Sydneshaugen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sydneshaugen
Beliggenhet
Kart
Sydneshaugen
60°23′21″N 5°19′05″Ø

Sydneshaugen er området mellom Muséplassen og Dragefjellet i strøket Sydnes i Bergen sentrum. Her ligger Bergen Museums kulturhistoriske avdeling, Bergen Sjøfartsmuseum, Fastings Minde, Johanneskirken, Universitetsbiblioteket i Bergen, Universitetet i Bergens humanistiske fakultet og bygårder. Her ligger også Sydneshaugen skole som nå brukes av universitetet. Sydnæs Bataljon har eksersis i Vinjes gate som ligger helt inntil skolen.

Rakkerhaugen var navnet som ble brukt om Sydneshaugen, da retterstedet ble flyttet dit fra Dragefjellet. I Bibliotheca Bergensis er under forfatternavnet «Olsen, Lars» notert tittelen på et ukjent dikt som beretter om da Lars Olsen «den 26. October 1757, for mine Misgjerninger og Tyverie skal miste mit Liv i Galgen paa Sydneshaugen ved Bergen». På Sydneshaugen ble det også utført henrettelser med sverd, mens Fredrik Meltzer i sin dagbok 1. juni 1803 forteller om en bøddel som betjente seg av øks, da «Anders Lysnes ble henrettet på Sydneshaugen i dag. Han ble kjørt i en vogn sammen med 2 skoledisipler som sang liksalmer, og han ble eskortert av 50 mann fremfor og 50 menn efter vognen. 96 mann av borgermilitsen dannet en ring omkring blokken utenom de militære. Dessuten var der politivakt og 2 prester til stede. Han ble halshugget med øks: en stor, bred og tung bile, og ble begravet på stedet. Det var rystende å høre hugget gjennom halsen. Forbrytelsen hans var at han som ordfører og leder for almuen i Lærdal satte sig imot å utføre verneplikten, som de mente sig fritatt for fordi de hadde opparbeidet og i lang tid vedlikeholdt veien over Filefjell.» Borgermilitsen måtte gjøre tjeneste fordi det var en statsforbrytelse.[1]

Sydneshaugen skole ble bygd på Brenneskansen, der sankthansbål ble tent og samlet folk fra flere bydeler.[2]

Der Langes gate 1[3] ligger i dag, lå en vindmølle, bygd på 1820-tallet av kjøpmann Fredrik Frøyseth som hadde overtatt «Klokkehuset» fra 1828. Fra 1790-tallet til 1825 lå det et klokkestøperi på tomten, og denne eiendommen overtok Frøyseth etter klokkestøper Mathias Sjøberg.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]