Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Oktober 2017

← Juli 2017 | Oktober 2017 | Januar 2018 →

Oktober 2017

Sagelva (Sørfold)

Dette er ikke en av landets største eller mest kjente elver, men det er et ryddig og hederlig kildebelagt bidrag til Norges og Nordlands geografi, og samtidig et forsøk på å finne en normaldisposisjon for artikler om elver og vassdrag. M O Haugen (diskusjon) 23. sep. 2017 kl. 19:20 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 23. sep. 2017 kl. 19:20 (CEST)
2. For Geanixx (diskusjon) 24. sep. 2017 kl. 01:15 (CEST)
3. For Ranværing (diskusjon) 25. sep. 2017 kl. 02:57 (CEST)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 25. sep. 2017 kl. 23:42 (CEST)
5. For Haakon K (diskusjon) 29. sep. 2017 kl. 07:41 (CEST)

Kommentarer

Jeg har forsøkt å endre zoom for geografisk posisjon, ser ut som min løsning fungerer. Ulf Larsen (diskusjon) 25. sep. 2017 kl. 22:57 (CEST)

Takker, hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. sep. 2017 kl. 18:01 (CEST)

Ingressen har en lenke til sagbruk, bør det ikke heller lenkes til oppgangssag? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. sep. 2017 kl. 23:00 (CEST)

Har endret til oppgangssag, som jo selvsagt var den eneste kjente sagtypen på den tiden. --Frankemann (diskusjon) 26. sep. 2017 kl. 18:01 (CEST)

Artikkelen har en rød lenke på glimmergneis, er det mulig å lenke den til Glimmer? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. sep. 2017 kl. 23:36 (CEST)

Har fjernet lenken, men latt ordet glimmergneis stå. Ser at denne steintypen finnes, uten at den er så mye omtalt. Noen bør lage en artikkel om denne steinen. --Frankemann (diskusjon) 26. sep. 2017 kl. 18:01 (CEST)

Dette er Wikipedia på sitt beste, om en søker på Sagelva havner en i Skedsmo. Vår «konkurrent» Store norske leksikon har dette å si om elven. Hel ved av Frankemann, igjen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. sep. 2017 kl. 23:55 (CEST)

Takk for hyggelige ord, og denne gange må det også tilfalle Geanixx og Morten Olsen Haugen som har engasjert seg mye i hvordan en artikkel om en elv skal disponeres og bygges opp! Leg også merke til at WP har en stor pekerside (Sagelva) som formodentlig gir oversikt over alle elver i Norge med dette navnet. Tror det må være et meget godt grep for at folk skal få oversikt. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. sep. 2017 kl. 18:01 (CEST)

Skulle gjerne sett et par nærbilder av elva i artikkelen også, hvis det går an å få til det etter hvert! Haakon K (diskusjon) 29. sep. 2017 kl. 07:41 (CEST)

Hei Haakon K, dette er ikke noe sted man kommer lett til, men en dags spasertur eller båt, så kommer man ditt. Var i kontakt med en kar som hadde ett par bilder nokså nært elven, men de disse bildene sa ikke så mye. Det er nemlig nokså tett vegetasjon rundt elven, slik at et standplass er en utfordring om en ikke bare skal se grønt løv og noe vann som renner. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. sep. 2017 kl. 19:43 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. okt. 2017 kl. 11:51 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

AFI's 100 Years…100 Passions

For fem uker siden hadde vi ei anna liste fra den samme serien til vurdering, Kandidatsider/AFI's 100 Years of Film Scores, og det jeg sa da tåler å gjentas: Jeg synes at disse AFI-listene ligger helt i kjernen av ideen med Gode Lister - og forsåvidt med et leksikon i det hele tatt: bred dekning av artikler om vesentlig emner, basert på en kompetent utvelgelse. Dette er den 41. kandidatartikkelen fra Torfilm (diskusjon · bidrag), og den femte AFI-lista. Han fortjener ros og respekt for innsatsen. M O Haugen (diskusjon) 23. sep. 2017 kl. 19:24 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 23. sep. 2017 kl. 19:24 (CEST)
2. For Ranværing (d) 19. sep. 2017 kl. 19:58 (CEST)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 26. sep. 2017 kl. 00:08 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 29. sep. 2017 kl. 07:33 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 1. okt. 2017 kl. 11:51 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Moritz Hermann von Jacobi

Det er ikke hver dag du kan lese om tysk-russisk-jødiske ingeniørpionerer fra 1800-tallet. Bortsett fra på Wikipedia, da. Dette er den 27. kandidatartikkelen som Frankemann (diskusjon · bidrag) har vært hovedbidragsyter til. M O Haugen (diskusjon) 27. sep. 2017 kl. 00:13 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. sep. 2017 kl. 00:13 (CEST)
2. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. sep. 2017 kl. 16:53 (CEST)
3. For Ranværing 27. sep. 2017 kl. 19:26 (CEST)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2017 kl. 20:21 (CEST)

Kommentarer

Fint arbeid som alltid. Føyer til litt fra vitenskapelig kilder, mer der det kommer fra. Ett spørsmål: Artikkelen bruker nå både «Jacobi» og «Jakobi», bør vel være konsekvent. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. sep. 2017 kl. 16:54 (CEST)

Takk for hyggelige ord. Også takk for relevante tilføyelser! Skjønner at dette var noe som falt inn under din interesse. Det er selvsagt helt galt at det står «Jakobi», nå er det rettet opp. Hvordan fikk du tak i artikkelen Origin of the electric motor? Er ikke dette en artikkel på IEEEs hjemmeside som en må betale for å få se? Jeg har vært klar over eksistensen av denne, men ikke tatt meg råd til å kjøpe den. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. sep. 2017 kl. 17:58 (CEST)

Magic fingers, neida, gjennom NTNU har jeg fri tilgang til de fleste vitenskapelig tidsskrift. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. sep. 2017 kl. 21:14 (CEST)

Da sitter du jo i en gullgruve! Om du har tid kan du jo se om det er ting som står i Origin of the electric motor som kunne vært brukt til å supplere artikkelen Elektrisk motor. Der er det et historieavsnitt, men jeg kunne ha ønsket enda noen flere og bedre kilder. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. sep. 2017 kl. 22:28 (CEST)

Men så en anen ting Erik d.y.: Du har jo nylig tilføyd mye bra til artikkelen nå, men det er da ikke vanlig praksis på norsk WP å sette inn referanser i ingressen. Når vi har holdt oss så konsekvent til dette burde vi ikke starte noen diskusjon om dette nå. Tror det er en enkel sak å flytte disse ned i brødteksten, hvor selvsagt også informasjonen må stå utfyllende. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. sep. 2017 kl. 22:28 (CEST)

Jeg var slurvete der, så ja flytt gjerne ref til rett sted i brødteksten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. sep. 2017 kl. 22:57 (CEST)

Nå er fotnoter flyttet ned, samt at noe tekst er lett omstrukturert. --Frankemann (diskusjon) 29. sep. 2017 kl. 20:08 (CEST)

Batterier: Det ser ut til at han også utviklet batterier, men jeg er usikker på hvor mye som var hans egne oppfinnelser og hvor mye som var forbedring av ting andre hadde gjort/foreslått. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2017 kl. 16:03 (CEST)

Ikke lett å finne ut av slike ting, ikke så mye litteratur finnes om oppfinnere. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. sep. 2017 kl. 20:08 (CEST)

Det er en rød lenke i ingressen, den bør enten fjernes eller dekkes før artikkelen godtas som AA. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2017 kl. 18:05 (CEST)

Kan det stemme at han var på en kongress i Paris i 1867? Finner ingen det året, derimot var det en relatert kongress i Berlin i 1867. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2017 kl. 19:22 (CEST)

Hei Ulf, ser hva du mener, men kilden finner du her: Jacobi. Her er en annen kilde: History of the metric system, men som heller ikke sier at noen kongress fant sted i Paris i 1867. Ikke vet jeg hvordan vi skal håndtere dette? Kanskje ved å ikke nevne at han var delegat, sted og årstall, men bare fastslå at dette var noen han engasjerte seg for? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. okt. 2017 kl. 20:09 (CEST)

Jeg vet ikke, men synes at det er påfallende at at det a) ikke finnes spor av en konferanse i Paris det året, b) er klare spor av en konferanse i Berlin om samme tema. At det skulle holdes to konferanser samme år, i to ulike byer, om samme tema, på den tiden, tviler jeg sterkt på. Kanskje vår bibliotekar tilknyttet NTNU - Kjersti Lie - kan grave frem noe på dette? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2017 kl. 20:28 (CEST)

Denne setningen: «Jacobi ble invitert til St. Petersburg i august 1837 for å eksperimentere med elektrisk fremdrift for skip.», kommer på slutten av et langt avsnitt som foregår året før. Bør kanskje flyttes for å få en mer oversiktlig kronologi? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2017 kl. 20:16 (CEST)

Jeg kan ikke tenke meg at jeg har bedre kilder her på NTNU enn Frankemann har, men jeg kan selvsagt prøve. Ellers falt mine øyne på "Semyonovich". På norsk skriver vi vel Semjonovitsj? Kjersti L. (diskusjon) 3. okt. 2017 kl. 08:32 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 4. okt. 2017 kl. 18:55 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Olav Heggstad

Både et tidsbilde fra NTH 1910-45, og en sterk livshistorie. Det er den 28. kandidatartikkelen som Frankemann (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter til. M O Haugen (diskusjon) 1. okt. 2017 kl. 20:07 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 1. okt. 2017 kl. 20:07 (CEST)
2. For Ranværing (diskusjon) 2. okt. 2017 kl. 17:47 (CEST)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 5. okt. 2017 kl. 22:08 (CEST)
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 20:02 (CEST)
5. For --Trurl (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 20:10 (CEST)

Kommentarer

Den andre referansen viser til Vemork kraftverk, men har samtidig en form som lister alle forekomster av det hos SNL, er det kanskje bedre å lenke direkte til artikkelen om Vemork kraftverk? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. okt. 2017 kl. 10:35 (CEST)

Hei Ulf Larsen, litt usikker på hva du mener? Ser at artikkelen på store norske er oppsummerende, har mange lenker, og først og fremst handlere om den nye kraftstasjonen. Men kan ikke finne at de har en egen artikkel om den gamle kraftstasjonen. Det som var hensikten med referansen var å underbygge at det sin tid var verdens største kraftstasjon. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 19:53 (CEST)

