Bengalkatt

«Bengalkatt» har flere betydninger.

Bengalkatt
Bengal
Bengalkatt på utstilling i Helsingfors
Opprinnelse:		USA
Karakter:		livlig, aktiv, nysgjerrig
Livsløp:		12-16 år
Vekt:		3-9 kg
Anerkjennelser
FIFe:		Anerkjent
WCF:		Anerkjent
CFA:		Ikke anerkjent
TICA:		Anerkjent, 1983
Andre katteraser
Liste over katteraser

Bengalkatt (BEN), gjerne kalt bare bengal i kattekretser, er en tamkatt (rase) skapt på 1960-tallet. Den er et resultat av bevisst kryssavl mellom viltlevende leopardkatt (Prionailurus bengalensis) og flere tamkattraser. Først med amerikansk korthår. Siden (etter 1973) blandet man også inn siameser, egyptisk mau og burmeser.

Opprinnelse

Katterasen oppsto på 1960-tallet, som da tamkatt og asiatisk leopardkatt (ALC) ble krysset. Historier om hybridkatter finnes imidlertid helt tilbake til 1800-tallet.

Krysninger mellom asiatisk leopardkatt og tamkatter blir første gang nevnt i 1889, da Harrison Weir skrev i Our Cats and All About Them: «Ved Zoological Society Gardens i Regent's Park kan man se en rikt farget brun tabby-hybrid, mellom en villkatt fra Bengal og en tabby hunnkatt. Den er vakker, men svært vill. Disse hybridene, er det blitt meg fortalt, vil pare seg igjen, med tamkatter eller andre.» Imidlertid, i 1927 skrev Cecil Boden-Kloss (direktør av Raffles Museum Of Diversity i Singapore) til magasinet Cat Gossip, vedrørende hybrider mellom villkatter og tamkatter i Malaya: «Jeg har aldri hørt om hybrider mellom bengalensis (leopardkatt) og tamkatter. En av de ville stammene på Malayhalvøya har temmet katter, og jeg har sett en kvinne mate bengalensis-kattunger, men jeg vet ikke hvorvidt disse overlever og parer seg med de andre!»

Første gang det nevnes en bekreftet ALC/tamkatt-krysning var i 1934 i et belgisk forsknings-tidsskrift, og i 1941 trykket et japansk katte-tidsskrift en artikkel om en hybrid som ble holdt som kjæledyr.^{[trenger referanse]} (Som et apropos kan nevnes at Jean Mill (tidl. Sugden), som senere skulle få stor innflytelse på utviklingen av den moderne bengalkatten, i 1946 sendte inn en semesteroppgave i genetikk ved UC Davis med kryssavl av katter som emne.)

På 1960-tallet ble det importert et betydelig antall leopardkatter til USA, og de var kjent for sin vakre pels og sitt skrekkelige gemytt. Leopardkattens temperament gjorde den lite egnet som kjæledyr, og det var derfor mange kjente oppdrettere, blant dem Jean Mill, (Millwood Cattery) som begynte å eksperimentere med krysninger mellom leopardkatter og tamkatter, men ingen av dem ble brakt forbi F2-stadiet. Ved flere dyrehager i Europa ble det også produsert et antall F1 ALC-krysninger. På denne tiden raste det en epidemi med smittsom katteleukemi (FeLV), og det ble kjent at mange villkatter syntes å ha en naturlig immunitet mot sykdommen. Loyola University startet derfor på 1970-tallet et forskningsprogram for å undersøke om denne naturlige immuniteten kunne avles inn eller replikeres.^{[trenger referanse]}

Gjennom hele 1960- og 1970-tallet var det en god del aktivitet med hybrider, men det ble ikke gjort noen nevneverdige anstrengelser for å frambringe en faktisk katterase basert på dem. Det ble dannet flere katteklubber med hybrider som fokus, og noen av dem orienterte seg spesifikt på noe som av William Engler, en oppdretter og medlem av Long Island Ocelot Club, ble kalt en «Bengal».

Klubbene begynte å utgi newsletters med detaljerte beskrivelser av produksjonen av bengaler og safarier, og klubbenes medlemmer avlet fram enkelte annen- og tredjegenerasjons bengaler. Disse ble registrert hos American Cat Fanciers Association (ACFA) i 1977 som eksperimentelle og ble framvist på flere av ACFAs katteutstillinger på 1970-tallet.

