010 • Arkiv 2011
Arkiv 2012 • Arkiv 2015
Arkiv 2016 • Arkiv 2017
Arkiv 2018 • Arkiv 2019
Arkiv 2020 • Arkiv 2021
Arkiv 2022 • Arkiv 2023
Arkiv 2024 •

Forfattere

Er det nok med én utgitt bok (på annerkjent forlag) for å være relevant? Ref: Kaja Gjersem Nygaard. Znuddel (diskusjon) 15. jan. 2024 kl. 13:14 (CET)

Jeg mener at det ikke er tilstrekkelig. Å utgi én (eller noen få) gjør ikke vedkommende til forfatter; efter min oppfatning må forfatterskapet utgjør en substansiell del av vedkommendes livsløp. Det gjelder ikke minst idag, da det er svært enkelt og rimelig å utgi bøker enten i elektronisk eller fysisk format, også på etablerte forlag. Asav (diskusjon) 15. jan. 2024 kl. 13:54 (CET)

Enig med Asvas argumenter. Nygaard er kontorsjef på UiS og har forfatterskapet som bigeskjeft eller hobby som muligens kan bli inntektsbringende. I slike tilfeller blir biografiartikler vindskjeve ved at de handler om bare en liten del av personens liv og virke. Vi har hatt lignende momenter oppe i forbindelse med personer kjent bare for en hendelse eller en kortvarig aktivitet.

I og med at vi har lang praksis for "bok på anerkjent forlag" er det ikke lett å endre. Hilsen Erik d.y. 15. jan. 2024 kl. 14:03 (CET)

Tror vi har praktisert det slik, men jeg erindrer vagt en viss skepsis til et så generøst kriterium, kodifisering er litt vag, angir ikke skarp nedre grense i form av antall, men antyder at hel bok (ikke kapitler) er nødvendig:

Bokverk utgitt på anerkjent og uavhengig forlag er normalt nødvendig for at en person skal få egen biografi bare basert på forfatterskap. Bidrag i form av del av ett verk er normalt ikke tilstrekkelig.

Holdningen i slettediskusjonen i det siste er forøvrig at utgivelser helst bør støttes av anmeldelser. I dette tilfellet er det en fyldi anmeldelse/reportasje med fokus på forfatteren. På den annen side har slike biografier om ferske forfattere rett som det er preg av reklameaktig profilering.

Et apropos: Jeg synes det er god skikk å alltid oppgi forlag/plateselskap/filmselskap når utgivelser nevnes. Hilsen Erik d.y. 15. jan. 2024 kl. 13:57 (CET)

SNL

Hei hei! Jeg ser at under Musikere, band og ensembler, så er det bemerket at «Oppføring i Store Norske Leksikon.» er inklusjonsverdig (om jeg har lest det riktig). Jeg er nysgjerrig på hvorfor dette ser ut til å kun gjelde for denne gruppen mennesker, og ikke andre biografier, evt. konsepter? Jeg har ikke spesielt forhold til kriteriet, men jeg stusset litt på at det kun var skrevet spesifikt under musikere.

For øvrig, under samme overskrift, så er det skrevet opp «Følgende er inklusjonskriterier» og «Følgende er inklusjonskriterier som gjelder generelt» ... Hva er forskjellen, når de begge står i samme avsnitt? EdoAug (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 05:52 (CET)

Burde ikke alt som står i SNL være inklusjonsverdig? Znuddel (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 05:54 (CET)

Jeg syns egentlig det, med noen unntak (for eksempel har SNL noen tosetnings-ordboksdefinisjonsartikler ute og går, og de overlever antagelig ikke substubbmerking eller 'WP er ikke en ordbok', med mindre det er mer å si utover det SNL har i så fall). Telaneo (Diskusjonsside) 21. jan. 2024 kl. 10:25 (CET)

Mener dere at sette også burde gjelde andre, lignende verk, som Encyclopedia Britannica og Store danske? EdoAug (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 16:50 (CET)

Ja. Telaneo (Diskusjonsside) 21. jan. 2024 kl. 16:55 (CET)

Se også Wikipedia:Sletting/Torkjell Djupedal, hvor jeg var av den mening at vi burde beholde artikler fra Allkunne, noe SNL ikke gjorde i sin helhet (slik jeg forstår det ble mesteparten av Allkunne ble spist opp av SNL, og da Allkunne lagt ned etter det, men noen artikler overlevde ikke eventuelle opphavsrettsproblemer, mens noen ikke overlevde SNLs relevanskriterier). Jeg tror dette er et skritt for langt for noen (selv bare SNL er antagelig det, ref min egen tidligere kommentar, men det er sikkert noen flere typer artikler som befinner seg i et grenseland hvor det er vanskelig å argumentere sterkt for relevans). Allkunne-artikler er også noe som uten tvil overlever på nnwp, uten at det er et spesielt sterkt argument for noe som helst. Telaneo (Diskusjonsside) 21. jan. 2024 kl. 17:04 (CET)

Det finnes også en del andre eldre norske papirleksikon gitt ut på de store forlagene (finnes på NB.no), oppføring med egen artikkel i disse er vel jevngodt med SNL. Rart å ha bare SNL som rettesnor. Men ikke sikkert det er nødvendig å spesifisere i kriteriene? Hilsen Erik d.y. 21. jan. 2024 kl. 17:41 (CET)

Ja det er litt uklart satt og såvidt jeg husker var det en rotete prosess med diskusjon av disse punktene. For personer er det greit med SNL som relevanskriterium (altså at personen har egen artikkel, ikke bare nevnt i forbifarten), eller forsåvidt andre betydelige leksikon som Briannica. Men SNL har noen artikler som ikke er mer enn ordboksdefinisjoner, helt enig med Telaneo på dette punktet. Hilsen Erik d.y. 21. jan. 2024 kl. 17:38 (CET)

Kulturprodukter

Jeg har laget en placeholder for Wikipedia:Relevanskriterier#Kulturprodukter. Foreløpig ikke særlig eksplisitt utviklede kriterier med unntak for musikkutgivelser. Dersom vi ser på de artiklene som faktisk finnes på WP, ligger listen lavt for musikk (mengder av EPer og egenutgitt musikk eller ukjente labels) sammenlignet med bøker. Mitt utgangspunkt er at WP ikke skal være en katalog over alt som er utgitt, ei heller på forlag (Nasjonalbiblioteket har oversikt over alt som er utgitt på norsk, det er ikke vår jobb); det bør etter mitt syn være en god grunn til å omtale. Musikkalbum (full lengde) kan sammenlignes med skjønnlitterære bøker av full lengde (typisk romaner eller samling dikt, feks 100 sider eller mer). Sakprosa (inkluderte lærebøker og oppslagsverk) bør trolig vurderes etter litt andre kriterier. Holdningen på slettesiden har de siste par årene generelt gått i retning av at uavhengig omtale i hovedregel er nødvendig, i det minste dersom andre momenter mangler.

For skjønnlitterære bøker vil jeg derfor si at følgende momenter bør vektlegges (omtrentlig prioritert rekkefølge):

1. Anerkjente priser/utmerkelser til selve utgivelsen
2. Sekundærlitteratur. Feks i form av bred/grundig analyse i faglige/vitenskapelige publikasjoner inkludert selvstendig omtale i litteraturfaglige oppslagsverk.
3. Annen omtale i form av anmeldelser (særlig riksdekkende allmennmedier)
4. Salgstall (topping av besteselgerliste).
5. Utgivelse på uavhengig/anerkjent forlag (ikke tilstrekkelig alene, kan omtales i forfatterbiografi).

For film av full lengde (ca 90 minutter eller mer) er kinovisning et nåløye (dvs at det som i gamle dager ble kalt "rett på video" sjelden er relevant):

1. Anerkjent priser/utmerkelser feks Oscar eller Gullpalmen spesifikt knyttet til filmen (nok alene)
2. Bred distribusjon for kinovisning (dvs vist på kino over store deler av landet)
3. Bred/grundig omtale i faglig/vitenskapelig publikasjoner (herunder vesentlig dokumentarfilm om filmen)
4. For filmer vist bare på TV/strømmetjenester er det avgjørende med uavhengig omtale.