Den er grei slik den står nå. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 19:58 (CEST)

Det bør vel nevnes i ingressen at han ble umiddelbart avsatt ved frigjøringen? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. okt. 2017 kl. 19:13 (CEST)

Har skrevet en kort setning om dette. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 19:53 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. okt. 2017 kl. 23:49 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Italias herrelandslag i fotball

Vi har flere slike UA-artikler om fotballandslag fra før (i 2012 og 2013), og gjennom disse kandidatprosessene utviklet vi vel en norm for hvordan stoffet burde legges opp. Denne følger den samme malen, og er det slik sett en selvforklarende UA. Det er Andreas Kolle (diskusjon · bidrag) som er hovedbidragsyter til denne, slik han var det på de fleste av de tidligere; han jobbet mye og grundig med fotballstoff før han rotet seg borti uviktige emner som Beatles og politisk historie . M O Haugen (diskusjon) 3. okt. 2017 kl. 08:27 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 3. okt. 2017 kl. 08:27 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 3. okt. 2017 kl. 08:27 (CEST)
2. For Ranværing (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 16:27 (CEST)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 20:06 (CEST)

Kommentarer

Denne setningen: «I kvartfinalene møtte de Frankrike igjen, men franskmennene slo dem ut 3-1.», skulle det ikke vært omvendt, altså 1-3 om det er slik at franskmennene slo ut italienerne? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 22:28 (CEST)

Personlig synes jeg det er forvirrende. Hadde jeg sagt «Italia tapte 3-1» hadde det vært feil, men her sier jeg altså franskmennene (Frankrike) slo dem (Italia) 3-1. Det mener jeg blir riktigst. Sier jeg franskemennene slo dem 1-3, virker det for meg som om franskmennene vant ved å score færre mål.Andreas Kolle (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 07:44 (CEST)

Denne setningen: «Det var imidlertid ikke alt som var spesielt med VM på hjemmebane.», med det som kommer etter, er det ikke mer dekkende med f.eks dette: «Det var imidlertid ikke det eneste som var spesielt med VM på hjemmebane.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2017 kl. 16:22 (CEST)

OK. Fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 07:44 (CEST)

Denne setningen: «Italia møtte imidlertid en ny spillestil da de møtte England.», når og hvor? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2017 kl. 16:35 (CEST)

Milano, mai 1939. Lagt inn. Takk.Andreas Kolle (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 07:44 (CEST)

Denne setningen: «De resterende kampene vant Italia, og da Kroatia tapte for Ukraina, endte lagene a poeng», hva er a poeng? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2017 kl. 21:29 (CEST)

a poeng betyr at de har like mange poeng som du kan se her.Andreas Kolle (diskusjon) 9. okt. 2017 kl. 21:38 (CEST)

I seksjonen med dette navnet - «Marcello Lippis første forsøk (2004-2006)» - nevnes det først i siste ord at det er VM, bør vel innpasses tidligere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 10:18 (CEST)

Enig. La inn i andre setning. Andreas Kolle (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 13:30 (CEST)

I avsnittet "Spillestil" er det en tabell hvor Italias gjennomsnitt for antall mål per kamp sammenlignes med mestscorende lags gjennomsnitt. Det egner seg dårlig, synes jeg, for å få et inntrykk av om (og når) Italia scorer få mål siden man sammenligner med det ekstreme i andre enden. Her ville det være bedre om Italias gjennomsnitt sammenlignes med gjennomsnittet for hele turneringen. Altså kun 3 kolonner: Turnering/Italias gj.snitt/Turneringsgj.snitt. Så slipper man også merkelige utslag, som f.eks. 2006, hvor man får inntrykk av at Italia for en gangs skyld var mere "offensive" (siden de er mestscorende), men hvor snittet på 1,71 ligger under snittet for turneringen (2,3 ifølge VM i fotball 2006). --Wikijens (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 14:19 (CEST)

Vel, egentlig ikke. Mestscorende er ikke nødvendigvis laget med best snitt. For eksempel vil et lag som scorer seks mål på seks kamper ha et dårligere snitt enn et lag som scorer fire på tre kamper, men de er fortsatt mestscorende. I tillegg er snittet per kamp altså snittet per kamp, og ikke snittet per lag. For eksempel, hvis Ungarn slår Belgia 4-2, er Ungarns snitt på fire mål, mens kampens snitt er seks. Jeg kan selvfølgelig legge inn snittet per kamp delt på to, men det er upresist.Andreas Kolle (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 19:37 (CEST)

Ja, forstår at mestscorende lag ikke nødvendigvis er laget med høyest snitt, det er jo også presisert i en note. Jeg mener fortsatt at den mest relevante/interessante sammenligningen mtp. om Italia har en defensiv spillestil er den mellom målsnittet i Italias kamper (for og mot) kontra målsnittet i turneringen generelt. Men det er bare min mening :-) --Wikijens (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 22:50 (CEST)

Jo, ja, men å sammenlikne med snittet blir misvisende fordi Italia har vært med i 18 VM nå, og de har fire gull, to sølv og en bronse bør sammenliknes med lag som gjør det relativt bra. Tallene blir kunstig gode om de skal sammenliknes med det laget som havnet i gruppe med Spania og Tyskland og stort sett fikk juling.Andreas Kolle (diskusjon) 11. okt. 2017 kl. 22:53 (CEST)

Hvis du sammenligner antall mål i snitt i Italias kamper (altså totalt, både for og mot) med snittet per kamp i hele turneringen ville vel ikke denne skjevheten oppstå? Altså Italias 1-0-seier vil være "dårligere" enn et av de svake lagenes 0-4-tap. Deres eventuelle defensive spillestil er vel like mye basert på få innslupne mål. Igjen, jeg blir ikke overbevist av tabellen slik den er. Umiddelbart (uten annet tallmateriale) kunne jeg tenkt at Italias snitt var relativt normalt, mens det laget det sammenlignes med, er det i hver enkelt turnering som fikk en 8-0-seier i gruppespillet mot et eller annet svakt lag. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 00:15 (CEST)

Skal se på det senere.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 05:55 (CEST)

I historieavsnittet 1930-1938 virker det som det er en sammenblanding mellom «metodo» og «maestro». Er dette to ulike formasjoner, eller to ulike navn på samme, eller er det ene en feil? I denne passasjen ville jeg ha droppet "Poenget med denne formasjonen er at i motsetning til" og bare begynt med "Mens den standardiserte ...", siden poenget ikke forklares der (og vi unngår dobbelt "i motsetning til"). Kunne ha flikket på dette selv, men ble litt usikker pga uklarheten med «metodo» og «maestro». --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 00:53 (CEST)

Det skjønner jeg. Man blir blind for egne setninger. Ny versjon: Han lanserte den såkalte «metodo»-formasjonen eller WW-formasjonen. Den tradisjonelle 2-3-5-formasjonen med fem offensive angrepsspillere ble ofte fortung og sårbar for kontronger. Metodo på sin side var mer en 2-3-2-3-formasjon som så ut som to W-er oppå hverandre, og denne mer stabil. Italia utnyttet sin nye stil og motstandernes svakheter med å satse på raske overganger.. Bedre? Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 05:55 (CEST)

Ja, det ble mye klarere. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 09:06 (CEST)

I historieavsnittet 1949-1958 står det: «Etter at Italia slo og tapte mot Portugal og slo Nord-Irland, mens Nord-Irland slo og spilte uavgjort mot Portugal, måtte Italia slå Nord-Irland borte for å kvalifisere seg.» Kan det stemme? Burde ikke uavgjort holde? Italia 2-0-1 og Nord-Irland 1-1-1 før siste kamp? --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 01:24 (CEST)

Nei, det kan ikke stemme. Uavgjort burde holde. Rettet.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 05:55 (CEST)

Bra. Virker i alle fall som en grundig historisk gjennomgang. Har ikke rukket å se på de andre avsnittene, men skal se om jeg får gjort det senere. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 09:06 (CEST)

Bør det en underoverskrift inn for første del av historien (har ikke et godt forslag på stående fot, men noe med tidlige år og OL e.l.)? Angående OL 1928 står det «Italia kom dermed for første gang til semifinalen». Under OL 1920 kom de til semifinalen i denne ekstra-turneringen om sølvmedaljen, og selv om det ikke blir det samme, virker det litt forvirrende. Kanskje bare droppe "for første gang"? Det kan kanskje heller legges til etter bronsefinalen "... og vant dermed sin første medalje" e.l.? --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 09:50 (CEST)

Jeg skrev at de for første gang kom til semifinalen på regulært vis. La til underoverskrift også.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 10:31 (CEST)

VM i fotball 1938 (hvor Italia ble mester) ser ut til å være utelatt i historiegjennomgangen. Det må vel inn noe derfra. Det var endel stoff i del 2 av Vittorio Pozzo and the Italian Assertion of Power, som det var henvist til i forbindelse med VM 1934. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 10:12 (CEST)

Ufattelig merkelig. Den eneste forklaringen jeg kan komme på, er at jeg trodde at jeg skrev det, men at jeg glemte det fordi jeg skrev om det andre steder. Skal ta meg av det i løpet av helgen.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 10:31 (CEST)

Da var den på plass. Wikijens, siste dag, har du noe mer, må du bare si fra.Andreas Kolle (diskusjon) 17. okt. 2017 kl. 23:01 (CEST)

Supert. Har ikke noe mer. Jeg rakk bare å komme gjennom historieseksjonen, men virker generelt overbevisende. --Wikijens (diskusjon) 17. okt. 2017 kl. 23:15 (CEST)

Jeg la til en setning ang. EM 1964: "Turneringsformatet var utslagsrunder med hjemme- og bortekamp i kvalifiseringen, før semifinalen, finalen og bronsefinalen ble arrangert som et sluttspill.". Dette fordi det ikke var innlysende hvorfor de ikke var kvalifisert, siden vi idag er vant til (og VM stort sett alltid har hatt?) gruppespill i kvalifiseringen. Du må gjerne flikke eller flytte på setningen som du synes det flyter best, men mener det må være en kort forklaring. Eventuelt noe sånt som "Italia kvalifiserte seg dermed ikke til sluttspillet" etter det om tapet mot Sovjetunionen. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 11:31 (CEST)

