Sarah Churchill (hertuginne av Marlborough)
| Sarah Churchill | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. juni 1660[1] Hertfordshire | ||
| Død | 18. okt. 1744[1] (84 år) Marlborough House | ||
| Beskjeftigelse | Overhoffmesterinne, hoffdame, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | John Churchill, 1. hertug av Marlborough (1678–1722)[2][3][4] | ||
| Far | Richard Jennings[2] | ||
| Mor | Frances Thornhurst[2] | ||
| Søsken | Frances Talbot, Countess of Tyrconnel[2] | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Kongeriket England Kongeriket Storbritannia | ||
| Gravlagt | Blenheim Palace | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Sarah Churchill (født Sarah Jenyns[a] (1660–1744) var en engelsk hoffdame, som ble en av de mest innflytelsesrike kvinner i samtiden, gjennom sitt nære forhold til dronning Anne av Storbritannia.[6]
I 1675 begynte den ti år eldre John Churchill, som var ved hoffet, å gjøre kur til Sarah. Begges familier var imot forholdet, men nesten tre år senere, vinteren 1677/1678, giftet de seg i all hemmelighet.[6]
Ekteskapet ble starten på et politisk og økonomisk samarbeid. Sarah beholdt kontrollen over sin egen medgift, landområdene hun arvet og inntektene hun fikk fra hoffet. Dette var svært uvanlig for en kvinne på denne tiden.[7]
Hun var en bestemt kvinne, og til og med seriøse historikere har hevdet at mens Marlborough, oberst Churchill, ordnet opp på slagmarkene ute i Europa, var det Sarah som satte tingene på plass i politikken hjemme på engelsk jord.[8]
Gjennom ekteskapet med John Churchill fikk Sarah flere adelstitler. Da dronning Anne opprettet tittelen hertug av Marlborough for ham, ble Sarah hertuginne av Marlborough. Churchill ble også tildelt andre titler, som prins av Mindelheim, noe som gjorde Sarah til prinsesse av Mindelheim.[6]
Forholdet til dronning Anne[rediger | rediger kilde]
Allerede som barn var Sarah Jenyns blitt venn med prinsesse Anne, den fremtidige dronningen av Storbritannia, og i 1673 kom hun inn i husstanden til prinsessens far, hertugen av York, den fremtidige Jacob II av England.[6]
Sarahs nære vennskap med prinsesse Anne ga ektemannen adgang til kretsen rundt Anne, og da Anne ble dronning i 1702, og Marlborough ble utnevnt til general[b], var han klar over at det var takket være arbeidet Sarah hadde nedlagt i flere år for å oppnå dette.[7]
Sarah identifiserte seg med whigenes politikk, som prinsessen så på med avsky, men før hun ble kronet i 1702, ble de politiske uenighetene når det gjaldt whiger og torier overskygget av deres felles uvilje mot Jakob IIs katolske hoff og Vilhelm IIIs styre. Da Anne var blitt dronning, kom de latente politiske ulikhetene mellom venninnene til overflaten. Sarah var tilhenger av whigene og ville ha Anne til å plassere flere av dem som parlamentsmedlemmer. Anne, på sin side, ønsket ikke å gjøre «kirkepartiet» – toriene – opprørt. Etter dette ble vennskapet mellom dem stadig dårligere.[7][9] Sarah var kjent for å ha et fryktelig temperament, en nesten totalt manglende evne til å innse egne feil, og til å se at andres argumenter kunne ha en verdi. Dette førte etter hvert til at forholdet mellom henne og dronningen ble helt ødelagt, og de la hverandre for hat.[7]
De siste årene[rediger | rediger kilde]
Marlborough fikk slag i 1716 og var dermed ute av det politiske liv, men Sarah var fortsatt aktiv og kongen og hans ministre syntes hun var en plage. Da hun døde i 1744, var det en lettelse for mange, og svært få sørget over henne.[7]
Noter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Malboro, Dzjon Tsjertsjill[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10517.htm#i105170, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Sarah Jennings, Duchess of Marlborough | Duchess of Marlborough, English Aristocrat | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 15. mars 2024.
- ^ a b c d e Gregg, Edward. Queen Anne. s. xi.
- ^ Herrmann, Richard (1992). Med skjebnen i hånden. Cappelen. s. 40 og 69. ISBN 8202138345.
- ^ «Who was Queen Anne? | Royal Museums Greenwich». www.rmg.co.uk (engelsk). Besøkt 16. mars 2024.