Yellow Submarine (film)

Yellow Submarine
	Generell informasjon
Filmtype	Animasjon
Sjanger	Musikkfilm, komedie
Utgivelsesår	1968
Prod.land	Storbritannia
Lengde	87 min.
Språk	Engelsk
	Bak kamera
Regi	George Dunning
Produsent	Al Brodax
Manusforfatter	Lee Minoff; Al Brodax; Jack Mendelsohn; Erich Segal; Roger McGough
Musikk	The Beatles; George Martin
Klipp	Brian J. Bishop
	Foran kamera
Medvirkende	Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band; Paul Angelis; John Clive; Dick Emery; Geoff Hughes; Lance Percival
Prod.selskap	United Artists
Premiere	17. juli 1968
	Eksterne lenker
	Offisielt nettsted
	IMDb

Yellow Submarine er en tegnefilm basert på medlemmene i og sangene til bandet The Beatles. Medlemmene selv deltar i svært liten grad, og bare på slutten, da som seg selv i ikke-tegnet utgave. Tegnefilmen er kraftig fargerik og svært psykedelisk.^[1] På svensk heter filmen «Gul, gul, gul är vår undervattningsbåt» og på dansk «Den gule undervandsbåd», men den norske versjonen ble ikke oversatt.

Handling[rediger | rediger kilde]

Det fredelige landet Pepperland blir uprovosert angrepet av De blå slemmingene, som hater musikk. Den eldre kapteinen Fred blir av borgermesteren beordret å ta den gule undervannsbåten ut for å finne hjelp mens befolkningen blir som forstenet av De blå slemmingene og deres store, grønne epler. Fred kommer seg unna (Yellow Submarine spilles). Etter noe reising kommer han til Liverpool (Eleanor Rigby spilles). Fred blir introdusert til de forskjellige beatlene på deres karakteristiske måte. Han møter Ringo som tusler meningsløst og deprimert rundt (en referanse til filmen A Hard Day's Night). John dukker opp når et Frankensteins monster drikker en eliksir og blir til ham, George dukker opp i en fargesprakende indiskinspirert kakofoni av farger og Paul framstår som en moderne Mozart. Til alle fremfører Fred en identisk usammenhengende fortelling av hva som har skjedd.

De blir enige om å hjelpe til, og til tonene av All Together Now lærer de seg å operere undervannsbåten. De ender først i Sea of Time, der tiden går baklengs. Beatles blir yngre og yngre, helt til Paul synger When I'm Sixty-Four. Deretter kommer de til The Sea of Science, der de synger Only a Northern Song. De blir deretter transportert til the Sea of Monsters, der de møter en rekke monstre. Ringo trykker på en knapp som skyter ham ut av ubåten, og han blir angrepet av monstre som kan minne om indianere. John trykker på en knapp slik at noen kavaleri-monstre rir ut av ubåten og redder Ringo. Deretter dukker et støvsugermonster opp og suger opp alle, inkludert ubåten og bakgrunnen og til slutt seg selv. Ubåten kommer seg ut, men bakgrunnen er helt hvit (Sea of Nothingness).

Her møter de Jeremy Hillary Boob, et kortvokst, hårete vesen med markant lyseblått hår og en doktorgrad. De synger Nowhere Man til ære for ham, og da de skal dra fra ham, inviterer Ringo ham til å bli med. Boob gjør en feilkalkulering som sender Fred og ubåten langt unna, mens de selv, altså Beatles og Boob, ender opp i The Footills of the Headlands, det vil si et område befolket av hoder. John synger Lucy in the Sky With Diamonds og blåser pepper på hodene slik at de nyser Beatles over til The Sea of Holes. Her stjeler Ringo et hull og hopper etterhvert på et grønt hull som får dem via Sea of Green til...

Pepperland. De møter igjen Fred og lykkes i å bekjempe et par Blå slemminger som kaster epler. Deretter kler de seg ut som Sgt. Peppers Heart Club Band (beskytterne av byen som ble tatt først av De blå slemmingene) og finner noen instrumenter, etter at deres forsvant i Sea of Monsters. De spiller Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band og lykkes i å få De blå slemmingene til å trekke seg. Da sjefen for slemmingeene sender den grusomme handsken, blir denne lett avvæpnet av John med All You Need is Love. Gjennom hullet som Ringo stjal i Sea of Holes, fjerner de den blå materien som fanget Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, og Ringo redder Jeremy Boob. Beatles kjemper mot en firehodet bulldog (Hey Bulldog) og lykkes i å få sjefen til å bytte side (It’s All Too Much).

Mot slutten dukker medlemmene i The Beatles opp i vanlig film og forklarer at de har bidratt svært lite.