Den virker fin.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 22:21 (CEST)

EM-kvalikk 1968: «I kvalifiseringen til EM i 1968 ble Italia plassert i gruppe med Romania, Sveits og Kypros, og samtlige kamper ble spilt i Italia. Italia slo både Romania og Kypros både borte og hjemme, og da de møtte Sveits borte, ga de bort sitt eneste poeng i en 2-2-kamp. På grunn av de andre innbyrdes resultatene var Italia allerede kvalifisert, men fullførte ved å slå Sveits i Italia. Ingen andre gruppevinnere var så overlegne.» Her skurrer det. Hvis alle kampene ble spilt i Italia fungerer det dårlig med "hjemme" og "borte". Kanskje noe slikt som «Italia slo både Romania og Kypros to ganger, og avga sitt eneste poeng da de spilte 2-2 i den første kampen mot Sveits. Den andre kampen mot Sveits ble vunnet 4-0. Ingen andre gruppevinnere var så overlegne». Jeg er i tvil om det stemmer at "På grunn av de andre innbyrdes resultatene var Italia allerede kvalifisert, men fullførte ved å slå Sveits i Italia." Hvis rekkefølgen på kampene i referansen stemmer, var de vel først kvalifisert etter 4-0-seieren, siden kampen mot Romania var den siste. Uansett er det vesentlige her at de var mest overlegne gruppevinner, ikke akkurat når de var klare. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 11:56 (CEST)

Mye her beror på en misforståelse. En side ga feilaktig inntrykk av at kampene ble spilt i Italia. Det ble de ikke. Jeg har derfor slettet den delen. Det er riktig som det står; Italia slo Romania og Kypros hjemme og borte (8 poeng). Sveits og Romania slo hverandre, og Sveits slo Kypros hjemme. Dermed hadde Romania seks poeng til sammen etter to seire etter Kypros og en mot Sveits, mens Sveits hadde fire etter seier mot Kypros og Romania. Sveits kunne passere Italia om de vant i Italia og slo Kypros, så jeg forandret til at Italia var kvalifisert ved uavgjort.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 22:21 (CEST)

Takk for avklaring. Jeg ble også forvirret av denne lenken, men ser nå at landene i hakeparentes er de som gikk videre, ikke der hvor kampene ble spilt. I tillegg hadde denne siden plassert Romania-Italia som siste kamp, men fra en:UEFA Euro 1968 qualifying Group 6 ser du ut til at den var tidligere, så da stemmer det slik du skriver at uavgjort ville holde. Pussig for øvrig at Sveits også her hadde en drøss med kamper på slutten (jf. kval til VM 1974). --Wikijens (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 00:58 (CEST)

VM-kvalikk 1974: «På grunn av Italias store seire over Luxembourg, måtte Sveits vinne sine fem siste kamper for å gå forbi». Dette virker merkelig. Hadde Italia virkelig spilt 5 kamper før Sveits spilte sin kamp nr. 2? Og hvis ja, kan Sveits umulig ha trengt 5 seire. Italia hadde allerede avgitt 2 poeng, mens Sveits kun hadde avgitt 1. Hvis Sveits hadde slått Italia ville de kunne tåle minst ett tap i de andre kampene (kanskje også en uavgjort avhengig av målforskjell) og fortsatt vært foran. Her må vi avklare rekkefølgen på kampene og eventuelt hva som var forutsetningen før nøkkelkampen(e), hvis det er relevant. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 12:40 (CEST)

Oppdatering: Sjekket nå referansen og ser at det stemmer at Sveits hadde 5 kamper igjen. Men det stemmer ikke at de måtte vinne alle 5, det ville holdt å slå Italia i nest-siste kamp og uavgjort mot Tyrkia i siste (Sveits +3p, Italia -2p). Jeg har omskrevet litt, så kan du se om det virker greit. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 13:00 (CEST)

Den ble fin. Takk! Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 22:21 (CEST)

Etter VM 1974: «Fra nå av var ikke FIGC ansvarlige lenger, men det ble alltid valgt en hovedtrener.» Denne setningen synes jeg var uklar. Hvem valgte nå trener (evt. på hvilken måte var ikke lenger FIGC ansvarlige)? --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 13:05 (CEST)

Altså FIGC hadde ikke lenger en komité. De valgte hovedtrener, men hovedtreneren bestemte hvem som skulle spille og hvordan. Har omformulert.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 22:21 (CEST)

Takk, ble klarere. --Wikijens (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 00:58 (CEST)

I toppen av historieseksjonen: Jeg foreslår å fjerne «Den neste kampen tapte Italia hele 1-6 mot Ungarn, et av datidens beste lag.» Denne opplysningen er ikke så interessant, første kamp er vesentlig, deretter er ikke kamp nr. 2 viktigere enn kamp nr. 3 osv. Det neste interessante punktet blir så mesterskapene. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 13:25 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 18. okt. 2017 kl. 14:37 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Star Wars: The Force Awakens

En typisk god AA om en film; mange, kildebaserte detaljer fra produksjon og lansering. Det er Torfilm (diskusjon · bidrag) sin 42. kandidatartikkel - og det er sannelig på tide at han er tilbake i Star Wars, etter årevis med tulleskriving om andre, uviktige filmer . M O Haugen (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 00:27 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 00:27 (CEST)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 18:34 (CEST)
3. For Ranværing (diskusjon) 18. okt. 2017 kl. 18:23 (CEST)

Kommentarer

Infoboksen angir et bruttobudsjett og et nettobudsjett, hva er det? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 14:04 (CEST)

@Ulflarsen: For å være ærlig så vet jeg ikke, men jeg gjorde nettopp litt research. [1] Det ser ut til at forskjellen mellom brutto- og nettobudsjett er før og etter fratrekk av «Incentive Amount» (se side 10). I USA er dette at hver stat tilbyr «skattefordeler» for å innbyde til filmproduksjon. [2] Visstnok er dette fordeler som senker kostnaden på filmarbeidet, f. eks. skattefradrag eller billige/kostnadsfrie innspillingssteder. Budsjettet til The Force Awakens ligger på 360 mill. dollar uten dette fratrekket, mens i nettobudsjettet er dette trekket medregnet. // Mvh Torfilm (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 14:30 (CEST)

Da ville jeg lagt med en fotnote om det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 15:02 (CEST)

La inn forklaring i referansen. Liker ikke å bruke {{fotnoter}} med mindre det er snakk om flere. // Mvh Torfilm (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 17:39 (CEST)

Ikke konsekvent mht. frem/fram (f.eks framstår og fremtvinge), en av de bør velges. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 18:31 (CEST)

// Mvh Torfilm (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 20:09 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 20. okt. 2017 kl. 08:41 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

November 2017

Spiegelaffæren

En liten, men viktig episode i tysk etterkrigshistorie. Pent gjort av hovedbidragsyter Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag), og jeg synes jeg kan skimte et snev av juridisk framstillingsform her. M O Haugen (diskusjon) 24. okt. 2017 kl. 21:37 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 24. okt. 2017 kl. 21:37 (CEST)
2. For Ranværing (diskusjon) 25. okt. 2017 kl. 21:55 (CEST)
3. For 3s (diskusjon) 26. okt. 2017 kl. 21:37 (CEST)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 26. okt. 2017 kl. 22:38 (CEST)
5. For Haakon K (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 08:07 (CET)
6. For tB (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 19:53 (CET)

Nøytral

Jeg mener hele saken trenger en skikkelig gjennomgang; den lider under en lang rekke kommafeil og haltende syntaks, blant annet. Jeg foretok noen små rettelser i innledningen, men har ikke tid til å rydde i det nå. I tillegg synes (den referanseløse) påstanden om at dette skulle ha noen direkte sammenheng med Cuba-krisen å være grepet ut av løse luften. så den bør fjernes helt. (Det er selvsagt riktig at dette fant sted under den kalde krigen, men jeg har aldri før hørt noen knytte dette til Cuba-saken.) Asav (diskusjon) 27. okt. 2017 kl. 15:58 (CEST)

Til Asav: Noen kommafeil må det vel være mulig å rette, om du og eventuelt Haakon K deler artikkelen mellom dere. Når det gjelder Cubakrisen så klarer vel Trygve Nodeland å finne en kilde til det, når han nå er utfordret på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 13:52 (CET)

Referanse nr. 15, som Asav ved sin velvillige gjennomgang åpenbart har oversett, eller så har han skrevet sin kritikk før han er blitt ferdig med ingressen. Referansen viser til det aktuelle sitat i biografien over Konrad Adenauer til Henning Köhler, en relativt kjent tysk nålevende historiker, som Asav kanskje kjenner, men åpenbart ikke har lest. Det er i referansen angitt det ordrette sitat på tysk. Jeg har kjøpt Köhlers biografi fra 1994, forøvrig etter nøye vurdering. Det finnes også andre, hvorav en er skrevet av Hans-Peter Schwarz, men den oppfattet jeg, på grunnlag av anmeldelser, mer som en heltedyrkelse. I den litteratur og presse som kommenterer Spiegelaffæren er det så hyppig at Cubakrisen nevnes som en retningsgivende begivenhet, at jeg ikke har villet unnlate å nevne den. Men selvsagt kan man ikke vite dette. Det blir likevel et faktum at det påstås fra autoritative kilder. Jeg kan som et videre eksempel peke på denne som trekker i samme retning som Köhler:[3] hvorfra siteres: «1961 ist ebenfalls ein Jahr mit mehreren Ereignissen, die für die spätere sogenannte SPIEGEL-Affäre von Bedeutung sein werden (zeitliche Reihenfolge): Im Frühjahr erlebt der neue ‘Chef’ der USA, Präsident John F. KENNEDY, sein erstes außenpolitisches Debakel: Die Invasion in der Schweinebucht von Kuba geht schief. Mehr dazu unter Die Kuba-Krise.» Jeg holder meg til Köhlers påstand, men i Der Spiegels kronologi, nevnes «Kuba» 26 ganger.