Profil av en bengalkatt

Det var på denne tid at Jean Mill dukket opp igjen, og det følgende sitatet forklarer hvorfor hun ønsket å fornye sine anstrengelser innen oppdrett:

..Det var flere viktige grunner til at jeg med vilje krysset leopardkatter med tamkatter. På den tiden ble villkatter utnyttet for pelsmarkedet. Hunn-leopardkatter med unger ble skutt for sin pels, og kattungene ble sendt til dyrebutikker over hele verden. Intetanende katteelskere kjøpte dem, uten å være klar over farene og leopardkattenes ubehagelige vaner og villkattenes uegnethet som kjæledyr. De fleste av villkattungene fra denne tiden endte opp enten i dyrehager eller på bygatene. Jeg håpet at kjæledyrhandelen skulle bli trygt tilfredsstilt med å plassere en leopardpels på en tamkatt. Hvis fasjonable kvinner kunne frarådes fra å kle seg i pelser som så ut som kjæledyrene til vennene sine, så ville den minkende etterspørselen medføre mindre jakt på de ville rasene.

Hun kontaktet Dr. Willard Centerwall i Riverside, som ved hjelp av stripete tamkatter hadde produsert flere F1-hybrider for sitt katteleukemi-prosjekt ved Loma Linda University. Så snart hybridene hadde donert blodprøver for hans forskningarbeid trengte han å finne hjem til dem. Han ga Jean Mill 4 hybrider, og hun fikk senere ytterligere 5 hybrider fra en annen kilde, men som opprinnelig også stammet fra det samme Centerwall-prosjektet.

I motsetning til hva som vanligvis blir antatt så brukte ikke Jean Mill lokale tamkatter for å lage sine første bengalkatter. Hun følte at ALC var en genetisk overlegen rase og ønsket å unngå å svekke dette elementet. Rundt 1982 foretok hun og hennes ektemann en reise til India, hvor en kurator ved en dyrehage viste dem en vill indisk mau. Det var på denne måten den berømte rosetterte «Millwood Tory of Delhi» kom til å finnes i praktisk talt alle bengal-stamtavler.

Her bør også nevnes Greg og Elizabeth Kent, som utviklet sin egen bengal-linje ved bruk av ALC og egyptisk mau. Dette var en meget vellykket linje som finnes i stamtavlene til mange av dagens bengaler.

Jean Mill og ekteparet Kent arbeidet hardt for å gjøre rasen populær, og da resultatet av deres arbeid ble alment kjent spredte ryktet seg raskt. Etterhvert som antallet oppdrettere og eiere vokste førte det til dannelsen av TICAs Bengal Breed Section. TICA antok den første skrevne rasestandarden i 1986 og den første Bengal Bulletin ble utgitt i nov/des 1988. Siden har også FIFe anerkjent rasen, som først ble importert til Europa (Frankrike) i 1991. De første bengalkattene kom til Norden i 1995.

Selv om bengalkatt har blitt en populær rase, med over 60 000 katter registrert hos TICA., så blir ikke rasen akseptert av alle stambokregistre, eksempelvis Cat Fanciers' Association.

Beskrivelse

Bengalkatt er en forholdsvis stor tamkatt, som kan veie opp mot 9-10 kg på det meste (ukastrerte hanner). Kroppen er relativt rektangulær, slank, atletisk og muskuløs, og har robust beinstruktur. Muskuløse bein med forholdvis store runde labber. Hodet har høye kinnbein og er forholdsvis stort med relativt små og godt avrunda ører, som er brede ved basen. Øynene er bredt ansatt og store, og kan være grønne, blå, blågrønne, brune eller gullgule. Halen er middels lang og er godt avrundet på haletippen, som skal være sort.

Pelsen er kort, tykk og relativt tettliggende. Svært tett om den får gå fritt ute på våre breddegrader. Den finnes i en rekke farger med 2 ulike basismønstre, runde flekker (prikker) og marmormønstret (tabby).

Atferd

Bengalkatter har et jevnt godt humør og karakteriseres som en hyggelig, leken, og tolerant kamerat. Tidliggenerasjonene kan arve skyheten fra leopardkatten dersom den ikke håndtreres mye av oppdretter som liten. Bengalkatten er uansett en svært selvstendig og meget dyktig jeger, om den får lov til å utvikle disse egenskapene. Generelt anbefales det å holde to katter slik at de har selskap i hverandre, men katten er flink til å aktivere seg selv så i de fleste tilfeller går det bra med en.

Annet

Såkalt F1 (første generasjon), F2 (andre generasjon), F3 (tredje generasjon) og F4 (fjerde generasjon) avkom er ikke tillatt innført til Norge.

Se også

• Ocicat
• Egyptisk mau
• Savannah
• Serengeti

Eksterne lenker

• (en) Bengal cats – kategori av bilder, video eller lyd på Commons