Hilsen Erik d.y. 27. jan. 2024 kl. 12:32 (CET)

Jeg tror du i det store og det hele har samme mening som meg, og reflekterer konsensus på WP:S. Det er sikkert noen mer ting som burde med, uten at jeg er helt sikker. Jeg tror at Innkjøpsordningene for litteratur ble tatt opp en eller annen gang, uten om jeg husker om det var utslagsgivende.

Jeg kan slenge på de kriteriene jeg har hatt for videospill i bakhodet:

• Tredjepartsomtale fra etablert mediehus. IGN er den åpenbare, siden det føles ut som de anmelder alt. Selve anmeldelsene har jeg lite godt å si om som oftest, men det at de anmelder det pleier å være et godt tegn. Da mener jeg anmeldelse, og ikke bare at de har oppslag i databasen sin. Eurogamer, Famitsu, Game Informer, Edge og GameSpot er også meget gode. Sikkert enda flere jeg bare ikke kommer på i farten. Bare en anmeldelse fra en av disse er antagelig nok. Hvis en har det, har ofte flere andre av dem, og til og med hvis ingen av de spesifikt har det, så tar det gjerne ikke lang tid å grave i de litt mindre mediene for å finne omtale. Fra norskspråkligside er Gamereactor og Gamer.no også gode her. Ellers er det også et meget godt tegn når omtale også er å finne utenfor spillmedier, altså da i tradisjonelle riksmedier (hvis Aftenposten og NRK skriver om noe, lover det veldig godt, tilsvarende samme for hva nå enn annet som kan tenkes av både innenlands og utenlands).
• Oppslag i MobyGames er alene antagelig for smått. De har oppslag for alt under himmel og jord, og mye som antagelig er for smått.
• Etter at Steam Greenlight slutta og være en ting er det å ha oppslag på Steam ikke en terskel i det hele tatt. Ting som ble tatt inn der før det har antagelig nok medieomtale til at å ha noe videre regel om det er meningsløst.
• Andre vanlige markedsplasser er litt greiere kanskje? Tidligere Origin har bare spill fra EA (tror jeg?), så de er vel også automatisk med per punkt 1, og antagelig også i et underforstått punkt 'publisert av stort nok selskap, som EA, Valve, Rockstar, Nintendo, Sony, Epic, et cetera, hvor omtalen er der 6 måneder før spillet er der i det hele tatt'. Epic Games Store er ikke noe mer kresne enn Steam, så de går heller ikke an å følge. GOG.com er faktisk litt kresne ('an online store with a curated selection of games' (min utheving)), men man skal ikke lete veldig lenge for å finne noe som ikke er å finne på enwp, og så langt jeg vet har de ikke noen dyp gjennomgang for at noe skal havne der.
• Spill med historisk interesse, gitt det er reflektert i litteraturen (Tennis for Two, en:OXO (video game) og lignende)

Har du noen sterke meninger @EdoAug:? Telaneo (Diskusjonsside) 28. jan. 2024 kl. 02:52 (CET)

Jeg har ikke sett så mye av videospillrelaterte artikler til sletting, men sånn kort fortalt, når det kommer til enkelte videospillutgivelser (og til tider generelt), så har jeg stort sett tenkt at om ett eller flere av disse forekommer, så antar jeg det er innafor:

• Mottaker under prisutdeling som i seg selv er relevant (bl.a. The Game Awards, Spillprisen, GLAAD Media Award)
• Tredjepartsomtale (når videospill først får omtale, så pleier de å få ganske stor omtale, så det er ganske «enkelt» å oppnå.)
• Hovedinnslag (ikke spin-off eller utvidelse) i en (spill-)serie som er relevant (litt usikker, faller som regel litt tilbake på tredjepartsomtale)

Det er ikke noe jeg anser som nødvendig å nevne for videospill spesifikt. Om videospill spesifikt, så undrer jeg på om usedvanlig høye salgs- eller spillertall (speiler bred distribusjon av film og bøker) og om det definerer en sjanger (f.eks. Defense of the Ancients, Quake, Rogue) bør være tatt til betraktning. Jeg lurer også på hvordan en kan dømme at en utgivelse har historisk interesse, men i mitt hue så er det meste nevnte noe som faller tilbake på at det (antageligvis) finnes tredjepartsomtale.

— Jeg er under oppfatning om at oppslag i f.eks. MobyGames, andre spilldatabaser eller utsalgssteder ikke er relevansgivende. Jeg bidrar litt til førstnevnte, og det eneste kriteriet er egentlig «Det må være et dataspill som er publisert.», så vidt jeg har forstått. Utsalgssteder og distribusjonssteder som Epic Games Store, itch.io, Steam, Nintendo eShop o.l. er også problematiske, ettersom det ikke er så veldig vanskelig å få en tittel inn på den. Det bør ikke tas til betraktning om eller hvor spillet (eller øvrig, egentlig) er tilgjengelig for salg/nedlasting når en skal drøfte relevans. Om et spill skulle vært definert i et anerkjent leksikon, så faller det vel tilbake på at det antageligvis er relevant (men jeg tror nok Wikipedia har mest videospillrelaterte artikler av leksika med uspesifisert/allment innhold).

— Jeg er litt usikker på videospillserier og (bok-, film-, andre typer) serier generelt – hvordan vurderer en relevansen til slikt? Er det basert på om seriens utgivelser er relevante, går det på samme som oven, eller?

— Jeg er også nysgjerrig, kanskje litt avsporende, på «Utgivelse på uavhengig/anerkjent forlag». Dette har til tider vært definerende for enkeltforfatteres relevans. Hvordan er dette f.eks. ved film- og TV-regissører, ved videospilldesignere og lignende? Jeg ser at det (kanskje litt overflødig) er nevnt i forslaget om bokrelevans, men jeg spør om skaperne av andre typer verk.

Det ble litt sent, så jeg må bare beklage om det var litt rotete forklart. 😴 EdoAug (diskusjon) 28. jan. 2024 kl. 03:38 (CET)

Angående serier: Jeg vil si at bøker som åpenbart inngår i en lang (masseprodusert) serie så vil serien være det mest relevante og den enkelte bok sjeldnere feks Morgan Kane eller Sagaen om Isfolket. For noen filmserier er kanskje serien mer kjent enn den enkelte film, feks Politiskolen eller kanskje Mission Impossible, mens James Bond er mer både-og. Videospill vet jeg ikke noe om, men dersom spillet åpenbart inngår i en serie så ville jeg prioritert serien.

«Utgivelse på uavhengig/anerkjent forlag»: For forfattere er dette et viktig sjekkpunkt, men i mitt hode bør vi prioritere forfattere og omtale det enkelte verk med egen artikkel dersom det er kildegrunnlag. Tilsvarende for regissører som er hovedpersonen bak en film med bred distribusjon. De store regissørene har jo ofte sitt navn i store bokstaver i begynnelsen av filmen: Almodovar, Kubrick etc. (altså ikke noen tvil hvem som er skaperen av verket). For videospill er jeg mer usikker: Blir designere/utviklere identifisert og kjent på samme måte? Min hunch er at det for designere forutsetter uavhengig omtale. Hilsen Erik d.y. 28. jan. 2024 kl. 12:23 (CET)

Videospillserier fungerer på lignende vis som bok- og filmserier, bare at det er større sjanse for mindre verk (spin-off-spill, nedlastbart innhold, spesielle utgaver), men jeg har antagelse for at det er hovedverkene («main game/title») som stort sett er lettest å vise relevans til. Litt som f.eks. at en oversikt over en fiktiv verden som The Streets of Ankh-Morpork (en) ikke nødvendigvis er talende for den overordnede Skiveverdenen-serien.