I ingressen har jeg ikke satt inn referanser, i samsvar med det jeg oppfatter er tradisjonen på Wikipedia. Jeg imøteser rettelser i syntaksen, det er alltid lærerikt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 14:27 (CET)

Da har jeg tilføyet ytterligere en referanse, som svar på Asavs karakteristikk ovenfor. Helt ut av løse luften kan den vel da ikke sies å være nå, selv om den var forankret i kilder også tidligere. Jeg finner forøvrig ikke noe sted i artikkelen at Cubakrisen påstås å ha hatt noen «direkte sammenheng» med Cubakrisen, slik Asav trekker ut av den, riktignok under et beklagelig tidspress. Det jeg skriver innledningsvis er «Cubakrisen, som verserte parallelt, antas å ha senket terskelen for myndighetenes vilje til inngrep.» Köhler viser til «Kuba-Krise, die die Hemmschwelle der Exekutive mit Sicherheit beträchtlich gesenkt hat», og da blir min setning en rimelig god meningsoversettelse, kanskje. I litteraturen påstås det altså at Kubakrisen gjør ledelsen av Tysklands forsvar, «triggerhappy», slik jeg forstår det. Men språket må gjerne forbedres, der er det ganske sikkert fortsatt store mangler, slik min kollega har påpekt. Når det blir tid, selvsagt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 23:03 (CET)

Beklager, at Cuba-krisen faktisk spilte inn i selve Spiegel-affæren, var jeg ikke klar over over, og jeg hadde ikke lest selve sitatet i referanseseksjonen. (Og oversettelsen er absolutt kurant, den.) Asav (diskusjon) 1. nov. 2017 kl. 15:55 (CET)

Kommentarer

Jeg leste et avsnitt og fant en ortografisk feil som jeg rettet. Men så dukket det opp et par personer som begge begynner på Stamm....., og da lurer jeg på om det er en eller to? --Harald Haugland (diskusjon) 24. okt. 2017 kl. 22:27 (CEST)

Bare én: Stammberger. Takk.--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. okt. 2017 kl. 22:48 (CEST)

Dette avsnittet er interesssant:

«Ahlers og hans medforfatter Hans Schmelz gikk i artikkelen hardt ut mot Strauss. De hevdet at forsvarsministerens «demagogi» hadde opprørt amerikanerne og forskrekket de tyske hærgeneralene, men at han på tross av dette sto hardt på «sine raketter».»

-men er ikke det som står i kilden enda mer interessant, og bør nevnes, dvs. dette: «entschied entgegen den Forderungen der Nato: 500.000 Mann sind genug». Om jeg forstår/tolker det rett, så ligger det altså en politisk konflikt under - NATO ønsker flere tyske soldater, mens den tyske regjeringen vil begrense det, og heller satse på taktiske atomvåpen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. okt. 2017 kl. 21:38 (CEST)

Dette formuleringen - «da begjæringen var begrunnet med fare for opprettholdelse av forbundsrepublikken» - stusset jeg over, fare for opprettholdelse? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. okt. 2017 kl. 22:18 (CEST)

Endel sitater er markert slik: –en så god samvittighet hadde de sjelden hatt!

Det er vel neppe feil, men ut fra hva vi ellers gjør tror jeg det hadde vært bedre å ha det i anførselstegn. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. okt. 2017 kl. 22:25 (CEST)

Jeg mener det bør være anførsel for å unngå tvetydighet. Se endring for akkurat dette sitatet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. okt. 2017 kl. 16:39 (CEST)

Interessant sak, vår konkurrent har kun omtale av tidsskriftet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. okt. 2017 kl. 22:40 (CEST)

• Ad «politisk konflikt»: Kilden, som er artikkelen til Ahlers og Schmelz (som gjorde undersøkelsesarbeidet) sier dette, gjengitt i en artikkel (forkortet) av Horst Pöttker 50 år senere: «Straußens Demagogie empörte die Amerikaner; die deutschen Heeresgenerale erschreckte sie. (...) Trotzdem besteht Strauß auf seinen Raketen und entschied entgegen den Forderungen der Nato: 500.000 Mann sind genug.» Altså omtrent dette: Strauss' demagogi opprørte amerikanerne; forskrekket de tyske hærgeneralene (...) På tross av dette holdt Strauss fast ved sine raketter, mot kravene fra NATO: 500 000 mann er nok. Den tyske hæren skulle begrenses, og den nådde 500 000 mann i 1965, se bpb-artikkel i 2015:Die Politik der Wiederbewaffnung. Dette var bestemt i Parisavtalene, tror jeg, men har ikke den eksakte referanse. Slik jeg oppfatter dette, var det Strauss som ønsket å bruke atomvåpen, mot ønsket til amerikanere så vel som tyske generaler. Ihvertfall var det det som sto i artikkelen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 26. okt. 2017 kl. 22:56 (CEST)
• Ad «fare for opprettholdelse»: Det tyske ordet er «Bestand», altså beståen, som jeg nå har skrevet. Det er høystemt språk dette, kanskje er andre ord bedre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 26. okt. 2017 kl. 23:00 (CEST)
• Ad bruk av tankestrek vs. anførselstegn: Jeg er alltid i tvil om dette, og var det særlig på dette stedet! Stilmanualen sier at «Hvis teksten har vært bearbeidet brukes sitatstrek», og det er jo det jeg har gjort. Jeg synes forøvrig bruk av anførselstegn for helt korrekte sitater er vanskelig når det gjelder oversatte sitater. De er jo alltid bearbeidet!--Trygve Nodeland (diskusjon) 26. okt. 2017 kl. 23:06 (CEST)
  • Beklager, var ikke OBS på at Trygve allerede hadde svart. Jeg er skeptisk til tankestrek inne i en setning fordi det ikke er opplagt at det er et slags sitat. Da er det bedre med en «at»-setning, for eksempel slik: I redaksjonen hersket det enighet om at en så god samvittighet hadde de sjelden hatt. Utropstegnet bør bort dersom det ikke er direkte sitat. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. okt. 2017 kl. 16:43 (CEST)
• Interessant sak?: Ja akkurat det kan jeg jo være enig i. Det som kanskje er like interessant, er at når denne saken omtales, så er det i første omgang de dramatiske hendelsene 26. oktober 1962, noe som er forståelig. Det som bare meget sjeldent kommer frem er forfatningsdomstolens premisser som var retningsgivende for hvorledes forholdet mellom stat og presse ble i Tyskland senere. Det er ihvertfall sagt av kyndige mennesker 50 år senere at det var et lykketreff (ein Glücksfall) for et ennå uøvet demokrati. Det var et vendepunkt for autoritær styring, slik Adenauer hadde vært vant til, blant annet fra sin tid som statsadvokat, og slik det også refereres i artikkelen. Det var ingen liten oppmerksomhet omkring dette i samtiden. I Hamburg ble det arrangert folkemøter med mer enn 2000 personer til stede, flere dager på rad.--Trygve Nodeland (diskusjon) 26. okt. 2017 kl. 23:15 (CEST)

Når det gjelder «politisk konflikt» så leser jeg en motsetning der. Selv om det i Parisavtalen var bestemt at de tyske styrkene skulle begrenses, så synes det samtidig klart at NATO ønsket større tyske styrker: «Trotzdem besteht Strauß auf seinen Raketen und entschied entgegen den Forderungen der Nato: 500.000 Mann sind genug». Med andre ord, Tysklands allierte ønsker en større tysk hær (for å avskrekket Sovjet), mens tyskerne selv vil ikke bruke mer penger på forsvaret, de vil overlate avskrekkingen til amerikanske atomvåpen. Dette er uansett et sidespor mht. tema for artikkelen, men om jeg har forstått det rett kunne man eventuelt sette inn en setning som dette: «Bakgrunnen for konflikten var amerikanernes ønske om større tyske hærstyrker, noe Adenauer og Strauss ikke ønsket å bruke mer penger på.» Men igjen, dette er en detalj.

Saken er interessant, ikke minst i lys av hvor viktig Tyskland er i Europa. Hvis utfallet hadde blitt et annet kunne en f.eks se for seg dagens Tyskland mer som dagens Polen eller Ungarn, et illiberalt demokrati. At vi nå har en utfyllende artikkel om dette på norsk tror jeg vil bli lagt merke til! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. okt. 2017 kl. 11:18 (CEST)

Hele verden ville demilitarisere Tyskland etter krigen, men Koreakrigen endret dette. Adenauer ville ha et sterkt forsvar, for uten dette kunne det etter hans hode ikke eksistere noen selvstendig stat. Strauss' syn på førsteforsvar med bruk av atomvåpen, ble ikke delt av hans generaler. Men her vil det komme flere episoder med forklaringer! Denne artikkelen er forøvrig et sidesprang i mitt samliv med Konrad Adenauer, en artikkel jeg har lovet ferdig til jul. Jeg er nå glad for at jeg ikke nevnte hvilken jul! --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. okt. 2017 kl. 12:21 (CEST)

@Haakon K: Takk for din gjennomlesning. Du retter fra sitatstrek til anførselstegn, med begrunnelsen at dette brukes «i leksikonartikler». Ulflarsen har vært opptatt av det samme, jf ovenfor. Her må jeg feste et lite ^{[trenger referanse]}, for i vår stilmanual står det: «Sitering. Ved sitering skal den siterte teksten gjengis ordrett – også eventuelle skrivefeil i teksten. Hvis teksten har vært bearbeidet brukes sitatstrek.» Disse sitatene faller åpenbart alle sammen i siste kategori - de er bearbeidet. Hvorfor mener dere at vi ikke skal følge vår egen stilmanual? For det er vel det dere mener? --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 13:09 (CET)

Til Trygve Nodeland: Høres rimelig ut mht. bearbeidet sitat, så da kan det stå som det står. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 13:34 (CET)

La meg presisere høyst sannsynlig bearbeidet. Disse sitatene går gjennom flere ledd og nøyaktigheten utvannes som følge av det. «Stå som det står», eller som det sto? Nå står det i anførselstegn, som jeg mener er en garanti som ikke nødvendigvis kan holdes. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 13:40 (CET)

Jeg er skeptisk til tankestrek inne i en setning fordi det ikke er opplagt at det er et slags sitat av denne formen «I redaksjonen hersket det enighet om at –en så god samvittighet hadde de sjelden hatt!» Da er det bedre med omskriving slik: «I redaksjonen hersket det enighet om at en så god samvittighet hadde de sjelden hatt.» Utropstegnet bør bort dersom det ikke er direkte sitat.Vennlig hilsen Erik d.y. 31. okt. 2017 kl. 18:51 (CET)

