Standardfeil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Standardfeilen (ofte forkortet som SE etter engelsk standard error) er i statistikk en vanlig måte å angi feilmarginen av en måling eller et estimat på. Standardfeil til en sannsynlighetsfordeling beregnes analogt med standardavviket til en normalfordeling[1]. Grunnlaget for standardfeilen er sentralgrenseteoremet som sier at hvis man gjør en undersøkelsen mange ganger, vil resultatene klumpe seg rundt den sanne verdien. Jo større utvalget er jo mindre vil altså feilmarginene bli.

Standardfeilen kan brukes til å regne ut et konfidensintervall. Når utvalgsstørrelsen er små (tommelfingerregel under 50) må man medberegne frihetsgradene i t-fordelingen[2].

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Standardfeilen er en funksjon av variansen σ² (eller standardavviket σ) og utvalgsstørrelsen n :

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Vi trekker et sannsynlighetsutvalg på 400 person hvor 40% oppgir at de er bekymret for verdens fremtid.

Standardfeilen til estimatet blir altså 2,5%.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skog, Ole-Jørgen : Å forklare sosiale fenomener - en regresjonsbasert tilnærming, Gylendal Akademiske 2004, s. 135
  2. ^ Skog, Ole-Jørgen : Å forklare sosiale fenomener - en regresjonsbasert tilnærming, Gylendal Akademiske 2004, s. 162-163