For videospilldesignere og -enkeltpersoner er det nok ganske riktig at de ikke framheves på likt vis som typ filmregissører og forfattere. Det er til tider slik at enkeltpersoner i industrien får bred omtale, som Bobby Kotick (en; bl.a. omstridt forretningsmann som var CEO av et selskap) og Hideo Kojima (bl.a. frontperson/-designer for kjent spillserie), men jeg har også antatt at enkeltpersoner som får relevante utmerkelser kan være relevante, som ved Erlend Kirkebø (enkeltperson bak et prisvinnende spill). En relevant diskusjon for enkeltpersoner er Gaute Godager, som kom inn pga. gründerrelevans. Det er ikke nødvendig å nevne i relevanskriteriene spesifikt, men for enkeltpersoner innen spillindustrien går det nok mest på tildelt pris som er relevant for Wikipedia og tredjepartsomtale. EdoAug (diskusjon) 28. jan. 2024 kl. 14:13 (CET)

EdoAug har det vel stort sett rett her. Enkeltutviklere og designere blir relativt sjeldent kjent på samme måte som forfatteren av en bok ville, med noen unntak, men da er det gjerne på tvers av flere spill. Jeg ser ofte artikler spill på enwp som har blitt utviklet av et selskap med kanskje to eller tre andre mindre spill på CV-en, men hvor det er så godt som ingenting å skrive artikkel om utover det at de har lagd det ene spillet som faktisk har fått medieomtalen, og da får ikke de en gang en rødlenke (antagelig bare omdirigering tilbake til spillet selv). Relevansen til det spillet burde ikke gå i arv til selskapet eller personen bak med mindre tredjepartsomtalen også følger, noe som egentlig bare skjer når de har flere spill på CV-en, eller de virkelig har truffet gull. Telaneo (Diskusjonsside) 28. jan. 2024 kl. 14:51 (CET)

Unntaket må være pionérene, slik som Roberta og Ken Williams, Sid Meier, Ralph Baer, Richard Garriott eller Danielle Bunten Berry. I tidligere år ble jo også spill i langt høyere grad utviklet av små team eller endog enkeltprogrammerere, som på den måten satte indvividuelle preg på spill og spillserier. Asav (diskusjon) 28. jan. 2024 kl. 15:25 (CET)

Flere av disse vil jeg tørre å si at traff gull i sin tid, og dermed fulgte medieomtalen (og deretter også flere spill i seriene til ihvertfall noen av disse). Det er ihvertfall inntrykket mitt, uten å ha finlest den relevante litteraturen fra 80-tallet. Det er antagelig også noen i dette området som ikke fikk den omtalen da, men er oppdaget senere som pionerer innen et område, men da burde det være reflektert i (den senere) litteraturen. Telaneo (Diskusjonsside) 28. jan. 2024 kl. 15:34 (CET)

Jeg har tilføyd video-/dataspill over hva vi mener med "kultur- og underholdningsprodukter". Innkjøpsordningen har relativt lav terskel og omfatter ca 1000 bøker årlig, jeg vil si at det bare er et tilleggsmoment. Hilsen Erik d.y. 28. jan. 2024 kl. 11:57 (CET)

Bør podkaster, ettersom det er et medium som film, videospill, magasiner og tegneserier, telles som kultur- og underholdningsprodukter? Det står fortsatt at de ikke skal inkluderes, noe som virker snålt å skille ut. En kan vel kanskje anta at podkast kan være relevante om tildelt pris (som er relevant for Wikipedia) og tredjepartsomtale forekommer. (Jeg er enig i at det å være podkast i seg selv ikke er relevansgivende, jeg mener bare måten det er skrevet opp at det ikke skal inkluderes er rart når det ikke skjer med andre generelle medier. Det er jo ingen grunn til å si at tidsskrift eller nettsteder ikke er relevante fordi de er tidsskrift eller nettsteder, så hvorfor akkurat podkaster?)

Jeg er også interessert i dette med innkjøpsordninga. Hvordan kan dette evt. speiles for andre land (for å unngå norgesfokus)? Hva med slikt som den nylige artikkelen fra Deichman bibliotek: «Utlånstoppen på Deichman i 2023». Er bøker som er listet opp der (verk på toppliste av utlånte verk ved relevant utlånssted) kanskje relevante? EdoAug (diskusjon) 28. jan. 2024 kl. 14:24 (CET)

Punktene om blogger og podkaster er nok modne for revisjon. Men jeg forstår intensjonen bak, blant annet for å unngå at WP blir en katalog over internett. Det har vært enkelte diskusjoner som avklarer hvilke podkaster som er innafor feks Wikipedia:Sletting/When We Were Kings (podkast), Wikipedia:Sletting/Bak spakene, Wikipedia:Sletting/Tidenes Pod. Tror det lar seg gjøre å formulere momenter som vektlegges for behold, men vanskelig å trekke en skarp grense per nå. Hilsen Erik d.y. 28. jan. 2024 kl. 14:40 (CET)

Stort sett enig her. Podcaster burde behandles likt. Medieformen er bare ikke like stor som de andre her, så det er sjeldnere det finnes tredjepartsomtale å falle tilbake på, men i de tilfellene hvor den er der, er de like relevante som andre kulturprodukter. Telaneo (Diskusjonsside) 28. jan. 2024 kl. 14:45 (CET)

Flere momenter som kan være vesentlige for skjønnlitteratur:

• Filmatisering av betydning (spillefilm som selv er relevant)
• Dramatisering (oppføringer på betydelige scener)
• Ustrakt bruk som pensum/leselister for elever og studenter
• Oversettelse til flere språk

Hilsen Erik d.y. 28. jan. 2024 kl. 12:01 (CET)

 Liker. Telaneo (Diskusjonsside) 28. jan. 2024 kl. 14:51 (CET)

Ressurslenker

I relevansdiskusjoner kan det være nyttig å lete andre steder enn vha. de mest opplagte plassene som Google og SNL etc. Har noen gode tips til generelle ressurser? Znuddel (diskusjon) 31. jan. 2024 kl. 12:48 (CET)

Nasjonalbibliotekets nettbibliotek er nok det beste stedet for å finne opplysninger om norske tema. Mye av stoffet krever særskilt tilgang, men det er nokså enkelt å få om en søker for hver enkelt arbeidsøkt: https://www.nb.no/applications/access. For utenlandske tema kan det være noe å hente på Google Books. Hilsen GAD (diskusjon) 31. jan. 2024 kl. 13:01 (CET)

Eldre forfattere

Jeg tror kriteriet «forfattere virksomme før år 1700 er generelt relevante» med fordel kan gjøres mer romslig. Også på 1700-tallet var forfattervirksomhet såpass sjelden at alle forfattere som noen vil skrive om kan antas å være relevante nok her. Til og med på 1800-tallet var forfattervirksomhet av en annen og mer sjelden karakter enn idag. Hvis noen utga en bok i Norge i 1850 har jeg vanskelig for å se for meg at vi ville slette en artikkel. De kriteriene vi lager er beregnet på moderne forhold. Det gjelder også på andre områder. Men jo lenger tilbake vi går, desto dårligere passer kriteriene og desto mindre grunn blir det til å være nidkjære med hvem vi omtaler. Så jeg ville endret det til

«Kriteriene over er beregnet på moderne forhold. Forfattere virksomme før år 1900 vil som utgangspunkt kunne antas å være relevante, og forfattere virksomme før år 1800 kan under enhver omstendighet regnes som relevante. Kriteriene bør også anvendes romslig på alle forfattere virksomme for mer enn hundre år siden.» --Bjerrebæk (diskusjon) 6. mar. 2024 kl. 03:06 (CET)

Godt tenkt. Forlag, omtale, salgstall etc er jo ofte uklar greier når vi beveger oss før 1850. Men jeg lurer på grensen ved 1900 er litt romslig, selv med det lille forbeholdet "utgangspunkt". Hilsen Erik d.y. 6. mar. 2024 kl. 20:36 (CET)

Vi kan godt ha 1800 eller 1850 som den «absolutte» grensen og i stedet si noe om at kriteriene bør anvendes romsligere jo lenger tilbake i tid vi går, spesielt for forfattere på 1800-tallet. Selv sent på 1800-tallet var det å få utgitt en bok noe annet enn idag. Det ble utgitt langt mindre, de aller fleste ytret seg ikke offentlig og satte ikke slike (trykte) spor, tilgangen til å få utgitt noe var mye dårligere (kostnadene ved det var noen helt andre). Selv en «egenutgivelse» fra 1880–90 kan godt tenkes å gjøre personen historisk interessant. Så jeg føler de «moderne» kriteriene begynner å passe dårlig allerede den gangen. Kildesituasjonen er ikke nødvendigvis den samme, heller. --Bjerrebæk (diskusjon) 6. mar. 2024 kl. 23:59 (CET)

Plateselskap og forlag

Hei hei! Jeg er nysgjerrig på om det er noen tegn til enighet rundt relevans til plateselskaper og forlag (bøker og annet), ettersom de ofte brukes til å vise relevans til andre artikler. Er det noen som har en slags oversikt over det? EdoAug (diskusjon) 1. feb. 2024 kl. 18:26 (CET)

Tenker du da på forlag/label som grunnlag for relevans for bøker/musikk, eller relevans for forlag/plateselskap i seg selv? Hilsen Erik d.y. 1. feb. 2024 kl. 18:55 (CET)

Sistnevnte, egentlig! Går det bare etter de vanlige bedrifts-/organisasjonsgreiene? EdoAug (diskusjon) 1. feb. 2024 kl. 19:06 (CET)

I hodet mitt er det det som er gjeldende, ja, det at minus eventuelle selvpubliseringsbedrifter (ergo at det er åpen dør i hva de publiserer, gitt artist betaler) kan i seg selv være relevante i sin egen kraft, men at dette da ikke arves nedover til artisten. Se for eksempel Kolofon forlag for et eksempel fra bokverdenen. Dette er eget forlag, but with extra steps. Vi har hatt noen sånne tilfeller med forfattere, og den burde vel gjelde her også.