Strauss' rolle

FJ Strauss hadde en sentral rolle, men jeg får ikke helt tak på hvordan. Ingressen antyder at Strauss og ikke justisministeren sto bak etterforskningen mot Spiegel og medarbeiderne der, men det burde være litt mer tydelig/konkret. I seksjonen om Strausse står: «Dagen etter, 16. oktober 1962, ble beslutningene om de senere handlinger truffet i departementet. To dager deretter, 18. oktober 1962, innhentet Strauss muntlig samtykke fra kansler Konrad Adenauer.» Her burde det om mulig være klarere hvilke handlinger det siktes til og at Strauss sto bak. Vennlig hilsen Erik d.y. 31. okt. 2017 kl. 17:34 (CET)

Det er et fromt spørsmål, og jeg skal svare så godt jeg kan. Noe har jeg allerede utvidet, men still bare slike spørsmål. Jeg forstår det slik: Det var flere som reagerte nesten samtidig, og ihvertfall kom aksjonene mot Spiegel etter en hjelpende hånd fra flere kanter, i rask rekkefølge. Regjeringsadvokaten var først. Da Strauss kom hjem fra ferie reagerte han momentant. Saken ble deretter formelt anmeldt av en gammel venn av Strauss. Adenauer hadde ikke tatt initiativet, men sto bak og støttet det hele. Da Strauss' politiske støtte ble avslørt, sto Adenauer knallhardt på at det var et forræderi, men slo hånden av Strauss. Hvorvidt det formelt var forsvarsdepartementet som utstedte arrestordre vet jeg ikke, men de hadde neppe fullmakt til det. Kildene gir det entydige inntrykk at det raskt skjedde en utveksling av informasjon og samtaler mellom FD og påtalemyndigheten. Statssekretær Hopf var i Karlsruhe for å påvirke. Det er også andre navn og notater fra myndighet til myndighet som jeg kunne nevnt, men det kan lett bli for detaljert. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 19:00 (CET)

Takk, bedre nå! Men mulig at det du nevner i svaret ovenfor her også kan innarbeides. For den som kjenner affæren bare overfladisk fra før er det ikke alle forbindelser som er lett å se. Særlig Strauss' rolle i kortversjon i ingressen trenger en liten klargjøring, synes jeg. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. okt. 2017 kl. 22:50 (CET)

Godt innspill. Jeg har forsøkt å gjøre ingressen mer levende, men håper å ikke ha mistet sakligheten. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 23:50 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. nov. 2017 kl. 18:18 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Elvemusling

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) er en viktig art for Norge, som er vert for en stor del av verdens restpopulasjon. Jeg har løftet artikkelen opp med mye ny informasjon og en rekke kvalitetsreferanser. Den har etter mitt skjønn blitt representativ og fortjener å bli framhevet. tB (diskusjon) 28. okt. 2017 kl. 11:50 (CEST)

Anbefalt

1. For tB (diskusjon) 28. okt. 2017 kl. 11:50 (CEST)

Utmerket

1. For --M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2017 kl. 14:15 (CEST)
2. For --tB (diskusjon) 29. okt. 2017 kl. 09:22 (CET)
3. For --Ranværing (diskusjon) 29. okt. 2017 kl. 21:40 (CET)
4. For Veldig bra artikkel. Haakon K (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 08:22 (CET)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 20:14 (CET)

Kommentarer

Et par små kommentarer:

• Noen vil nok snart komme og peke på at ingressen skal være et sammendrag av ting som er tilstrekkelig beskrevet og kildebelagt i brødteksten, og at det derfor ikke bør være referanser i ingressen.
• Kan det være naturlig å bruke Mal:Skjult (eller kollaps topp og kollaps bunn) på seksjonen Elvemusling#Inndeling? Da vil arts-treet være tilgjengelig uten å «forstyrre» brødteksten.
• Jeg lurer på om seksjonen «Historiske forhold» like gjerne kan kalles «Elvemuslingen i kulturen» eller «Bruk og forvaltning» eller «Elvemusling og menneskene»?

Men alt i alt er dette en solid oversikt som wp og hovedbidragsyteren kan vært stolt av. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2017 kl. 14:15 (CEST)

Takk for tips M O Haugen. 1. og 2. punkt er rettet, men jeg valgte teksten «Betydning og forvaltning» til å dekke det 3. punktet. Dette for å unngå å spitte opp de tre avsnittene. Hva tror du? tB (diskusjon) 29. okt. 2017 kl. 09:57 (CET)

@Tbjornstad: dette ser greit ut. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. okt. 2017 kl. 10:14 (CET)

Litt pirk, endel navn på personer har kursiv, det er vel ikke iht stilmanualen, tilsvarende er noen sitater både med anførselstegn og kursiv, iht språkrådet bør vi nøye oss med anførselstegn. Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 20:17 (CET)

Takk for pirket @Ulflarsen: vi tar det først som sist. Tror det skal være fikset nå. tB (diskusjon) 31. okt. 2017 kl. 22:03 (CET)

Noen kommentarer:

1. Kan det passe å lenke til artikkelen Elveperlene på Jæren et sted?
2. At det er satt ut elvemuslinger, kan nevnes. Jeg har skrevet inn om det i artikkelen Audna. Der er det også et par referanser.
3. Det angår ikke denne artikkelen direkte, men artikkelen Inventering som det lenkes til, kan med fordel utvides litt slik at den dekker den type inventering det er snakk om her.

En informativ og fin artikkel! Mvh. M14 (diskusjon) 1. nov. 2017 kl. 10:08 (CET)

Tja, vi skal vel vokte oss for å bli for lokaldetaljerte. Det finnes nemlig svært mange lignende elver, og Audna er ikke akkurat et godt eksempel på suksess hva reintroduksjon angår. Jeg er imidlertid enig i at det godt kan knyttes litt mer informasjon til akkurat den biten (reintroduksjon altså), men det er knyttet mye usikkerhet til dette i øyeblikket. Jæren var jo sentral i perlefangsten, så det har jeg nevnt litt om, samtidig som jeg har tatt med Audna som et godt eksempel på elver der elvemuslingen har dødd ut. Detaljer tror jeg bør komme i artikkelen om Audna. tB (diskusjon) 1. nov. 2017 kl. 17:34 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. nov. 2017 kl. 19:11 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Desember 2017

Kristian Birkeland

En omfattende, grundig og fint fortellende biografi om en viktig nordmann; pent taimet inn til 150-årsdag 13. desember. M O Haugen (diskusjon) 26. nov. 2017 kl. 19:57 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 26. nov. 2017 kl. 19:57 (CET)
2. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 21:54 (CET)
3. For Ranværing (d) 28. nov. 2017 kl. 15:14 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 26. nov. 2017 kl. 19:57 (CET)
2. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 21:54 (CET)
3. For Ranværing (d) 28. nov. 2017 kl. 15:14 (CET)
4. For Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 12:09 (CET)
5. For --Kjersti L. (diskusjon) 6. des. 2017 kl. 14:42 (CET)

Kommentarer

Kjersti Ls kommentarer

Gleder meg til å lese! Første kommentar: Ingressen er svært lang, rene artikkelen i seg selv. Den kan vel forkortes endel, og fortsatt fungere som et sammendrag av artikkelteksten? Kjersti L. (diskusjon) 26. nov. 2017 kl. 21:50 (CET)

Hei Kjersti L., jo mulig at ingressen er for lang. Ulf Larsen har tatt på seg å vurdere en innkorting, men du må gjerne komme med forslag. Et forslag fra min side er å ta vekk de to setningene om den elektriske kanonen. Her er denne informasjonen del av et narrativ, men kanskje ikke vesentlig informasjon. På den annen side: Kanonhistorien er veldig kjent. Jeg synes slike innkortinger av ingresser er vrient. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 18:08 (CET)

Infoboksen

Lurer på om ikke infoboksen er litt vel kortfattet? Anne-Sophie Ofrim er dette noe som fikses via Wikidata? Det er en verden jeg ikke er kjent med, men kanskje du kan se på det? Eller er det noen måte for å legge inn ekstra informasjon i selve artikkelen? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 18:54 (CET)

@Frankemann: Mulig at du heller bør bruke infoboks forsker i stedet for infoboks biografi. Det står i artikkelen at han var kommandør av St. Olavs Orden, jeg har lagt det til på WD. Det kan også legges til hvor han ble utdannet og hvor han var ansatt. Jeg kan godt gjøre det, men fint om du da kan si meg hvor/når. Jeg har sett etter hos NBLs artikkel hos Store norske for å se hva som sto om utmerkelser og medlemsskap i akademier, men der står bare Det Norske Videnskaps-Akademi. Det er mulig å opprette egne elementer på ektefelle og foreldre. Jeg har hoppet litt frem og tilbake i artikkelen og sett at det står at Birkeland var gift i noen år. Såvidt jeg kan se hadde de ikke noen barn? At B. ble nominert til Nobelprisen kan være noe å ha med i infoboksen, men jeg tror det må legges inn manuelt. Jeg kan gjerne gjøre det om du vil.--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 21:38 (CET)

@Anne-Sophie Ofrim: Ja, selvsakt er nok infoboks forsker mer fornuftig her. Jeg bare lott den gamle stå, så det var litt bevisstløst av meg. Takk for innspill! Skal se på dette i morgen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 22:13 (CET)

@Anne-Sophie Ofrim: Har utvidet infoboksen kraftig. Så vidt jeg kan se av mine tre bøker var han ikke medlem av noen flere akademier enn det som er nevnt. Jeg har bare en kilde til at han var kommandør av St. Olavs Orden, men det er også den mest solide kilden slik som jeg ser det. Forsøker å undersøke på siden til St. Olavs Orden, men tror ikke den listen er utfyllende. Foreldre får jeg ikke til å legge inn. Ekteskapet var så kort at jeg tenker det ikke er så viktig. Kan heller ikke se at det finnes noen parametre for nominasjon for nobelprisen, men det er kanskje heller ikke så viktig? Når det gjelder «Influerer» og «Influert av» har jeg forsøkt å gjøre et kvalifisert utvalg. Har du noen flere kommentarer så er jeg luter øre. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2017 kl. 19:14 (CET)

Trygve Nodelands kommentarer

Et meget imponerende arbeid, og et er lett å forstå at det kan oppstå skrivefeil, som jeg har rettet noen av. Jeg har latt noen spor etter meg om uklarheter etc., mest for å vise hvor jeg er i tvil om innholdet. Men hvor mange nobelpriser ble han innstilt til egentlig? Regnes den i 1917? SNL sier sju, vi sier åtte. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 21:35 (CET)

Ad ingress, - til overveielse: Han var ingen «aktiv og allsidig forsker», han var Birkeland! Det er ment spøkefullt, men det blir liksom litt smått å karakterisere ham slik. La heller faktum tale, så sparer vi litt plass i ingressen også. Antallet utgitte verker, kan fjernes fra ingressen mener jeg, likeledes hvilket språk det er utgitt på. Kortslutningen er morsom, men det spørs om det er stoff for ingressen? Alle ekspedisjonsstedene ville jeg erstattet med «nordkalotten». Så heter det vel «de såkalte birkelandstrømmene», altså bestemt form? Vi kan kanskje spare oss å forklare dem i ingressen, heller da en egen artikkel, om noen orker? Nest siste avsnitt kan kortes ned, eller fjernes. At hans assistenter ble professorer er bra, men kanskje ikke så uvanlig for de som får lov til å stå nær et geni? Kan fjernes. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 21:53 (CET)

@Trygve W Nodeland: Takk for hyggelige ord, og takk for gode innspill om ingressen! Takk også for grundig korrekturlesing, dette er du effektiv på! Jeg er for eksempel enig i at det er en veldig teit frase: «aktiv og allsidig forsker». Jeg har også lakt merke til at de innspille du hadde rundt om i teksten var formuleringer der settingslogikken sviktet.

Når det gjelder antall nomineringer til nobelprisen har jeg lagt merke til at enten syv og åtte er nevnt i kildene. Jeg valgte å holde med til den kilden der årstall og hvem som kom opp med nomineringen. Altså A. Egeland og W. J. Burke. Skal se på alt dette i morgen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 22:13 (CET)

@Trygve W Nodeland: Nå har jeg endret en del på ingressen. Enig i at antall verker er unødvendig, det samme med kortslutningen av kanonen. Men jeg synes nå det er kult å nevne at han fikk utført observasjoner på så utilgjengelige og fjerne steder. Ser at det flere steder omtales som birkelandstrømmer (Google), altså ubestemt form. Når det gjelder små forklaringer av fenomener har Ulf Larsen og jeg diskutert dette en del ganger. Vi mener i alle fall at korte forklaringer er et gode, men med måte og kortfattet. Jeg synes også det er relevant å nevne at Birkeland faktisk hadde betydning for at nordlysforskningen fortsatte etter ham. Hørte astrofysikeren Pål Brekke snakke om Birkeland på radioen, og på de få minuttene han hadde til rådighet var dette et av hans viktige poenger. Se gjerne over ingressen en gang til om du orker. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2017 kl. 19:14 (CET)

@Trygve W Nodeland: Du hadde noen setninger som du har markert med «klargjør». Flere har jeg korrigert uten videre seremoni, men se gjerne over om de er forståelig nå. Men denne: «I slutten av februar ble risikoselskapet...» vet jeg ikke hvilket annet ord enn «risikoselskapet» jeg skal bruke. Det var kilden som brukte ordet. Mulig det er det samme som aksjeselskap? Så lurer du på dette: «Vegard ble professor innenfor nordlysforsking», selv om dette er et vanlig fornavn hett denne herremannen altså Vegard til etternavn. Og fult navn skal jo bare nevnes en gang, deretter bare etternavn. Vennlig hilsen--Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2017 kl. 19:53 (CET)

Ingressen er det vanskeligste av alt, for artikkelen er blitt ens egen, og man vil gjerne gjøre et ekstrakt av alt. Jeg synes dette er veldig bra, og for meg kan det stå, bortsett fra at det mangler et ord i tredje avsnitt som du sikkert finner ut av. Men la meg, siden det ikke er «min» ingress si noe mer. I SNLs forfatterveiledning står det blant annet følgende:

1. Den første setningen skal definere oppslagsordet og gi leseren en visshet om at de har kommet til rett sted.
2. Setningen skal fortelle oss hvorfor denne artikkelen står i leksikonet.
3. Setningen skal ikke inneholde vanskelige ord og fagbegreper.
4. Den første setningen skal vanligvis inneholde de viktigste temaordene for artikkelen, som «forfatter», «grunnstoff» eller «Danmark».
5. Alle temaordene skal ha internlenker.

I SNL innledes artikkelen slik: «Kristian Birkeland var en norsk fysiker som er særlig kjent for sine studier av nordlyset, og som ble nominert til Nobelprisen hele sju ganger.» Det er jeg uenig i. Hans navn er ihvertfall i almenheten knyttet til Hydro, ikke nordlyset. I vitenskapskretser derimot, kanskje noe annet. Dersom noen skulle bedt meg om å skrive det absolutt helt nødvendige i en slik ingress, ville jeg skrevet dette:

Birkeland er alment kjent for sammen med finansmannen Sam Eyde å ha utviklet en prosess for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel. Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro. Vitenskapelig ga han viktige bidrag til forståelsen av nordlyset, og utførte i den forbindelse flere krevende ekspedisjoner på nordkalotten. Hans teorier om de såkalte birkelandsstrømmene ble bekreftet etter hans levetid. Birkeland ble nominert fire ganger til Nobelprisen i kjemi, og fire ganger til Nobelprisen i fysikk. Han presset seg til det ytterste i sitt arbeid, og førte samtidig et usunt levesett. Kristian Birkeland døde i Tokio bare 49 år gammel, forøvrig under uklare omstendigheter.

Det er svært kort, men det beskriver hva jeg mener, håper jeg. I den nåværende ingress er det etter mitt syn for mange forklarende setninger. At Birkelandstrømmer er svært kraftige strømmer over jordens polområder, skal vi ikke få vite i ingressen, det kommer siden. Men som sagt dette er mer enn godt nok.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. nov. 2017 kl. 20:36 (CET)

@Trygve W Nodeland:Vel, jeg likte SNLs instruks for ingress, men vi har en tradisjon for lengre ingresser. Det står vel egentlig også i vår stilmanual? Jeg er enig i flere/mange av dine innvendinger om ingressen, men nå kan andre se på den også. Imidlertid er jeg usikker på folk flest virkelig kjenner Birkeland først og fremst for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel. Husk at han har vært på 200 kr-sedelen i 20 år nå, og på den er det kun nordlysforskningen som er illustrert. Uansett jeg setter pris på ditt engasjement for ingressen. Spesielt bruker Ulf Larsen mye tid på disse, noe jeg tror er veldig fornuftig anvendt tid. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2017 kl. 21:19 (CET)

Kjetil rs kommentarer

• « I januar 1893 ble Birkeland ansatt ved universitet som stipendiat». Hvilken universitet, Kgl. Frederiks? Enten bruk bestemt form (hvis det er veldig åpenbart hvilket universitet det er), eller presiser. Hilsen Kjetil_r 28. nov. 2017 kl. 15:35 (CET)

@Kjetil r: Kgl. Frederiks, har rettet opp. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2017 kl. 19:21 (CET)

Haakon Ks kommentarer

Noen kommentarer etter en kjapp gjennomlesing:

Takk Haakon K for noen kjappe kommentarer! Svar følger nedenfor.

• «Da faren Reinerts forretninger begynte å gå dårlig, ble han svært deprimert, og etter dette hadde han liten kontakt med familien.» Her forstår jeg ikke om «han» viser til faren eller til Kristian.

Har byttet ut «han» med faren i andre delsetning, tror det ble bedre nå.

• «Senere i livet fikk Kristian hjelp av Richard til å beregne Saturns ringer.» Her ble jeg nysgjerrig på nøyaktig hva han beregna. Størrelsen på ringene, eller antallet?

Tja, det sier ikke mine kilder noe om. Heller ikke artikkelen om Richard Birkeland gir oss mange spor.

• «Mellom 1882 og 1883 ble tolv stasjoner i Arktisk og to i Antarktisk bemannet». Er det Arktis og Antarktis det er snakk om her?

Det er selvsakt Arktis og Antarktis som omtales, typisk feilstaving fra min side.

• «Boken ble skrevet på engelsk istedenfor fransk, som de fleste av hans tidligere publikasjoner.» Stemmer det at de fleste tidligere publikasjonene hans også ble skrevet på engelsk? Av bibliografien å dømme skreiv han mest på fransk før dette.

Haakon K (diskusjon) 1. des. 2017 kl. 07:00 (CET)

Ja, riktig, han skrev det meste på fransk. Men går det ikke frem av setningen at han skrev mest på fransk? Jeg ser i alle fall ikke hvordan setningen kan omformuleres og samtidig være kompakt. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:21 (CET)

Ulf Larsens kommentarer

I seksjonen Verdensrommet i vakuumkammer står følgende: «Birkeland bestemte seg nå for alvor om å bygge en stor modell av verdensrommet for å gjenskape nordlys i laboratoriet.», mens noe lenger ned står det: «For å gjøre eksperimentet fikk Birkeland og Dietrichson laget en liten kule som skulle representere jorden.». For meg synes det som eksperimentet involverte en modell av jordkloden, og at det blir feil å skrive modell av verdensrommet. Håper hovedbidragsyter Frankemann kan ta en titt på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. des. 2017 kl. 13:33 (CET)

@Ulflarsen: Vel, jeg sjekket kilden som er Pål Brekkes bok og han skriver «verdensrommet». Det er nok ikke så rart fordi Birkeland omtalte selv de store vakuumkamerene han benyttet for «verdensrommet». Han gjør jo eksperimenter som skal simulere solen, komethaler, Saturn, etc, altså ikke bare isolerte fenomener, men også prosesser mellom solen og planetene. --Frankemann (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:41 (CET)

Denne setningen: «Birkeland brukte ordet «aurora polaris» (polarlys) istedenfor det mer vanlige «aurora borealis» (nordlys) for å understreke at fonometeret oppstår på begge polene.». Hva er fonometeret? Menes det fenomenet? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. des. 2017 kl. 13:39 (CET)