Hvis plateselskapet er relevant som bedrift (det er sånn passe stort, har passe greit med medieomtale, er ellers anerkjent som viktig i litteraturen), så lover det ofte godt for relevans i leddet nedover. Hvis plateselskapet er et enkeltmannsforetak eller tilsvarende lite, eller bare har publisert smått, og ikke er å finne i omtale utenom i forbifarten at det var nettopp de som publiserte, så lover det som regel ikke godt for relevans. Telaneo (Diskusjonsside) 1. feb. 2024 kl. 21:22 (CET)

Under seksjonen om bedrifter har jeg laget en placeholder for forlag og plateselskap, med samling av aktuelle slettediskusjoner som antyder hvor praksis og konsensus ligger:

• Diskusjon hvilke forlag som er relevante: Wikipedia:Sletting/Armada Forlag, Wikipedia:Sletting/Frekk Forlag, Wikipedia:Sletting/Frisk forlag, Wikipedia:Sletting/Tigerforlaget

Kanskje @EdoAug kan gjøre et forsøk på å trekke ut essensen disse diskusjonene samt Telaneos reflekson, og skissere en kodifisering? Hilsen Erik d.y. 8. mar. 2024 kl. 17:47 (CET)

Jeg leste gjennom et par gamle slettediskusjoner og holdningen der synes å være at for virksomheter i kulturlivet er ikke antall ansatte og omsetning så vesentlig som andre bedrifter. Altså en lavere terskel når gjelder størrelse, men støttet av andre kriterier (rolle i offentligheten etc.) - igjen er nok kilder som viser relevans (ikke bare verifiserer fakta) vesentlig. Hilsen Erik d.y. 8. mar. 2024 kl. 17:57 (CET)

Det er interessant! Jeg fikk inntrykk av at det var favør til forlag som utga relevante verk og forfattere, uten at det virker avgjørende for behold (forekomst i Store norske leksikon var det).

Jeg ser også argumenter for at et forlag ikke er relevant om det er et imprint eller et mindre underselskap (kan nevnes i overstående organisasjon). Det gjelder ikke nødvendigvis selskaper som er blitt kjøpt opp av et annet, men mest de som har sin start under et annet selskap. Det ble noe uenighet da et forlag var «eget og frittstående redaksjonelt», selv om det resulterte i sletting. Jeg klarer ikke å se tydelige enigheter fra disse diskusjonene. EdoAug (diskusjon) 8. mar. 2024 kl. 18:04 (CET)

Statsstipendiat

Nylig avdød Olav Albert Christophersen er merket med relevans. Spørsmålet er om statsstipendiater er generelt relevante, altså uten nærmere dokumentasjon i form av kjente verk eller betydelig omtale ellers. Jeg synes egentlig artikkelen om Christophersen er for tynn. Kunne vært fint å ha noen generelle kriterier om denne typen utmerkelse/utnevnelser. Hilsen Erik d.y. 8. mar. 2024 kl. 14:07 (CET)

• Vi har vel tradisjonelt regnet det som tilstrekkelig for relevans i seg selv. Ordningen er tydeligvis under utfasing, med ingen nye utnevnelser på mange år. Den har hatt litt preg av hummer og kanari, men vi har vel artikler om alle utnevnte, hvertfall i nyere tid. Artikkelen kan med fordel få frem hans virke og betydning bedre. Se nekrolog her [1] --Bjerrebæk (diskusjon) 10. mar. 2024 kl. 16:27 (CET)

  Fint om noen som har Aftenposten kan legge inn momenter fra minneord. Jeg har lagt inn noen av hans mest siterte artikler, så får artikkelen litt mer substans. Hilsen Erik d.y. 10. mar. 2024 kl. 19:02 (CET)

Statsstipediater er en liten, smal (og tidvis sær) gruppe av kulturarbeidere. Det var en av de aller første gode listene jeg jobbet med her på wp i 2007, og jeg har fulgt med på stoffet siden dengang. Hvis de skal sammenlignes med noe for å lage et slags generelt relevanskriterium, så kan det f.eks. være Fritt Ords Pris og norsk kulturråds ærespris og medlemskap i de norske vitenskapsselskapene. Men det er like lett å peke på hva som er ulikt som å peke på hva som er likt. Så kanskje vi like enkelt skal si at denne lille kategorien er relevant fordi vi velger å gjøre det slik. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. mar. 2024 kl. 20:22 (CET)

Tror det er greit og mht testcase Christophersen ble jeg betrygget ved sjekk av publikasjoner. Dersom ordningen fases ut så det vil det formodentlig ikke skape diskusjon fremover. Hilsen Erik d.y. 10. mar. 2024 kl. 20:29 (CET)

Bøker

Har vi noen holdepunkter/kriterier for skjønnlitteratur? Så det ble opprettet en artikkel i går uten kilder: Din vakre jævel. Znuddel (diskusjon) 5. mar. 2024 kl. 10:03 (CET)

Det er vel litt uklart. Vi har i praksis hatt lav terskel for musikkutgivelser, mens for bøker har holdningen (basert på skrøpelig hukommmelse) at boken bør være vesentlig omtalt i andre kilder (sekundærlitteratur etc), altså ikke nok at boken er utgitt. Det er noe skjevt dersom vi sier at roman av full lengde er kulturprodukt sammenlignbart med musikkalbum av full lengde. I mitt hode er det dessuten et hierarki eller mengder og delmengder: forfatter kan være på grunnlag av bøker, men bøkene trenger enkeltvis ikke være relevante av den grunn. Altså at det som er høyere i hierarkiet eller utgjøre en større mengde er mer relevant en elementer i mengden. Mitt syn: Den konkrete boken burde i primært omtales i artikkel om forfatteren og omtales i egen artikkel dersom boken har blitt (særlig) kjent gjennom uavhengig omtale. Hilsen Erik d.y. 5. mar. 2024 kl. 15:05 (CET)

Relevans for bøker ihht ENWIKI minst ett av følgende punkter:

1. Gjenstand for minst 2 ikke-trivielle og uavhengige omtaler
2. Boken er tildelt høythengende pris
3. Impact: Grunnlag for film e.l., politisk bevegelse etc. [impact må dokumenteres med gode kilder]
4. Boken er gjenstand for undervisning på flere skoler [dvs ikke ren pensumbok, men bok som studeres i faget]
5. Forfatteren er av så uvanlig stor historisk betydning at alle verk av vedkommende er notable

Punkt 1 synes jeg bør være et slags minstekrav hos oss og bør spesifiseres til å gjelde mer en lokalavisen på forfatterens hjemsted (selv om den er formelt uavhengig). Punkt 2 er antakelig opplagt per analogi til andre tema, og bøker som oppfyller et av disse vil nokså sikkert oppfylle #1. Punkt 1 er nokså sikkert oppfylt dersom #3 eller #4 er oppfylt, kanskje også for #5. Så jeg lurer på om punkt 1 burde bli etablert som kriterium, det løser mye.

Hilsen Erik d.y. 6. mar. 2024 kl. 20:33 (CET)

Støtter dette. Kan vi få diskutert dette inn som relevanskrav? Znuddel (diskusjon) 6. mar. 2024 kl. 20:56 (CET)

Umiddelbart virker dette nokså greit, men som vanlig har jeg noen strøtanker. a) Det er en tendens til å tolke kriterier ulikt. Noen vil si at uten at kravet er oppfylt, skal nåløyet være svært trangt – altså et eksklusjonskriterium. Andre vil si at kravet er for å slippe inn artikler uten ytterligere vurdering – altså et inklusjonskriterium. Denne uenigheten må vi nok lære oss å leve med. b) Er dette lette regler å følge for ikke-norsk litteratur? Kanskje ikke så mange som vil skrive om bøker på tagalog, men vi kan jo håpe at vi en gang vil trekke til oss skribenter med et mer mangfoldig perspektiv. c) Hvordan bør artikkelen vise relevansen? Er det nok å skrive at «boka blei anmeldt i Klassekampen og Bergens Tidende», med referanser til anmeldelsene, eller bør det skrives noe om hva anmelderne sa? d) Hva er egentlig en «ikke-triviell og uavhengig» omtale? Er lokalaviser innafor? Er fagblader innafor? Er det ok når Apollon (utgitt av Universitetet i Oslo) omtaler ei bok skrevet av en forfatter ved UiO? e) Hvilke forfattere har «uvanlig stor historisk betydning»? Det kan argumenteres for at Jens Bjørneboe og Jon Michelet er innafor med betydninga på felt som henholdsvis kriminalpolitikk og synet på krigsseilerne, men er det nok? f) Jeg er glad i lister som utgangspunkt for å skrive artikler. Kan det være et aktuelt kriterium (ønske om kompletthet). Slike lister kan være Venstresidas kanon (Klassekampen) og Århundrets bibliotek (Bokklubben), eller det kan være lister over alle utgitte Månedens bok i Bokklubben eller alle utgivelser i Fakkelserien. g) Er begrepet «bok» innskrenkende? Trenger noveller, dikt, pamfletter egne vurderinger, eller kan de komme inn i samme regelsett? h) Bør internasjonal spredning (oversatt til mange språk) være et moment? Hilsen GAD (diskusjon) 7. mar. 2024 kl. 11:28 (CET)

Takk for god refleksjon

• b) Prinsippiell riktig problemstilling, usikker på hvor stor betydning i praksis.
• c) Jeg mener nok at det bør gjengis hovedpunkter fra omtale/anmeldelser/analyser, ellers blir artikkelen bare et katalogoppslag med lenke til en anmeldelse.
• d) En anmeldelse i Trangvik-Posten av en bok utgitt av Trangvik Bygdelag kan være formelt uavhengig, men ikke reelt uavhengig. Omtale av professorens bok i UiOs eget blad er neppe krystallklar uavhengig. Triviell omtale er feks slik som er nevnt i forbifarten i annen sammenheng, mens en lang anmeldelse der utgivelsen er tema er ikke-triviell.
• e) Jon Michelet er IMHO neppe i kategorien "uvanlig (exceptional) stor historisk betydning". I mitt hode er det mer type Lenin, Churchill, Aristoteles, Ivar Aasen, Beethoven og Shakespeare. Knapt nok Jon Fosse og Margaret Atwood.
• f) Lister over viktige verk satt opp av uavhengige instanser (dvs ikke forlaget selv som et salgstriks) tror jeg kan fungere som inklusjonskriterium, men igjen bør listen eller dens tilblivelse ha en viss tyngde (anerkjennelse, oppmerksomhet etc). Vestens litterære kanon, selv om det er utarbeidet av en person, er interessant.
• h) Oversettelse bør trolig med som moment (den engelskspråklige verden er muligens nærsynte på dette punktet). En norsk bok oversatt til engelsk, italiensk og fransk og utgitt på betydelige forlag i aktuelle land er god indikator på bokens/verkets betydning/anerkjennelse.

Hilsen Erik d.y. 7. mar. 2024 kl. 12:20 (CET)

Ad punkt c) Hvordan bør artikkelen vise relevansen? Er det nok å skrive at «boka blei anmeldt i Klassekampen og Bergens Tidende», med referanser til anmeldelsene [...]

Jeg mener det bær være hovedregelen. Grunnen er ganske enkelt at de fleste bokomtaler ellers blir til vaskesedler med utelukkende positive omtaler, siden svært mange av dem som legger inn tekst om bøker gjerne plukker (tekst fra) gode anmeldelser. Det er greit at Wikipedia kan være en portal til selve anmeldelsestekstene via referanser; da kan spesielt interesserte få tilgang til selve vurderingene – enda utvalget kanskje fortsatt har slagside, men akkurat dét er det lite man kan gjøre med. Asav (diskusjon) 7. mar. 2024 kl. 12:32 (CET)

Ja ser det poenget at det kan bli cherry-picking med POV-redigering, jeg mener likevel at vi bør bruke omtaler/anmeldelser i det minste for å beskrive verket feks hvilken sjanger etc det er (istedet for å bruke forlagets beskrivelse som er laget i salgsøyemed). I prinsippet bør ikke cherry-picking være et problem gitt krav til nøytralitet og hentes anmeldelser fra flere/mange uavhengige kilder balanseres det ut. Hilsen Erik d.y. 7. mar. 2024 kl. 12:42 (CET)

Angående GADs punkt (g): Hva er en bok? Det er godt spørsmål. Vi forstår intuitivt hva som menes i papir-verdenen, men mindre klart i digital verden. I papir-verdenen er det bok av full lengde typisk romanens format (typisk 100+ sider), mens dikt og noveller som regel ikke er utgitt for seg men inngår i en samling (bok). Logikken her på WP er at verk av "full lengde", alt annet likt, er mer relevante enn mindre saker: En full symfoni veier tyngre enn en snutt på 3 minutter, et musikkalbum veier tyngre enn enkeltlåtene som inngår i albumet. Noen dikt er relevante for egen artikkel av helt andre grunner enn vekt på papiret, feks 17. mai 1940.

En slags konklusjon: Ja, jeg tror dikt og romaner bør ha felles retningslinjer, men kanskje kalle det "utgitt skjønnlitteratur" (eller noe slikt), jfr punktet "innspilt musikk", slik at vi ikke blir låst til bok som format, men begrepet bok bør brukes som anker for kriterier. Hilsen Erik d.y. 7. mar. 2024 kl. 13:36 (CET)

Litt mer filosofering rundt dette. Ta Jon Michelet som eksempel. Dersom jeg skulle skrive om hans forfatterskap fra bunnen av (noe jeg ikke har tenkt å gjøre), så ville det kanskje bli noe slikt som dette: 1) En artikkel om serien En sjøens helt. 2) En artikkel om fotballbøkene. 3) En artikkel om Thygesen-bøkene. 4) Kanskje en artikkel om Orions belte, ettersom den er filmatisert. 5) En bibliografi-artikkel som omtaler samtlige bøker (inkludert de foran nevnte) i korthet. Men om nå en annen ville skrive om forfatterskapet og valgte en innfallsvinkel med en artikkel per bok, så synes jeg det gir lite mening i å overprøve det. Så er jo realiteten at det ofte ikke er én skribent aleine som gjør slikt arbeid. Det er mange, og arbeidet skrider fram sånn hist og pist. For Michelet har stort sett alle hans bøker rikelig med anmeldelser og uavhengig omtale. Sånn sett fyller de det første av de engelske krava. Men om nå ei eller to av bøkene ikke skulle fylle det kravet, så ville jeg akseptere dem for egen artikkel, dersom dette var for å fylle ei rød lenke i en ellers nokså komplett suite artikler.

En annen tanke kunne være å lage ei anbefaling for forfatterskap (eller andre kunstnerskap). Noe sånt som dette: Enkeltverk bør beskrives / omtales i biografi-artikkelen. Dersom det er mer enn fem verk som omtales (annet enn i opplisting), bør disse tas ut i en egen bibliografi-artikkel. Den bør utformes slik det er mulig å utvide den til å være noenlunde komplett. Enkeltbok eller bokserie kan få egen artikkel dersom (og så noen kriterier som jeg ikke har tid til å fundere mer på nå). Hilsen GAD (diskusjon) 9. mar. 2024 kl. 22:10 (CET)

Noen eksempler som nylig ble opprettet:

• Tinderella
• Den 5. bølgen (bok)
• Din vakre jævel
• The Narrow Road Between Desires

--Hilsen Erik d.y. 10. mar. 2024 kl. 00:48 (CET)

Interessant. Felles for disse artiklene er at de er skrevet av brukere som har dette som sitt første og hittil eneste bidrag. Kanskje er det en skoleoppgave; kanskje har de lest boka og blitt begeistra – tenkt at denne må flere få høre om. De virker absolutt skrevet i beste mening, ikke som raskt og enkelt slurv. Med litt rettledning og hjelp kan det nok bli heilt topp artikler. Uten rettledning kan jeg ikke se noen skade i at de blir stående. Kanskje vil en av disse skribentene med litt pleie bli årets wikipedianer om noen år. Hilsen GAD (diskusjon) 10. mar. 2024 kl. 08:42 (CET)

Helt enig. Jeg pleier å rette opp slike saker når jeg kommer over dem. Innholdsreferatene er ofte for fyldige (og preget av en viss entusiasme). Begge deler lar seg moderere. Å finne referanser for innholdet i bøker er ofte vanskelig, men det gjelder ikke bare denne littearturkategorien. Asav (diskusjon) 10. mar. 2024 kl. 10:00 (CET)

Generelt synes jeg at det bør være lite/kortfattet innholdsreferat. Innholdsreferat har muligens preg av en viss OR (bidragsyterens eget skjønnsmessige utvalg av momenter), så burde egentlig å ha uavhengig kilde bør helst være med. Ja disse artiklene er skrevet i beste mening, av og til i overkant slik at får preg av at bidragsyteren skriver en anmeldelse/analyse.

Spørsmålet er om utgivelse på bra forlag og et handlingsreferat er tilstrekkelig for relevans. Jeg vil si et klart nei. Minimum burde være kontekstinformasjon, feks salgstall, omtale, hvem er forfatteren, inngår boken i en serie, utmerkelser etc.. Hilsen Erik d.y. 10. mar. 2024 kl. 12:59 (CET)

Her er jeg uenig mht relevans. Utgivelse på etablert forlag må i sin alminnelighet til, men det finnes svært viktig litteratur som har lave – tildels ekstremt lave – opplagstall, men ikke desto mindre er sentrale innen sin genre. Jeg minner for eksempel om «Cappelens upopulære», en serie som ikke fikk navnet sitt uten grunn. Men den grunnleggende informasjonen om boken må selvsagt være med. Asav (diskusjon) 10. mar. 2024 kl. 17:29 (CET)

Litt usikker på hva du mener @Asav. Når jeg nevnte salgstall mente jeg minstekrav til innhold i artikkelen, samtidig er salgstall et viktig holdepunkt for relevans selv om andre faktorer f.eks. omtale kan være utslagsgivende. Bøker som inngår i en kjent serie som Cappelens upopulære skrifter bør, IMHO, primært nevnes der. Hilsen Erik d.y. 10. mar. 2024 kl. 20:34 (CET)

Det er jeg fortsatt uenig i. Efter min oppfatning kvalifiserer enhver bok skrevet av Adorno, Arendt, Auerbach, Baudrillard, Freud og Wittgenstein (for å nevne noen fra listen) til omtale uansett opplag eller omtale i norske media. Men dette er åpenbart litteratur som er bredt omtalt eller i verden, ikke minst en akademiske. Asav (diskusjon) 10. mar. 2024 kl. 20:43 (CET)

Ja, ovenfor diskuterte vi at enkelte personer er så viktige (historisk, vitenskapelig, kulturelt) at alle deres bøker uansett kan regnes som relevante. Michelet og Ambjørnsen er neppe i den kategorien. Kanskje Adorno og nokså sikkert Machiavelli og Arendt, men neppe Trond Berg Eriksen og Jon Bingen. Så jeg vil ikke si at alle bøkene i Cappelens upop serie automatisk er relevante. Hilsen Erik d.y. 10. mar. 2024 kl. 21:07 (CET)

Utkast

Dette er basert på diskusjon og mønster etter innspilt musikk.

---

Utgitt litteratur kan være av ulikt format/lengde f.eks. roman av full lengde, sakprosa, noveller og dikt, og utgitt trykt (som bok eller del av bok) og/eller digitalt. Se også egne kriterier for forfattere og akademikere. Hvert av følgende forhold vektlegges ved vurdering av relevans for egen artikkel for en enkelt utgivelse. Momentene bør fremgå av artikkelen med gode kildehenvisninger. Avhengig av hvor tungtveiende de er kan momentene være nok hver for seg eller inngå i en helhetlig vurdering.

• Utgivelsen er på etablert forlag (anerkjent og uavhengig). Utdyping: Egenutgivelser er vanligvis ikke relevante. Store og internasjonale forlag veier klart tyngre enn mindre forlag rettet mot nasjonalt marked. For egenutgivelser og utgivelser på ukjente forlag bør annet grunnlag for relevans være tilstede i betydelig grad.
• Det er primært utgivelse i fullt bokformat som er aktuell for egen artikkel. Utgivelser i lite format f.eks. enkelstående dikt er bare unntaksvis aktuelle for egen artikkel og kan med fordel innarbeides i artikkel forfatteren eller større verk.
• Bred eller grundig omtale i uavhengige kilder.
  • Anmeldelser veier tyngre enn reportasje. Utdyping: Reportasje som bare nevner utgivelse i forbifarten er alene lite grunnlag for relevans.
  • Allmennmedier veier tyngre enn nisjemedier. Utdyping: Nisjemedier er slike som bare omhandler litteratur eller bare en sjanger innenfor litteratur; allmennmedier er slike som har litteraturomtale som en av mange seksjoner. Begrunnelse: Allmennmedier er mer selektive med hensyn til hva som anmeldes.
  • Riksdekkende/internasjonale medier veier mye tyngre enn rent lokale medier. Rent lokale medier med tilknytning til utgivelsen er ikke tilstrekkelig uavhengig.
  • Grundig analyse i litteraturfaglige/vitenskapelige publikasjoner herunder tema for kurs eller studier på universitetsnivå.Publikasjoner kan være artikler i tidsskrift, kapitler i bøker (inkludert selvstendige artikler i litteraturfaglige oppslagsverk) eller hele bøker.
  • Utgivelsen er med i anerkjent eller uavhengig liste over særlig viktige verk. F.eks. Vestens litterære kanon
• Utgivelsen er grunnlag for produksjon av andre betydelige verk (f.eks. film) eller er grunnlag for betydelig politisk eller religiøs bevegelse. Dette må dokumenteres med gode, uavhengige kilder.
• Utgivelsen er oversatt til (flere) andre språk og utgitt internasjonalt.
• Salgstall og høy plassering på pålitelige, anerkjente lister.
• Forfatteren er av uvanlig stor betydning (historisk, kulturelt, vitenskapelig). For disse vil de fleste skriftlige arbeider være relevante. Personen bør ha så stor betydning at navnet er godt kjent internasjonalt og/eller utenfor bransje/fagfelt.
• Anerkjente priser/utmerkelser tildelt selve utgivelsen.
• Artikler som bare består av tittel, forlag og årstall samt enkelt resyme vil i mange tilfeller kunne flettes til artikkel om forfatter eller til serie/større verk dersom utgivelsen inngår der.

---

--Hilsen Erik d.y. 10. mar. 2024 kl. 21:55 (CET)

Kommentar til meg selv: Generelt vil jeg si at forfattere er mer relevante enn enkeltutgivelser, så kriteriene bør betones slik at inklusjonskriterier til utgivelser er ett hakk opp fra kriteriene for forfatter. Hilsen Erik d.y. 10. mar. 2024 kl. 22:12 (CET)

Alternativt utkast

Anbefaling for omtale av bøker

• 1) Med «omtale» menes i denne anbefalinga mer beskrivelse enn bare liste med tittel, utgivelsessted og -år, forlag og isbn-nummer. «Omtale» vil vanligvis innebære innholdsbeskrivelse og kildebelagt tekst om mottakelse (slag, anmeldelser, priser osv.).
• 2) Bøker skrevet av forfatter med egen artikkel på no-WP kan (og bør) omtales. Til vanlig gjøres dette i en egen seksjon i artikkelen om forfatteren.
• 3) Dersom mer enn fem bøker av forfatteren omtales, anbefales det at dette skilles ut i en egen bibliografi-artikkel.
• 4) Dersom omtalen er fyldig, kan ei bok få egen artikkel. Det kan gjelde for eksempel a) dersom boka har mottatt en høythengende nasjonal eller internasjonal pris, b) dersom den er filmatisert og slik spredt i større omfang, c) dersom den i et influensområde har hatt stor innflytelse religiøst, politisk eller kulturelt, d) dersom den er oversatt til mange språk, e) dersom den er oppført i en uavhengig kanon-aktig oversikt over viktige verker (som har egen listeartikkel). Det vil være en fordel om boka fyller flere av disse kriteriene.
• 5) Flerbindsverk (f.eks. trilogier) og serier bør omtales samla og ikke per bind.
• 6) Viktige bøker uten kjent forfatter eller med mange forfattere (for eksempel oppslagsverk og antologier) kan omtales i egen artikkel.
  • • Hilsen GAD (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 08:28 (CET)

Mange gode momenter der @GAD. Ikke noe fundamentalt ulikt mitt såvidt jeg kan se. Det er dels et spørsmål om veiledning for formattering av artikler og dels tydelige kriterier. Jeg har fusjonert forslagene der det som har mest preg av veiledning er løpetekst mens kriterier er kulepunkter. Hilsen Erik d.y. 11. mar. 2024 kl. 20:31 (CET)

Det er fint om jeg gav inspirasjon til noen nye formuleringer, men jeg er ikke enig i at din versjon 2.0 er en fusjon av ditt og mitt forslag. I mitt hode er de svært forskjellige. Legg merke til at jeg ikke bruker ordet «relevans». Det er med vilje. Fordi det at noe er relevant, innebærer også at noe annet kan være ikke-relevant, altså ikke verdig en artikkel. Det sier jeg ikke noe om. Tvert imot prøver jeg å si at vi ønsker oss mer omtale av alle bøker utgitt av alle forfattere vi ønsker. Deretter følger ei skisse av det en kan kalle beste praksis (egen artikkel eller ikke). Mitt forslag gir strengt tatt ikke grunnlag for sletting i det heile tatt. Jeg trur dette er en bedre veg å gå enn mange konkrete relevanskriterier. Hilsen GAD (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 22:30 (CET)

Jeg forstår. Det har delvis preg av veiledning for formattering av artikler, særlig flere artikler sett i sammenheng. Det er et generøst utgangspunkt. Men hva veiledning i hva som kan ha egne i artikler er jo i prasksis det samme som inklusjonskriterier. For forfattere vi har biografier om ønsker vi naturligvis utbygging av biografien med omtale av deres forfatterskap. Hvilke opplysninger som kan nevnes i en artikkel (feks forfatterbiografi) og hva som er berettiget egen artikkel er to nokså forskjellige ting: Inne i en artikkel er kravet primært kilder samt balanse. Hilsen Erik d.y. 11. mar. 2024 kl. 23:47 (CET)

Utkast 2.0

Fusjon av mitt og GADs forslag.

---

Utgitt litteratur kan være av ulikt format/lengde f.eks. roman av full lengde, sakprosa, noveller og dikt, og utgitt trykt (som bok eller del av bok) og/eller digitalt. Se også egne kriterier for forfattere og akademikere. Bøker og andre utgivelser kan som utgangspunkt omtales i en egen seksjon i artikkelen om forfatteren. For forfattere med omfattende kommentert bibliografi kan dette skilles ut i egen artikkel. Flerbindsverk (f.eks. trilogier) og serier bør som utgangspunkt omtales samlet i en artikkel og ikke per bind.

Utgivelser med fyldig omtale i artikkelen (mer enn tittel, forlag og årstall samt enkelt resyme) kan skilles ut i egen artikkel. Hvert av følgende forhold vektlegges ved vurdering av relevans for egen artikkel for en enkelt utgivelse. Momentene bør fremgå av artikkelen med gode kildehenvisninger. Avhengig av hvor tungtveiende de er kan momentene være nok hver for seg eller inngå i en helhetlig vurdering.

• Utgivelsen er på etablert forlag (anerkjent og uavhengig). Utdyping: Egenutgivelser er vanligvis ikke relevante. Store og internasjonale forlag veier klart tyngre enn mindre forlag rettet mot nasjonalt marked. For egenutgivelser og utgivelser på ukjente forlag bør annet grunnlag for relevans være tilstede i betydelig grad. Dette gjelder ikke utgivelser før 1850.
• Det er primært utgivelse i fullt bokformat som er aktuell for egen artikkel. Utgivelser i lite format f.eks. enkelstående dikt er bare unntaksvis aktuelle for egen artikkel og kan med fordel innarbeides i artikkel forfatteren eller større verk.
• Bred eller grundig omtale i uavhengige kilder.
  • Anmeldelser veier tyngre enn reportasje. Utdyping: Reportasje som bare nevner utgivelse i forbifarten er alene lite grunnlag for relevans.
  • Allmennmedier veier tyngre enn nisjemedier. Utdyping: Nisjemedier er slike som bare omhandler litteratur eller bare en sjanger innenfor litteratur; allmennmedier er slike som har litteraturomtale som en av mange seksjoner. Begrunnelse: Allmennmedier er mer selektive med hensyn til hva som anmeldes.
  • Riksdekkende/internasjonale medier veier mye tyngre enn rent lokale medier. Rent lokale medier med tilknytning til utgivelsen er ikke tilstrekkelig uavhengig.
  • Grundig analyse i litteraturfaglige/vitenskapelige publikasjoner herunder tema for kurs eller studier på universitetsnivå.Publikasjoner kan være artikler i tidsskrift, kapitler i bøker (inkludert selvstendige artikler i litteraturfaglige oppslagsverk) eller hele bøker.
  • Utgivelsen er med i anerkjent eller uavhengig liste over særlig viktige verk. F.eks. Vestens litterære kanon, se også WP:GL.
• Utgivelsen er grunnlag for produksjon av andre betydelige verk (f.eks. film) eller er grunnlag for betydelig politisk eller religiøs bevegelse. Dette må dokumenteres med gode, uavhengige kilder.
• Utgivelsen er oversatt til (flere) andre språk og utgitt internasjonalt.
• Betydelig salgstall og høy plassering på pålitelige, anerkjente lister over bestselgere.
• Forfatteren er av uvanlig stor betydning (historisk, kulturelt, vitenskapelig). For disse vil de fleste skriftlige arbeider være relevante. Personen bør ha så stor betydning at navnet er godt kjent internasjonalt og/eller utenfor bransje/fagfelt.
• Anerkjente priser/utmerkelser tildelt selve utgivelsen.
• Viktige bøker/utgivelser uten kjent forfatter eller med mange forfattere (for eksempel oppslagsverk og antologier) kan omtales i egen artikkel. Terskelen her er generelt lavere enn for utgivelser med kjent forfatter og det gjelder utgivelser som er allment anerkjent ihht kilder.

---

Hilsen Erik d.y. 11. mar. 2024 kl. 20:27 (CET)

Forfattere

Engelsk Wikipedias relevanskrav for «creative professionals» (herunder skjønnlitterære forfattere) er ganske generelle[2]; mest praktisk relevant for forfattere er punktet «the person has created or played a major role in co-creating a significant or well-known work or collective body of work. In addition, such work must have been the primary subject of multiple independent periodical articles or reviews, or of an independent and notable work».

De kriteriene vi har for forfattere er i praksis først og fremst kriterier for skjønnlitterære forfattere, men det kunne vært en fordel med en tydeligere oppdeling mellom det og annen publiseringsvirksomhet. Akademisk publisering og skjønnlitteratur er svært forskjellige verdener. For skjønnlitteratur blir mottagelsen av verket (uavhengige kilder som omtale eller bokanmeldelser) spesielt viktig, og vi har lagt mer vekt på dette i diskusjoner i senere år. Mottagelsen handler både om de kritiske vurderingene av verket, og om kommersiell suksess (som vist gjennom uavhengige kilder). Vi kunne med fordel få dette tydeligere inn i kriteriene, f.eks. som

«Krav til kilder gjelder alle artikler, men omfang og kvalitet på uavhengig omtale – herunder bokanmeldelser og/eller annen omtale i en viss dybde i uavhengige kilder – er spesielt viktig for å styrke relevansen dersom forfatteren bare har gitt ut en eller noen få bøker, ved utgivelser på mindre etablerte forlag og ved egenpublisering. Veiledning: Flere anmeldelser i veletablerte kanaler som større aviser eller anerkjente litterære tidsskrifter er normalt tilstrekkelig. Det samme er flere større nyhetsartikler i tilsvarende kanaler om utgivelser, portrettintervjuer av forfatteren i forbindelse med forfattervirksomheten og lignende.».

Jeg tror også det er god dekning i tidligere praksis for å ta med et punkt om

«En viss mengde utgivelser på anerkjent forlag styrker relevansen. Dette innebærer ikke at generelle krav til kilder ikke gjelder, men at relevansvurderingen vil hvile mindre på omfanget av dem. Veiledning: Hva som er en viss mengde må vurderes skjønnsmessig, men betyr mer enn en bok (eller tilsvarende)»

Jeg kunne også tenke meg å endre punktet som begynner med «tekniske manualer ...» til

«Tekniske manualer, bøker som oppsummerer pensum eller eksamensoppgaver på et studium (og dermed retter seg mot en smal krets og uten å inneholde ny teori/innsikter), masteroppgaver, avhandlinger og lignende er ikke tilstrekkelig relevansgrunnlag i seg selv.»

Se også punktet om eldre forfattere under.--Bjerrebæk (diskusjon) 6. mar. 2024 kl. 19:58 (CET)

Enig i at vi burde ha skilt mellom skjønnlitteratur og akademisk publisering, mellom disse et sted faller allmenn sakprosa vil jeg tro. Akademiske utgivelser er ofte spesialiserte og rettet mot andre fagfolk (og/eller studenter) og blir ofte ikke omtalt i allmennmedia, så mottakelse foregår på en helt annen måte. Hilsen Erik d.y. 6. mar. 2024 kl. 20:17 (CET)

Angående

«Tekniske manualer, bøker som oppsummerer pensum eller eksamensoppgaver på et studium (og dermed retter seg mot en smal krets og uten å inneholde ny teori/innsikter), masteroppgaver, avhandlinger og lignende er ikke tilstrekkelig relevansgrunnlag i seg selv.»

Enig i at "masteroppgaver" etc godt kan taes med, men dersom vi får til et godt skille mellom akademiske utgivelser/sakprosa og skjønnlitteratur så kan dette muligens fanges opp på en mer generell måte. Hilsen Erik d.y. 6. mar. 2024 kl. 20:56 (CET)

Angående

«En viss mengde utgivelser på anerkjent forlag styrker relevansen. Dette innebærer ikke at generelle krav til kilder ikke gjelder, men at relevansvurderingen vil hvile mindre på omfanget av dem. Veiledning: Hva som er en viss mengde må vurderes skjønnsmessig, men betyr mer enn en bok (eller tilsvarende)»

Jeg lurer på om dette poenget kan innarbeides som en utdyping til eksisterende punkt:

Bokverk utgitt på anerkjent og uavhengig forlag er normalt nødvendig for at en person skal få egen biografi bare basert på forfatterskap.

Tror ikke det er kontroversielt å si at "flere utgivelser på anerkjent forlag styrker relevans", spørsmålet er hvor strengt poenget "innebærer ikke at generelle krav til kilder ikke gjelder" evt bør være. Hilsen Erik d.y. 6. mar. 2024 kl. 21:03 (CET)

Poenget her var å få frem skillet mellom verifiserbarhet i artiklene og relevansvurderingen. På den ene siden: Artikler må ha kilder som viser at det som står der er riktig, noe som gjelder for alle artikler. På den andre siden: Hva er det gjør personen relevant nok? Har personen 10 bøker på Gyldendal er vedkommende opplagt relevant. Har personen bare en bok på Kagge forlag så er bibliografien i seg selv et svakere relevansargument. Når vi vurderer relevansen må vi da lene oss mer på kilder, i den forstand at kildene ikke bare brukes til å verifisere informasjonen i artikkelen, men også til å underbygge at personen er viktig nok, fordi denne ene boken vedkommende har utgitt fikk anmeldelser i større aviser, forfatteren ble portrettintervjuet i Aftenposten og Dagbladet om boken sin osv. Dvs. at kildene ikke bare oppfyller minstekravene til å kunne brukes som kilder for å verifisere opplysninger, men har en viss dybde/omfang/kvalitet. --Bjerrebæk (diskusjon) 7. mar. 2024 kl. 00:06 (CET)

Godt tenkt. Kanskje presisere at kildene skal vise relevans? Hilsen Erik d.y. 8. mar. 2024 kl. 17:37 (CET)

Det ser ikke ut til å være noen innvendinger mot:

«Tekniske manualer, bøker som oppsummerer pensum eller eksamensoppgaver på et studium (og dermed retter seg mot en smal krets og uten å inneholde ny teori/innsikter), masteroppgaver, avhandlinger og lignende er ikke tilstrekkelig relevansgrunnlag i seg selv.»

Foreslår derfor at det nye "masteroppgaver, avhandlinger" settes inn. Hilsen Erik d.y. 19. apr. 2024 kl. 17:57 (CEST)

Kjør på. Telaneo (Diskusjonsside) 19. apr. 2024 kl. 19:51 (CEST)

Jeg synes dette er språklig og innholdsmessig uklart. Slutter frasen «bøker som oppsummerer» ved parentes slutt eller ved punktum? Det er vesentlig for tolkinga. Det er også uklart hvorfor en blander forfatter-kriterier med akademia-kriterier. Jeg kan ikke huske å ha sett noen artikler der masteroppgave i seg sjøl og aleine er begrunnelsen for artikkelen. Derimot kan det være nyttig å vite om en kommentator/samfunnsdebattant/osv som ellers fortjener en artikkel, har skrevet en masteroppgave om temaet (eller om vedkommende er spesialist på noe heilt anna). Dersom masteroppgaven er funnet verdig utgitt i bokform (av et forlag med en viss redaksjonell kompetanse), så mener jeg at det gir (eller i alle fall nærmer seg) relevans for forfatteren. Begrepet «avhandling» er også veldig uklart. Det brukes både om hovedfagsoppgaver og besvarelser til master-, magister-, lisensiat- og doktorgrad (av ny og gammel type). Det brukes også om vitenskapelige arbeider uten tilknytning til gradsarbeid. Igjen mener jeg at det ikke er omstendighetene rundt boka som er viktig, men at den er redaksjonelt funnet verdig bokutgivelse. Her er f.eks. ei bok basert på doktorgradsavhandling: https://www.nb.no/items/31cfc483904000dfcacf6ada8cd8756e?page=0. Jeg mener den gjør forfatteren klart relevant for artikkel. Hilsen GAD (diskusjon) 20. apr. 2024 kl. 11:32 (CEST)

La oss ikke gjøre det vanskeligere enn det er. Det står veldig tydelig "ikke tilstrekkelig relevansgrunnlag i seg selv". Det betyr naturligvis at slik ting kan og bør nevnes gitt at vedkommende er relevant. Utgivelse på forlag og annen type anerkjennelse/offentlig oppmerksomhet er noe mer enn at masteroppgaven eller avhandlingen er levert og godkjent, noe som helt klart og tydelig er ivaretatt ved stikkordet i seg selv.

En viktig del av akademikeres virke er som forfattere, så det er et poeng å gjøre disse akademiker-kriterier og forfatteri-kriterier konsistente.

Elementer skilt med komma er oppramsinger og skal forstås som separate punkter. Dette er allment kjent. Hilsen Erik d.y. 20. apr. 2024 kl. 11:55 (CEST)

…som ellers fortjener en artikkel,

Om hen allerede fortjener en artikkel spiller det ingen rolle om publikasjonen gir relevans. Publikasjonen kan/bør/må være en del av biografien, men vedkommende er allerede leksikalsk, ergo trenger man ikke å vurdere om det er masteroppgaven e.l. som er det utslagsgivende. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. apr. 2024 kl. 12:07 (CEST)