@Ulflarsen: Ja, det menes «fenomenet». Typisk feilskriving fra min side, men det pussige var at korrekturverktøyet for Firefox foreslo dette merkelige ordet. --Frankemann (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:41 (CET)

Så langt ser jeg kun ett argument mot denne artikkelen som UA, manglende oversettelse av Birkelandstrømmer. Om hovedbidragsyter i første omgang tar ingressen, så holder det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. des. 2017 kl. 13:42 (CET)

@Ulflarsen: Jo, du har vel rett i at denne artiklene bør komme inn snarest. Pussig at med så mange utmerkede astronomiartikler så mangler denne. Uansett, du får ha tusen takk for grundig korrekturlesning! Forresten har jeg mange interessante bilder jeg skal legge til artikkelen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:41 (CET)

Denne setningen: «Hensikten var å utvikle elektrokjemisk industri med vannkraft som billig råstoff.»? Kan vi si at vannkraft er et råstoff når det gjelder elektrisk produksjon? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 3. des. 2017 kl. 19:26 (CET)

@Ulflarsen:Tja, med en god dæsj godvilje så kanskje? Klinger det bedre med «...vannkraft som billig innsatsfaktor»? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. des. 2017 kl. 19:58 (CET)

Høres bedre ut. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 08:19 (CET)

Under seksjonen hedersbevisninger har jeg forsøkt å finne artikler til de som nominerte han til nobelprisen, men flere mangler, blant de J. H. Vogt og O. Pauersson. Disse stusser jeg ved, da jeg ikke finner noen omtale av de. Kan navnene være feilskrevet? Fint om hovedbidragsyter sjekker det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 09:46 (CET)

@Ulflarsen: Slår opp i boken som danner kilde, og ser at jeg har stavet navnene deres riktig. Men dessverre oppgir ikke boken fornavnene deres. Ergerlig, men denne karen Jørgen Herman Vogt kan være vår J. H. Vogt, men tittelen oberst passer ikke helt. For O. Pauersson finner jeg ikke noen som passer når jeg googler. Men det er vel ikke umulig at disse professorene har etterlatt seg få elektroniske spor? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 18:10 (CET)

Denne setningen: «magnetosfæriske inverterte-V strukturer og flukstråder», er det etablerte termer på norsk? Hva tror Phidus? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 11:20 (CET)

Hei Ulf Larsen, disse termene kan være brukt på norsk i spesielle fagmiljø, men neppe særlig etablerte. Det er jo direkte omskrivninger av engelske termer som heller ikke er særlig kjente. Phidus (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 12:21 (CET)

@Ulflarsen, Phidus: Min håntering av slike spesielle ord er å google, får jeg få eller ingen treff så skriver jeg en fotnote. Så er det i alle fall lett for ettertiden å sette inn riktig ord, og se hvordan jeg kom opp med oversettingen. Problemet er nok at mye foregår på engelsk i dagens akademiske verden. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 18:10 (CET)

Under seksjonen Bibliografi bør det angis sidenummber - altså ikke 417–424. - men s. 417–424. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 12:03 (CET)

@Ulflarsen: Ja, enig. Her glapp det nok. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 18:10 (CET)

Denne oppføringen under Bibliografi bør sjekkes/oversettes: 1913 «Om verdnernes tilblivelse», Contributions i Aftenposten, 1. februar - Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 12:16 (CET)

@Ulflarsen: Ok, rettet nå. Du skal ha tusen takk for iherdig korrekturlesning! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 18:10 (CET)

Du må ha lagt ned en anseelig mengde arbeide i denne artikkelen, da er det hyggelig å kunne bidra litt. Vil anta den får mange lesere nå i desember, slik sett sannsynligvis også vel anvendt tid. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 20:11 (CET)

Kjersti-kommentarer: Jeg hadde ikke tid til å lese lengre enn til seksjonen «En ny forskningsekspedisjon», men skal prøve å få gjort det i morgen. Endel redigeringer tok jeg underveis. Her kommer noen punkter/spørsmål:

• Spennende artikkel! Utrolig fyr! Noe av grunnen til at artikkelen er blitt så lang, er formen. Noen avsnitt/seksjoner er riktignok kortfattede og nærmest oppramsende, mens andre er nær det man forventer i en biografi, kanskje ikke i et leksikon, MEN det gjør artikkelen levende, og mulig også for oss legfolk å lese videre, og det gir oss et bedre bilde av herr Birkeland enn om alt var kortfattet og bare gjaldt fag. (Eks.: «Han var en bygutt med lite kontakt med slektningene ute på landet»). Det er vanskelig å gå inn i andres språk, men jeg har noen spørsmål, der jeg var usikker på hva som var ment:

@Kjersti Lie: Ja, som andre har kommentert har artikkelen en fortellende stil. En mulig at jeg får til å skrive mer iht. stilmanualen, men har så lite lyst til å skrive i en stil som jeg selv har problemer med å oppfatte. Den mer fortellende stilen skaper bilder i hodet slik at stoffet blir husket. Endrer og kommenterer fortløpende under. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 17:13 (CET)

• Det er brukt både ligning og likning i artikkelen. Jeg rettet ikke, visste ikke hva hovedforfatter foretrakk.

Foretrekker ligning, har endret. --Frankemann (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 17:13 (CET)

• I ingressen står det "påvirkning av været". Skal det være "påvirkning på været"? Er det været som påvirker nordlyset – eller omvendt? (Ja, jeg leste det lengre ute i artikkelen, men det er bra om det er helt klart i ingressen også).

Ja, kan misforsås, endret til «mulig innvirkning på været». --Frankemann (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 17:13 (CET)

• Ang. rekkefølgen på fornavnene: Jeg ser det er vist til en artikkel, men den kom jeg ikke inn i, så jeg vet ikke hva det sto der. Hva er historien bak at navnene kommer i ulik rekkefølge?

Mener du i kapittelet «Familiebakgrunn og skolegang»? Her er det litt av hvert, men et grep må jo gjøres når flere heter Birkeland. Tror nok at de tidligere korrekturleserne har brukt en del tid på dette. --Frankemann (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 17:13 (CET)

Jeg hadde ikke tenkt å kommentere kommentarene til kommentarene, men her stiller du et spørsmål, så jeg svarer. I starten av artikkelen har fornavnene denne rekkefølgen: Kristian Olaf Bernhard Birkeland. Under «Familiebakgrunn og skolegang» er rekkefølgen denne: Olaf Kristian Bernhard Birkeland. Faktorenes orden … Jeg vet ikke om tidligere korrekturlesere har brukt endel tid på dette. Det er uansett forvirrende. Kjersti L. (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 19:23 (CET)

@Kjersti Lie: Takk for at du forklarte dette. Her har det tydeligvis glippet for meg og de andre korrekturleserne. Pinlig feil dette. Nå er den rettet opp iht. kildene. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 19:19 (CET)

• Moren Inger måtte sørge for inntekter. Ved å gjøre hva?

Kilden er ikke veldig spesifikk, men det ser ut til å dreie seg om mannens forretning/butikk. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 19:19 (CET)

• Han anbefalte unge vitenskapsfolk å dra ut og studere "ved andre universiteter". Andre enn ...? Ikke alle vitenskapspersoner er ansatt ved UiO, ikke engang ved et universitet. Skrive om litt?

Endret til «...studieopphold i utlandet.»--Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 19:19 (CET)

• Han fikk stortingets støtte for forskningen. Antar han fikk penger, men det var noe med formuleringen som gjorde meg (litt) usikker.

Endret til «...økonomisk støtte.»--Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 19:19 (CET)

• Det brukes "teori FOR nordlyset" et par steder, bl.a. i en overskrift. Er det ikke mer vanlig med "teori OM nordlyset"?

Du har rett, har endret til «teori OM nordlyset».--Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 19:19 (CET)

• I en parentes står det (x-, y- z-retning). Mangler et komma eller et "og" mellom y- og z-?

Skal være «x-, y- og z-retning». --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 19:19 (CET)

• Hva slags utfordringer hadde herr direktøren med elektriske brytere?

Har skrevet «spesielt ulykker når bryterne skulle bryte store strømmer.» Enkleste forklaring jeg kunne gi basert på kildenes meget korte forklaring.--Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 19:19 (CET)

Så langt kom jeg i dag. Fantastisk hvilket arbeid som er nedlagt i denne artikkelen! Imponert. Kjersti L. (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 20:50 (CET)

Hei Kjersti Lie, takk for fine ord! Ja, jeg har arbeidet intenst i flere uker, og blant annet pløyd gjennom fire bøker. Utrolig at du skulle greie å finne alle disse tingene etter å ha lest bare rundt 1/5. Og det etter at så mange skarpskodde korrekturlesere som nå har lest gjennom. Tusen takk! Skal se over og kommentere dine innspill, men har ikke tid nå. Trolig får jeg ikke tid før på fredag kveld. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 22:08 (CET)

Kjersti L-kommentarer del 3 av 3: Jeg ble bedt av Frankemann om å delta i kandidatprosessen, og har nå brukt et par timer eller mer igjen. Det tok tid å lese gjennom, ikke bare pga at fagområdet er fjernt, men fordi språket ofte "lugger" litt, og lysten til å prøve å forenkle/"forklare" stadig dukket opp. Ifølge kriteriene for en utmerket artikkel skal den «ha et feilfritt språk, med god flyt». I denne artikkelen er det endel setninger som både kunne ha vært klarere og bedre formulert, men, som før nevnt, det er vanskelig å gå inn i en annens (flere andres) språk og prøve å forbedre, særlig når man er usikker på om meningen forandres. Jeg endte med å snu rundt på noen få setninger, og ellers rette ordfeil o.l., og har nok en gang noen punkter og spørsmål, før jeg gir meg og – selvsagt – stemmer for «utmerket». Jeg antar at antall røde lenker skal ned, der det er viktig for forståelsen av emnet.

@Kjersti Lie: Altså jeg prøver og prøver, men feilfri og språk med god flyt er utfordrende. Broren min korrekturleser en del, og han sier at jeg i alle fall blir bedre med årene. Om jeg blir reinkarnert håper jeg det blir som norsklektor. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

Når man skriver en så omfattende artikkel og ordner den tematisk, som selvsagt er det naturlige, blir av og til kronologien litt vanskelig å få tak i. Vi leser om utkastelse fra Norsk Hydro lenge før vi har lest om at han var involvert, f.eks. Det var også noe med at Veronal ble nevnt lenge før han begynte å ta det. Jeg tok meg ikke tid til å se på om noen av disse uklarhetene kunne gjøres noe med. Jeg har satt inn noen flere fornavn ned gjennom artikkelen. Jeg hadde forlengst glemt hvem den ene og den andre var, da de bare ble presentert med etternavn.

@Kjersti Lie: Ja, det er utfordrende. Jago har prøvd seg på en hybrid mellom kronologisk og tematisk biografi. Egeland og Burke mener at hans liv og virke var så vekslende at bare en tematisk fremstilling kan gi noen som helst oversikt. Tror bare tematisk disponering kan fungere, og at leseren må godta at f.eks. utkastelse fra Norsk Hydro kommer lenge før vi har lest om at han var involvert.

Når det gjelder navn på personer mener jeg at stilmanualen er fulgt konsekvent, altså fult navn bare første gang, etter det bare etternavn. Unntaket blir de personene som har samme fornavn som brødrene Devik og slektningene til Birkeland. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• Hvilken Devik skrev han til om at Karl skulle komme til Tokyo? Karl, antar jeg, så jeg skrev det, men det kan også ha vært Olaf?

Mener at jeg nå har fått kontroll over brødrene Devik, har laget en regel, samt kontrollert kildene. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• Setningen om at han hadde en rolig tid etter 1906 sto helt likt formulert i to ulike seksjoner av artikkelen, oppdaget jeg, etter at jeg hadde snudd litt rundt på den første. Droppe den den andre gangen?

Jeg tenker det er greit fordi det nevnes en gang under nordlysforskningen og neste gang under industriutviklingen. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• Da faren ble deprimert, hadde han liten kontakt med familien. Hvilken? Sin egen kjernefamilie, eller familien på landet?

Omformulert til «...kontakt med Kristian og resten av familien.» --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «øst vest rettede» er det noe unødvendig særskriving her?

Nei, feilformulering fra min side. Ser at noen har korrigert. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• hadde med seg metrologiske instrumenter, slik det står, eller var det meteorologiske, slik jeg tror?

Typisk feilskriving som jeg gjør. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «Han begynte å fundere over om det kunne være mulig å studere nordlys mer inngående, i et laboratorium.[97] Det skulle senere vise seg at også målingene denne gangen ble forstyrret av ekstreme værforhold». Her har det vært såpass mye tekst etter at ekspedisjonen var nevnt, at det hadde gjort seg med en omformulering, så det ikke ser ut som det er i laboratoriet målingene blir forstyrret av ekstreme værforhold. "også" bør forøvrig flyttes til etter "målingene", ser jeg nå.

Liten omformulering og tilføyelse av setningen: «Under kontrollerte forhold innendørs kunne slike problemer unngås.» --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• heter det «bariumplationaoksid», eller er det en feilskriving? Det ser ut som det er en o for mye.

Ordet er «bariumplatinaoksid». --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «Birkeland hadde forutsatt denne typen vinder mer enn 60 år tidligere». Menes det at han hadde forutsEtt denne typen vinder?

Omformulert til «Birkeland hadde forutsett denne typen partikler i verdensrommet...» --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «En komité som han ledet for å utvikle en slik bryter, …» Skjønner ikke. Skulle bryteren utvikles av en komité?! Uvanlig fremgangsmåte?

Har konsultert kilden og omformulert: «En komité som han ledet for å finne løsninger på utfordringer i forbindelse med kraftproduksjon...» --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «Birkeland fikk her flere tilbud om kjøp av rettighetene». Han fikk vel tilbud om salg av dem, ikke kjøp?

Ordet er «salg»! --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «Birkeland gjorde påtrykk for å få etablert et teknisk universitet i Norge». Å «øve påtrykk» er et hyggelig gammelt uttrykk, men å gjøre påtrykk har jeg aldri sett før. Riktig? Omformuleres like godt?

Vedder på at selv Kåre Willoch har gjort noen feil med slike standardfraser. Nå er det rettet opp. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «Virkemåten til ovnen var at den skulle tilknyttes 50 Hz vekselstrøm.» Det er vel ingen virkemåte? Jeg antar virkemåten beskrives i de påfølgende setningene. Kanskje bedre hvis det står «Virkemåten til ovnen var at den skulle tilknyttes 50 Hz vekselstrøm, for deretter ...» eller noe lignende. Heng sammen første setning med resten på en måte.

Du har så rett. Endret til «...for å få en hurtig varierende lysbue».--Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «opptredener av birkelandstrømmer» så litt rart ut. Kanskje "opptredener av" kan droppes?

Vel, altså det har å gjøre med statistisk forekomst, så da er det et bedr ord enn «opptredener av». --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

• terrellaen ble kalt så til ære for Gilbert?! Det bør kanskje nevnes at han også hadde utviklet en terrella, hvis han hadde det.

Jepp, har skrevet «...lignende eksperimenter med en modell av jordklode 300 år tidligere som han kalte «terrella».» --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

• Hvorfor "Birkeland hadde også på seg en Fez …" Den setningen kom uansett litt brått på, men også-et gjør at det ser ut som det har noe direkte med setningene foran å gjøre.

Tja, i tillegg til det overraskende overfylte kontoret hadde han et svært uvanlig hodeplagg. Har omformulert. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

• «Han forberedte seg til å reise til Egypt med å informere sine kolleger på Halddeobservatoriet om at han skulle sende et telegram med instruksjoner til dem når han kom frem». Endres til «Før han reiste til Egypt informerte han sine kolleger …»? Det så litt rart ut som forberedelse til reise.

Ja, din formulering er bedre. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

• «Sammen med Devik opprettet de senere et geofysisk institutt». Jeg antar det er Karl, men ettersom begge brødrene har vært nevnt, er det greit å presisere.

Presisert dette nå. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

• «Veronal frembrakte søvn og dempet depresjon. Imidlertid inntok Birkeland medisinen sammen med whisky.» så ...? Den siste setningen ble litt rar, men det er kanskje nok å droppe "imidlertid". «Birkeland inntok medisinen sammen med whisky», evt med et tillegg som sier noe om hvor lurt det var?

Neppe lurt, men tror ikke kildene utdyper konsekvensen av å blande disse sakene. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

• «Endelig ble det vurdert samarbeid om den tekniske utviklingen.» Endelig i hvilken betydning? Hadde de strevd lenge med å få det til?

Tror dette er et helt overflødig «endelig» --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

• Gir meg. Resten blir pirk, som at jeg ikke liker setninger som starter med "Dette for at …" Har fjernet én. :) Kjersti L. (diskusjon) 6. des. 2017 kl. 14:41 (CET)

Nei, sikkert en del slike standardformuleringer jeg har lagt meg til som blir irriterende om de oppstår mange ganger. Men ser at denne frasen nå opptrer totalt bare to ganger, det må være lov. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

Vel Kjersti L, du utmerker deg som en av de mest hardbarkede korrekturlesere som er på norsk WP! De andre som har lest teksten er også gode korrekturlesere, men har nok gått litt i metning, mengden feilformuleringer og feilstavelser har selvsagt vært mye større før du startet. Du får ha tusen takk! Og ikke nøl med å spørre meg om å lese på dine tekster i 2018. God helg, hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

Takk! Kjersti L. (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 21:41 (CET)

Da har vi vel fått pusset såpass på denne fra før meget gode artikkelen at den kan få stjerne som utmerket. Om nominasjonsperioden avsluttes i dag, så kan vi få den på forsiden kommende uke, hvor det er 150 år siden han ble født. Antar M O Haugen for det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 12:47 (CET)

@Ulflarsen: det har vært pen innsats fra mange. Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 50, 2017 har vært klar ei uke allerede, men denne kandidatprosessen må være åpen fram til kl 20 i kveld. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 13:05 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 22:15 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Tysklands kanslere

Dette er i mine øyne en god liste slik gode lister skal være: heldekkende med blå lenker til artikler om et vesentlig emne, objektivt avgrenset. Takk til Ranværing (diskusjon · bidrag) og til Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) som begge har jobbet med lista. Mange har også jobbet med biografiene, men i senere tid kan det se ut som om Trygve har vært innom de fleste en ekstra runde. M O Haugen (diskusjon) 13. des. 2017 kl. 10:20 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 13. des. 2017 kl. 10:20 (CET)
2. For Ranværing (diskusjon) 13. des. 2017 kl. 20:14 (CET)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 11:53 (CET)
4. For Lillingen (diskusjon) 19. des. 2017 kl. 07:56 (CET)

Kommentarer

Ingressen bør utvides noe for å favne hele artikkelen, jeg savner f.eks historie i den. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. des. 2017 kl. 17:02 (CET)

Jeg mener fremdeles at ingressen er altfor kort, og vil tro at den godt kan utvides til det dobbelte. Om min antakelse at de fleste av våre lesere kun leser ingressen er korrekt, så betyr det at vi bør legge ekstra arbeid i den, så den gir nødvendig oversikt over emnet. Gjenstår endel før det er tilfelle her. Ulf Larsen (diskusjon) 15. des. 2017 kl. 11:25 (CET)

Har foretatt noen endringer, håper hovedbidragsyter Trygve W Nodeland tar en etterkontroll. Jeg la til en ekstern lenke, da jeg synes vi bør ha det, men det beste jeg fant var en tynn artikkel hos SNL. Om ikke annet så kan lenken synliggjøre at SNL igjen er et godt stykke bak Wikipedia. Dersom det er mulig å finne én eller flere bøker som kan legges inn under litteratur/kilder, hadde det vært bra. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 11:57 (CET)

Hardenberg

Jeg er usikker på om bildet av Hardenberg fortjener plass i dette selskapet. Han var vel prøyssisk og ikke (riks-)tysk kansler.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 15:23 (CET)

I og med at han hadde vervet i noe som gikk forut for dagens embete, så kan det vel neppe være helt feil? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 15:27 (CET)

Enig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. des. 2017 kl. 15:30 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 21. des. 2017 kl. 07:59 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside