Ekstremværet Hans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ekstremværet Hans
Flom i Leirsund i Lillestrøm, som oppsto som følge av ekstremværet Hans.
Datoaugust 2023
Tidsrom7. august 2023–9. august 2023
StedBaltoskandia
HendelseEkstremvær med store nedbørsmengder og sterk vind
UtfallOversvømmelser, flom, jordskred og demningsbrudd med påfølgende evakueringer og store materielle ødeleggelser, samt stengte veier og jernbaner
Antall døde2 personer[1][2]

Ekstremværet Hans var et ekstremvær som rammet områder i Sør-Norge samt deler av Sverige, Finland, Baltikum og nærliggende områder fra 7. til 9. august 2023. Ekstremværet førte til jordskred, flom, oversvømmelser og store skader på infrastruktur og eiendom, særlig i de norske fylkene Innlandet og Viken, men også Vestland og Trøndelag. Konsekvensene av Hans, særlig i form av flomhendelser i de nedre deler av vassdragene som tilhørte nedbørsfeltet, fortsatte i flere dager etter at uværet var over. Flommen i Norge ble skapt av nedbørsområder som kom fra øst/sørøst og falt som regn særlig over det indre deler av Østlandet nord for Oslo.

Om værsystemene som skapte Hans[rediger | rediger kilde]

Ekstremværet skyldtes et kraftig værsystem som kom innover Sør-Norge fra øst, noe som ifølge klimaforskere skilte Hans fra det som vanligvis gir ekstremvær i Norge, nemlig værsystemer som kommer inn fra vest.[3] En stor del av nedbøren i Norge kommer fra havet i vest og faller vest for vannskillet slik at Østlandet i stor grad ligger i regnskyggen.[4]

Nedbør 7. august 2023.
Foto: senorge.no

Værsystemet ble betegnet av forskere som uvanlig.[5] Været kom fra øst og sørøst med svært mye regn på 2-3 dager. De store flommene på Østlandet skjer vanligvis ved kombinasjon av regn og snøsmelting tidligere på sommeren, mens i 2023 var det lite bidrag fra snøsmelting. Storofsen i 1789 var på samme måte hovedsakelig skapt av regn med noe mer bidrag fra snøsmelting enn flommen i 2023. Flommen i august-september 1938 var utløst av mye regn på få dager samtidig som det var mye fukt i terrenget i utgangspunktet, på samme måte som flommen i 2023. Vesleofsen i 1995 og flommen i 1860 var hovedsakelig skapt av snøsmelting. En relativt fuktig juli i 2023 på Østlandet medvirket til at regnet raskere rant ut i bekker og elver.[6][7]

Under Hans var det mye nedbør over større områder enn under flommen i 1938. I Hallingdal, Valdres med Begnadalen, Gran, Nordre Land, Søndre Land, Toten, i Nord-Gudbrandsdalen og nord i Østerdalen falt det over 100 millimeter til sammen på tre dager 8.–10. august.[8] Dette er største nedbørsmengde på over 100 år på Østlandet når det tas hensyn til hvor stort område det regnet over 100 millimeter. Nedbørstopper på disse tre dagene: I Vang i Valdres falt 139 millimeter (forrige rekord 128 mm i 1938), på Geilo falt 111 millimeter (forrige rekord var 107 mm i 1938), Maristova 119 mm (forrige rekord 115 mm i 1992), Beito 115 mm, Tunhovd 129 mm, Skjåk 71 mm, Ål 125 mm og Lunner 112 mm.[9]

Meteorologisk institutt meldte 9. august at 12 målestasjoner på Østlandet satt nye rekorder i døgnnedbør: Tynset, Dombås, Grov, Vang i Valdres, Hemsedal, Reinli, Vest-Torpa. Gulsvik, Ål, Sokna og Groruddalen samt Maristova i Lærdal og Sølendet i Røros. I Vang i Valdres kom det 88 millimeter på ett døgn, noe som er største nedbør målt på ett døgn siden 1887 da målestasjonen ble opprettet.[10][11][12][13]

Ekstremværet oppsto ifølge norske meteorologer av at to værsystemer møtte hverandre over det europeiske kontinentet og ble slått sammen; en storm med kraftig vind kalt «Antoni» i Storbritannia og internasjonalt (men ble kalt «Yves» av Deutscher Wetterdienst i Tyskland), som kom over Storbritannia, og en syklon med kraftige regnbyger, lyn og torden kalt «Petar» internasjonalt (men ble kalt «Zacharias» i Tyskland.) Antoni var den første stormen så langt i 2023 som fikk sitt eget navn av britiske Met Office.[14] Petar startet nord i Italia og flyttet deretter østover mot Hellas, før det flyttet seg nordover over Slovenia, Østerrike, Makedonia m.m.[15] I Slovenia førte uværet Petar til minst syv omkomne og flere tusen evakuerte.[15]

Det var Meteorologisk institutt som først navnga uværet «Hans», og navnet ble så tatt i bruk av Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut og svenske og internasjonale medier.[16]

  • Stormen Petar 5. august 2023 over Adriaterhavet, som ved sammenslåing med stormen Antoni, dannet ekstremværet Hans.
    Stormen Petar 5. august 2023 over Adriaterhavet, som ved sammenslåing med stormen Antoni, dannet ekstremværet Hans.
  • Stormen Antoni 5. august 2023 over Storbritannia, som ved sammenslåing med stormen Petar, dannet ekstremværet Hans.
    Stormen Antoni 5. august 2023 over Storbritannia, som ved sammenslåing med stormen Petar, dannet ekstremværet Hans.
  • Stormen Hans 7. august 2023 over deler av Norden.
    Stormen Hans 7. august 2023 over deler av Norden.

Håndtering av ekstremværet i Norge[rediger | rediger kilde]

Nødvarsel ble sendt ut til alle i påvirkede områder

Kriteriet for å sende ut farevarsel om kommende ekstremvær er at været fører til fare for liv og materielle verdier: «Været må høyst sannsynlig føre til svært store skader eller ekstraordinær fare for liv og verdier i et landområde av vesentlig størrelse.» Siden 1995 har hendelsene fått navn og siden 2018 har myndighetene brukte farger (gul-oransje-rød) for å gradere varselet. Forrige varsel på rødt nivå på Østlandet var i 2015. På Østlandet er terskelen for rødt nivå 80 millimeter nedbør på 24 timer, mens på ytre strøk av Vestlandet er grensen 150 mm.[17][18]

Varsler til befolkningen[rediger | rediger kilde]

Ekstremværet medførte at Meteorologisk institutt utstedte røde farevarsler for perioden morgen 7. til kveld 9. august om «ekstremt mye regn» som ville kunne gi en av de kraftigste værhendelsene i de berørte områdene på 25 år.[19] Røde farevarsler fra Meteorologisk institutt utstedes når de «forventer ekstreme konsekvenser som følge av været», som ifølge Meteorologisk institutt betyr at «det vil være stor fare for at liv går tapt, og det kan bli store ødeleggelser på eiendom og infrastruktur».[20] Norske styresmakter gikk ut med oppfordring om å «lytte til myndighetene, unngå unødvendige reiser og ferdsel».[21] Ekstremværet ble også varslet gjennom meldinger og farevarsler fra Norges vassdrags- og energidirektorat, samt bred dekning i norske nasjonale og lokale medier. Farevarselet (rødt nivå) 6. og 8. august gjaldt hele mesteparten av Østlandet nord for Oslo, med oransje farevarsel for området rundt vannskillet mot Trøndelag og Vestlandet samt Oslo-området fra riksgrensa og vestover. Rødt farevarsel 9. august omfattet sentrale Hallingdal og Valdres nord til Jotunheimen med sentrum i Nesbyen-Fagernes.[22][23]

Ekstremværet medførte videre at flere statsforvalterembeter, blant annet Statsforvalteren i Innlandet og Statsforvalteren i Vestland, sendte ut nødvarsel på mobil. Nødvarsel skulle i utgangspunktet kun sendes til innbyggere i kommuner med rødt farevarsel, men ble ved en teknisk feil også sendt til innbyggere i flere andre kommuner, herunder Oslo.[24] Det ble rapportert om en rekke tilfeller av feilsendte og gjentakende nødmeldinger som ble oppfattet som unødvendige.[25]

Ringerike kommune forberedte evakuering av beboere rundt Tyrifjorden.[26]

Håndtering av konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Både lokale, regionale og nasjonale myndigheter bisto i håndteringen av ekstremværet. I flere kommuner, samt hos Statsforvalteren i Innlandet ble det satt krisestab.[27]

Justis- og beredskapsdepartementet besluttet å øke helikopterberedskapen i de flomrammede områdene.[28] Som følge av omdisponeringen av helikopterkapasitet, tok svensk redningstjeneste midlertidig over ansvaret for kysten fra Kristiansand til Ytre Oslofjord og Østfold.[28]

I tillegg til de ordinære nødetatene, bisto også Sivilforsvaret og Forsvaret i flere kommuner.[29][30] Videre bisto frivillige organisasjoner i arbeidet med å håndtere konsekvenser av ekstremværet.[31][32]

Konsekvenser av ekstremværet[rediger | rediger kilde]

Se også: Norges flomhistorie
Sperring i forbindelse med stenging av fylkesvei 1484 som følge av ekstremværet.

Ekstremværet medførte store skader i flere land, med store skader på eiendom og infrastruktur i Norge, og med tap av liv i Baltikum.

Konsekvenser i Norge[rediger | rediger kilde]

Ekstremværet medførte store materielle ødeleggelser og evakueringer av rundt 4 000 personer i Norge, særlig på grunn av jordskred og flommer som følge av store nedbørsmengder, og en rekke elver og innsjøer, særlig i Drammensvassdraget og Glommavassdraget, gikk over sine bredder.[33]

Nedbøren hadde store konsekvenser på Østlandet (sammenlignet med tilsvarende nedbørsmengder på Vestlandet) fordi terrenget på Østlandet er slakkere, elvesystemene mer omfattende og elvene mye lengre. Østafjells for vannskillet på Langfjella ligger Østlandet, hvor nedbørsfeltene er større slik at mye vann samles i få store elver og disse skal passere få flaskehalser før det når havet. På Vestlandet er terrenget generelt brattere og dreneres derfor raskere. På indre Østland faller det 300–500 millimeter nedbør årlig og 50–100 millimeter på ett døgn er svært mye, mens på Vestlandet faller det godt over 2000 millimeter årlig i store områder og en nedbørsmengde på under 100 millimeter ville bare utløst laveste farevarsel (gult). På grunn av terrenget har veier, broer og annen infrastruktur større marginer mot flomstore elver på Vestlandet.[34]

Store vannmengder i vassdragene kontrolleres i større grad enn tidligere blant annet ved reguleringsdammer som demper flom og innsjøer som Øyeren har fått endret utløp slik at den tømmes raskere.[35]

Flomstøtta i Lalm der vannstanden 9. august nådde nesten 1938-nivået (foto 2017).

Ved flomstøtta ved Lalm i Ottadalen nådde vannstanden 9. august nesten nivået for 1938-flommen.[36]

Jordskred[rediger | rediger kilde]

Ekstremværet medførte et stort antall jordskred av ulik størrelse, hvorav noen rammet bebyggelse, infrastruktur og landbruk. Blant annet gikk det jordskred som medførte tap av hus og betydelige evakueringer i både Bagn i Sør-Aurdal[37] og i Ål i Hallingdal.[38] Også i Gran kommune og Søndre Land kommune måtte innbyggere evakueres på grunn av jordras.[39]

Flom i Drammensvassdraget[rediger | rediger kilde]

Se også: Drammensvassdraget

I Drammensvassdraget, medførte ekstremværet store oversvømmelser i de tre største delvassdragene; Hallingdalsvassdraget, Begnavassdraget og Randsfjordvassdraget. I Hallingdalvassdraget gikk Hallingdalselva over sine bredder, og forårsaket en historisk flom i Nesbyen, som førte til at all trafikk mellom øst- og vestsiden av dalen ble stengt, og alle innbyggere innenfor 50 års-flomsone ble evakuert.[40] I Begnavassdraget ble det storflom i Begna, som blant annet rammet Bagn. Der Begnavassdraget og Randsfjordvassdraget møtes og danner Storelva førte nedbørsmengdene til storflom, noe som resulterte i at nærmere 2 500 innbyggere måtte evakueres rundt Hønefoss.[41] Nord for Randsfjorden hadde Etna den største vannføringen som er målt siden målingene begynte i 1920.[42]

Den 9. august medførte flomtilstandene i de øvre delene av Drammensvassdraget at det NVE varslet stor flomfare for Drammenselva.[43] Tyrifjorden steg med over 2 meter sammenlignet med 1 måned tidligere og områder langs innsjøen ble satt under vann.[26] I Hokksund gikk Drammenselva over sine bredder og oversvømte noen boligområder der innbyggerne ble evakuert.[44] Sperillen steg 5 meter på 5 dager.[45] Flomtoppen ble mellom Hønefoss og Mjøndalen nådd 13. august.[46]

Flom i Glommavassdraget[rediger | rediger kilde]

Flommen i Gudbrandsdalslågen førte til at mange rundballer havnet i Losna og i Mjøsa. Frivillige begynte å fjerne 400 rundballer fra Mjøsa.[47] Urenset kloakk blant annet på Lillehammer rant ut i Mjøsa på grunn av flommen.[48] Etterhvert som Mjøsa steg, trengte vann inn i kjøpesenteret Strandtorget på Lillehammer.[49]

Demningsbruddet og oversvømmelsen ved Braskereidfoss kraftverk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Braskereidfoss kraftverk

Ved Braskereidfoss kraftverk i Våler kommune, medførte en nettfeil til driftsstans ved anlegget, som igjen førte til at flomlukene ikke åpnet seg slik de skulle. Dermed flommet vannet over demningen og trengte inn i begge stasjonene.[50] På grunn av frykt for at demningen skulle kollapse ble det vurdert å sprenge åpen en luke for å slippe gjennom vannet og lette trykket mot demningen.[51] Dette ble ikke gjennomført før situasjonen løste seg av seg selv, ved at deler av demningens fyllingsdam kollapset på ettermiddagen onsdag 9. august.[52] En høyspentmast ble dratt med av vannmassene og stod på skeive ute i Glomma nedenfor demningen. 10. august ble strømkablene sprengt og masten falt ned.[53] Høyspentlinjen ble reetablert og strømmen kom tilbake 12 dager senere.[54]

  • Veien over demningen før kollapsen.
    Veien over demningen før kollapsen.
  • Kraftstasjonen med omfattende skader etter oversvømmelsen.
    Kraftstasjonen med omfattende skader etter oversvømmelsen.
  • Demningen med seksjonen hvor vannet brøt gjennom.
    Demningen med seksjonen hvor vannet brøt gjennom.

Konsekvenser for samferdsel[rediger | rediger kilde]

Alle togforbindelser fra Oslo og nordover var innstilt.

En rekke vei- og togforbindelser ble stengt som følge av ødeleggelser eller farlige kjøreforhold. Den 9. august var alle de viktigste ferdselsårene mellom Oslo og Trondheim stengt for trafikk (E6 på to steder, riksvei 3 mellom Rena og Alvdal, riksvei 7 mellom Hønefoss og Geilo, E16 mellom Bagn og Aurdal, riksvei 4 mellom Roa og Gran og riksvei 15 i Ottadalen), og Statens vegvesen oppfordret innbyggere om å unngå reiser.[55] I tillegg hadde vegvesenet registrert at 77 fylkesveier var stengt; blant annet i Begnadalen, hvor fylkesvei 2458 delt i to av vannmasser som krysset veien.[56] Riksvei 3 ble åpnet igjen etter litt over ett døgn,[57] riksvei 4 og E6 gjenåpnet etter seks dager.[58]

Jernbanelinjer måtte også stenges på grunn av flom, ødeleggelser og krevende værforhold. Blant annet ble det registrert stengninger av Dovrebanen, Bergensbanen, Kongsvingerbanen, Rørosbanen, Raumabanen, Gardermobanen og Hovedbanen.[59][60] Jaren stasjon i Gran ble oversvømt.[39] På Dovrebanen ble Randklev jernbanebru over Lågen/Mjøsa ved Ringebu alvorlig skadet, og kollapset.[61][62][63] Rørosbanen gjenåpnet etter fire dager (godstog) og fem dager (persontog).[64] Etter at Randklev bru raste sammen ble Dovrebanen stengt på ubestemt tid og togtrafikk omdirigert over Rørosbanen. Omtrent halvparten av godstrafikken mellom Trondheim og Oslo går med jernbane, og Rørosbanen er ikke dimensjonert for store godstog.[65] Godstog ble gitt prioritet på Rørosbanen, og antall persontog ble redusert fra seks til to hver vei.[66]

Andre konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Fotballkampen mellom Sogndal og Kristiansund i 17. serierunde i OBOS-ligaen 2023 ble utsatt grunnet kjøreforholdene på veiene.[67]

Fem Peer Gynt-forestillinger under Peer Gynt-stemnet på Gålå ble avlyst på grunn av ekstremværet. [68]

300 meter av skinnegangen til museumsjernbanen Tertitten ble ødelagt. Den var reparert og klar til bruk igjen i slutten av oktober 2023.[69]

Kostnader[rediger | rediger kilde]

Norsk Naturskadepool anslo 14. august kostnader ved skader på forsikret eiendom til 1,6 milliarder kroner. I tillegg kommer skader på veier, jernbane og annen infrastruktur.[70]

Per 19. august så kostnadene ut til å bli høyere enn i flommen i 1995 som, omregnet til pengeverdien i 2023, kom seg på 3,5 milliarder kroner.[71] Aftenposten anslår Hans til den dyreste naturkatastrofen i Norge.[72][73] Flommen senket elprisen i området til nær null hele september.[74]

Konsekvenser i andre land enn Norge[rediger | rediger kilde]

I Sverige medførte uværet at et tog sporet av på strekningen mellom Stockholm og Sundsvall.[75] På flere andre steder ble jernbaner sperret av falt trær som skadet ledningen, eller grunnet flom.[76] Det ble målt 60–70 mm regn på kun to timer i Mellerud i Västra Götalands län.[77]

I Litauen nær grensa til Latvia mistet én 50 år gammel kvinne livet etter å ha blitt truffet av et tre.[1] Også i Latvia nær grensa til Belarus omkom det en person (en mann) etter skadene han fikk av et fallende tre.[2]

Uværet rammet ikke Finland like hardt som Norge og Sverige, men innbyggere ble oppfordret av styresmaktene til å vurdere nødvendigheten av å være ute,[2] og en planlagt utekonsert med Depeche Mode ble avlyst på grunn av uværet.[78]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Uværet krevde menneskeliv i Litauen». NRK (norsk). 7. august 2023. Besøkt 7. august 2023. «En kvinne omkom da et tre falt over henne i Litauen.» 
  2. ^ a b c Olsen, Jan M. (9. august 2023). «Stay inside as dangerous stormy weather lashes northern Europe, officials say. 2 people have died». Associated Press (engelsk). Besøkt 9. august 2023. «Also Monday in Latvia, near the Belarus border, a second person died on Monday when a tree fell on him, Latvian television said, adding he died of his injuries.» 
  3. ^ Kristensen, Thomas Fredrik (6. august 2023). «Klimaforskere om ekstremværet «Hans»: − Har aldri sett noe som dette før». VG (norsk). Besøkt 7. august 2023. «Norge er delt i to med tanke på vær – øst- og vestavær. Vestlandet er mest eksponert for ekstremvær, og de som bor på Østlandet er vanligvis skjermet for dette.» 
  4. ^ Svedal, Maria Gunnarsdotter (12. august 2023). «Ekstremvêret Hans råka Austlandet hardast: Vest for vass-skiljet toler dei meir nedbør». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 13. august 2023. 
  5. ^ Røssland, Marie (9. august 2023). «Forskerne om ekstremværet: – Det er veldig rart». TV 2 (norsk). Besøkt 9. august 2023. «Dette uværet vi nå ser er av en uvanlig værtype, så vi har ikke den lange tidsserien.» 
  6. ^ «Helt spesiell: - Vanskelig å takle». dagbladet.no (norsk). 12. august 2023. Besøkt 12. august 2023. 
  7. ^ «Medieskapt «ekstremvær»?». www.faktisk.no (norsk). Besøkt 13. august 2023. 
  8. ^ «Over 100 år siden sist det regnet så mye på Østlandet: – Nesten en underdrivelse å bruke ordet ekstremt». Hadeland (norsk). 12. august 2023. Besøkt 12. august 2023. 
  9. ^ Sanna, Anniken. «Over 100 år siden det har regnet så mye på Østlandet». Meteorologisk institutt (norsk). Besøkt 13. august 2023. 
  10. ^ «Nedbørsrekord ved 14 værstasjoner etter Hans». TV 2 (norsk). 10. august 2023. Besøkt 12. august 2023. 
  11. ^ Meteorologene (10. august 2023). «"Hans" har tatt med seg store mengder nedbør. 14 av våre stasjoner satt ny rekord for døgnnedbør...» (Tweet). 
  12. ^ NTB (8. august 2023). «Nedbørsrekord i Valdres». adressa.no (norsk). Besøkt 12. august 2023. 
  13. ^ «Nedbørsrekord i Valdres». www.aftenposten.no. 8. august 2023. Besøkt 13. august 2023. 
  14. ^ «Storm Antoni hits UK with near-80mph gusts and train disruption in south-west». The Guardian (engelsk). PA Media. 5. august 2023. Besøkt 10. august 2023. «Storm Antoni, the first the Met Office has named this season, has hit the UK, with forecasters warning that flying debris thrown up by strong winds could pose a danger to life.» 
  15. ^ a b Engen, Runa Victoria (10. august 2023). «To uvær slo seg sammen: Slik ble ekstremværet «Hans» til». VG (norsk). Besøkt 10. august 2023. ««Petar» forårsaket betydelige skader i Hellas og Slovenia som resulterte i minst syv dødsfall og tusenvis av evakueringer. «Antoni» førte også til alvorlig flom i flere britiske lokalsamfunn.» 
  16. ^ «Norge rustar för extremovädret Hans». Aftonbladet (svensk). 6. august 2023. Besøkt 31. juli 2023. «Röda varningar har gått ut för kraftigt regn, jordskred och översvämningar från måndag morgon i östra Norge, där ovädret döpts till Hans.» 
  17. ^ «Medieskapt «ekstremvær»?». www.faktisk.no (norsk). Besøkt 13. august 2023. 
  18. ^ Endret 24.11.2020, 27 4 2020 |. «Hva er ekstremvær?». Meteorologisk institutt (norsk). Besøkt 13. august 2023. 
  19. ^ «Ekstremværet Hans gir ekstremt mye regn over Sør-Norge». Meteorologisk institutt (norsk). 5. august 2023. Besøkt 7. august 2023. «Et rødt farevarsel om ekstremt mye regn er sendt ut for deler av Sør-Norge. Hendelsen vil mange steder være blant de kraftigste siste 25 år.» 
  20. ^ «Faregradering i farger». Meteorologisk institutt (norsk). 30. mai 2018. Besøkt 8. august 2023. «Vi utsteder rødt farevarsel når vi forventer ekstreme konsekvenser som følge av været. Det vil være stor fare for at liv går tapt, og det kan bli store ødeleggelser på eiendom og infrastruktur.» 
  21. ^ «Stor fare for flom og jordskred med ekstremværet Hans». Regjeringen.no (norsk). Olje- og energidepartementet. 6. august 2023. Besøkt 7. august 2023. «Regjeringen oppfordrer folk til å lytte til myndighetene, unngå unødvendige reiser og ferdsel.» 
  22. ^ 5.8.2023. «Ekstremværet Hans gir ekstremt mye regn over Sør-Norge». Meteorologisk institutt (norsk). Besøkt 12. august 2023. 
  23. ^ Løberg, Anne Kari (6. august 2023). «Venter ekstreme nedbørsmengder på Østlandet, Trøndelag og Møre og Romsdal». NRK. Besøkt 12. august 2023. 
  24. ^ Elgaaen, Vilde; Frogner, Filippa Vale (7. august 2023). «Ekstremværet «Hans»: Politiet sender ut nødvarsel på mobil». VG. NTB. Besøkt 8. august 2023. «Osloborgere ble også utsatt for en teknisk feil, skriver Aftenposten. For selv om det var kommuner med rødt farevarsel som skulle få meldingen, fikk også flere osloborgere nødvarselet.» 
  25. ^ Drægni, Ingvill; Bu, Fanny (8. august 2023). «Bråvåknet av nødvarsel: – Jeg ble relativt forbanna». TV 2 (norsk). Besøkt 8. august 2023. ««Det har kommet fem farevarsel i kveld på mobil til Trondheim. Dette må da være voldsomt unødvendig», skriver en leser.» 
  26. ^ a b Påsche, Eirik Sørenmo (12. august 2023). «Evakueringsvarsel sendt ut til Tyrifjorden: Forventer én meter høyere vann». NRK. Besøkt 12. august 2023. 
  27. ^ «Ekstremværet "Hans": Vær forberedt!». Statsforvalteren i Innlandet (norsk). 6. august 2023. Besøkt 9. august 2023. «Søndag formiddag har Meteorologisk institutt (MET) og NVE oppgradert sine farevarsler på rødt nivå for store deler av Sør-Norge. Statsforvalteren i Innlandet har satt krisestab.» 
  28. ^ a b «Øker helikopterberedskapen i flomrammede områder». Regjeringen (norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 9. august 2023. Besøkt 9. august 2023. «Justis- og beredskapsdepartementet har, i samråd med sine underliggende etater, satt inn ytterligere sju helikoptre som ekstra ressurs som følge av ekstremværet «Hans».» 
  29. ^ «Sivilforsvarets bidrag under ekstremværet «Hans»». Sivilforsvaret (norsk). august 2023. Besøkt 9. august 2023. «Nye steder hvor Sivilforsvaret støtter kommuner og nødetatene kommer stadig til. I skrivende stund jobber Sivilforsvarets mannskaper i Søndre Land, Gran, Raufoss, Bagn, Fagernes, Lom, Sjåk, Sel, Hol, Nesbyen, Lillestrøm, Hønefoss og Våler.» 
  30. ^ Hallingstorp, Lars (9. august 2023). «Forsvarets bistand under ekstremværet «Hans»». Forsvaret (norsk). Besøkt 9. august 2023. «Forsvaret er satt i beredskap for å bistå sivile myndigheter i de flom- og skredutsatte områdene i Sør-Norge. Svensk redningstjeneste JRCC (Gøteborg) har, etter dialog med HRS, samtykket i at de overtar ansvarsområdet for kyststrekningen Kristiansand – Ytre Oslofjord – Østfold og vil betjene denne med svensk SAR-maskin, på grunn av omdisponerte / uttømte ressurser på Rygge.» 
  31. ^ «Norsk Folkehjelp; Klare til å bistå under ekstremværet «Hans»». Norsk Folkehjelp (norsk). 7. august 2023. Besøkt 9. august 2023. «Hundrevis av frivillige over store deler av Sør-Norge står klare til innsats i forbindelse med ekstremværet Hans. – Frivillige redningsgrupper har mobilisert over store deler av Sør-Norge, og står klare til innsats hvis det skulle være behov» 
  32. ^ «Massiv innsats de nærmeste dagene». Røde Kors (norsk). 9. august 2023. Besøkt 9. august 2023. «Aldri før har Røde Kors i Norge respondert på så mange hendelser på én gang som under ekstremværet Hans. Så langt har nesten 400 frivillige fra 40 hjelpekorps vært i aktivitet.» 
  33. ^ Finstad, Vemund Sveen; Gausen, Sigrid (10. august 2023). «Over 100 stengte veier og jernbanestrekninger – flomtoppen fremdeles ikke nådd». Aftenposten (norsk). NTB. Besøkt 10. august 2023. «Ekstremværet Hans er inne i sitt fjerde døgn. I Drammen og rundt Mjøsa venter man på det verste. Rundt 4000 mennesker er evakuert.» 
  34. ^ Svedal, Maria Gunnarsdotter (12. august 2023). «Ekstremvêret Hans råka Austlandet hardast: Vest for vass-skiljet toler dei meir nedbør». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 13. august 2023. 
  35. ^ «Medieskapt «ekstremvær»?». www.faktisk.no (norsk). Besøkt 13. august 2023. 
  36. ^ «Medieskapt «ekstremvær»?». www.faktisk.no (norsk). Besøkt 13. august 2023. 
  37. ^ Poppe, Cornelius (8. august 2023). «Stort jordras i boligfelt i Bagn». NRK (norsk). Besøkt 8. august 2023. «Bygda Bagn i Valdres er rammet av et stort jordras, skriver Avisa Valdres. VG skriver at brannvesenet er på stedet.» 
  38. ^ «Et hus og en bil er tatt av ras i Ål i Hallingdal». Dagsavisen (norsk). NTB. 8. august 2023. Besøkt 8. august 2023. «Et hus og en bil er tatt av skred i Ål i Hallingdal. Én person er skadd og er hentet ut av helikopter.» 
  39. ^ a b Hågensen, Kristina; Stenberg, Morten; Solli, Inger Johanne; Vestre, Trond (7. august 2023). «Starter evakuering av innbyggere – togspor og veier oversvømt». NRK (norsk). Besøkt 7. august 2023. «Mandag kveld opplyser nabokommunen Søndre Land til Oppland Arbeiderblad at de også er i gang med å evakuere innbyggere.» 
  40. ^ Lindahl, Magnus (9. august 2023). «Ufattelege bilete frå Nesbyen – den største flaumen på over 100 år». Hallingdølen (norsk nynorsk). Besøkt 9. august 2023. «Tysdag kveld evakuerte kommunen innbyggarar innanfor 50 års flaumsone etter råd frå sentrale styresmakter.» 
  41. ^ admin. «Hvor mange var egentlig evakuert?». Flomberedskap. Ringerike kommune. Arkivert fra originalen 30. august 2023. Besøkt 30. august 2023. 
  42. ^ «Medieskapt «ekstremvær»?». www.faktisk.no (norsk). Besøkt 13. august 2023. 
  43. ^ Revheim-Rafaelsen, Mathias; Påsche, Eirik Sørenmo; Rønning, Ida Kristin; Utti, Caroline; Dammen, Kristine (9. august 2023). «Rødt nivå i Drammensvassdraget: – Ring politiet hvis du er i fare». NRK (norsk). Besøkt 9. august 2023. «Risikoen for storflom er størst for Drammenselva og Glommavassdraget. Drammenselva er aller verst.» 
  44. ^ «Her er flommen kraftigst nå». dagbladet.no (norsk). 11. august 2023. Besøkt 12. august 2023. 
  45. ^ NRK (12. august 2023). «Da levebrødet forsvant under vann». NRK. Besøkt 12. august 2023. 
  46. ^ Kristensen, Mette (13. august 2023). «NVE: Flomtoppen er trolig nådd de fleste steder». NRK. Besøkt 13. august 2023. 
  47. ^ Gerdts, Astrid; Brevig, Aleksander Nordengen; Larsen, Anders Bakkerud; Sørheim, Carl Anders Brynildsen (10. august 2023). «Mjøsa flyter over av rundballer». NRK (norsk). Besøkt 11. august 2023. «Ifølge Statsforvalteren flyter det minst 200 rundballer ved Lågens utløp i Mjøsa. De har også fått melding om rundt 100 rundballer midt ute i Losna.» 
  48. ^ Rønning, Ida Kristin (12. august 2023). «Vannstanden i Mjøsa, Tyrifjorden og Øyeren fortsetter å stige». NRK. Besøkt 12. august 2023. 
  49. ^ Hågensen, Kristina (11. august 2023). «Vannet truer senteret: Tømmer butikker og permitterer ansatte». NRK. Besøkt 12. august 2023. 
  50. ^ Ranheim, Mari (9. august 2023). «Vann trenger inn i kraftverk på Braskereidfoss». NRK (norsk). Besøkt 9. august 2023. «En nettfeil førte til at store mengder vann fosset innover kraftverket på Braskereidfoss. Nå har deler av demningen kollapset.» 
  51. ^ Alstad, Vilde; Jensen, Adrian Broch; Klingenberg, Mathias; Ramsdal, Roald; Urke, Eirik Helland; Viseth, Ellen Synnøve (9. august 2023). «Vurderte å sprenge i kraftverk – politiet har besluttet å avvente». Teknisk Ukeblad (norsk). Besøkt 9. august 2023. «Flomlukene ved elvekraftverket i Våler skulle ha åpnet seg automatisk etter en feil med nettet som gjorde at aggregatene stoppet. Det skjedde ikke, og nå er hele kraftstasjonen oversvømt. Vannstanden øker også på baksiden av demningen i Glomma. Politiet vurderte blant annet å sprenge en av flomlukene.» 
  52. ^ Hågensen, Kristina; Ranheim, Mari; Gerdts, Astrid; Løberg, Anne Kari; Larsen, Anders Bakkerud; Revheim-Rafaelsen, Mathias; Stenberg, Morten; Skrefsrud, Lars Erik (9. august 2023). «Kraftverket ved Glomma: Deler av demningen har kollapset». NRK (norsk). Besøkt 9. august 2023. «En nettfeil førte til at store mengder vann fosset innover kraftverket på Braskereidfoss. Nå har deler av demningen kollapset.» 
  53. ^ «Har sprengt ved Braskereidfoss». www.vg.no. 10. august 2023. Besøkt 14. august 2023. 
  54. ^ Nilsen, Jannicke (24. august 2023). «Nettforbindelsen til Braskereidfoss var ute i 12 dager. Nå er den oppe igjen». Europower | Siste nyheter fra fornybarbransjen (engelsk). 
  55. ^ «Alle hovedferdselsårer mellom Oslo og Trondheim er stengt». Statens vegvesen (norsk). 9. august 2023. Besøkt 9. august 2023. «– Vi oppfordrer folk i de berørte områdene til å holde seg hjemme dersom de kan, sier Cato Løkken i Statens vegvesen.» 
  56. ^ Lien, Kjersti Gulbrandsen; Orlich, Amanda Iversen (7. august 2023). «Fylkesveien delt i to: – Aldri sett lignende». NRK (norsk). Besøkt 7. august 2023. «På Austsidevegen i Begnadalen hadde vannmassene gått rett over fylkesvei 2458 Nordre Grimsrud, og delt hele veien i to.» 
  57. ^ «Riksvei 3 gjenåpnet for trafikk». TV 2 (norsk). Besøkt 14. august 2023. 
  58. ^ «Ekstremværet «Hans»». Statens vegvesen. Besøkt 14. august 2023. 
  59. ^ Haugan, Bjørn; Christensen, Siri B.; Elgaaen, Vilde; Sfrintzeris, Yasmin (7. august 2023). «Gardermobanen stengt: – Kaos». VG (norsk). Besøkt 7. august 2023. 
  60. ^ «Trafikkmeldinger». Bane NOR (norsk). 9. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  61. ^ Ranheim, Mari; Hågensen, Kristina; Nordby, Alexander; Bækkelien, Stine (9. august 2023). «Jernbanebru er i ferd med å bryte sammen». NRK (norsk). Besøkt 9. august 2023. «Denne jernbanebrua ved Ringebu står i fare for å kollapse.» 
  62. ^ «Jernbanebrua over Lågen ved Ringebu har kollapset». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 14. august 2023. 
  63. ^ Børresen, Mette Finborud (14. august 2023). «Jernbanebrua i Ringebu har rast sammen». NRK. Besøkt 14. august 2023. 
  64. ^ «Rørosbanen gjenåpnet for godstrafikk – første persontog lørdag». TV 2 (norsk). Besøkt 14. august 2023. 
  65. ^ Tjoflot, Eirin (15. august 2023). «Konsekvensane etter «Hans» er store: Slik er togtrafikken i landet råka no». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 21. august 2023. 
  66. ^ «Konsekvenser for togtrafikken som følge av flom og ødelagt bru på Dovrebanen». www.jernbanedirektoratet.no (norsk). 2. september 2023. Arkivert fra originalen 27. oktober 2023. Besøkt 27. oktober 2023. 
  67. ^ Jørgensen, Andreas (7. august 2023). «OBOS-kamp utsettes på grunn av ekstremværet «Hans»». VG (norsk). Besøkt 9. august 2023. «Kampen mellom Sogndal og Kristiansund som skulle blitt spilt onsdag utsettes som følge av ekstremværet som herjer i Norge.» 
  68. ^ «Peer Gynt stoppes av ekstremværet – har aldri blitt avlyst på 34 år». www.vg.no. 10. august 2023. Besøkt 7. september 2023. 
  69. ^ Helbostad, Trym (27. oktober 2023). «– Flere avganger er allerede utsolgt». Indre Akershus Blad (norsk). Besøkt 27. oktober 2023. 
  70. ^ «Skadene etter Hans øker – kostnadene anslås til 1,6 milliarder så langt». Nettavisen (norsk). 14. august 2023. Besøkt 15. august 2023. 
  71. ^ «Ekstremværet Hans vil trolig koste mer enn storflommen i 1995». www.aftenposten.no. 18. august 2023. Besøkt 19. august 2023. 
  72. ^ Nyhus, Håvard (29. august 2023). «Der ingen skulle tru at nokon ville byggje på ny». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 29. august 2023. 
  73. ^ «Ekstremværet Hans vil trolig koste mer enn storflommen i 1995». www.aftenposten.no. 18. august 2023. Besøkt 29. august 2023. 
  74. ^ Barstad, Haakon (30. september 2023). «Den billigste strømmåneden noensinne - i fjor kostet strømmen 300 ganger mer». Europower | Siste nyheter fra fornybarbransjen. 
  75. ^ Lindberg, Aksel B. (7. august 2023). «Sverige: Tog sporet av – over 100 passasjerer evakuert». Aftenposten (norsk). NTB. Besøkt 7. august 2023. «Ifølge Aftonbladet var toget på vei fra Stockholm til Sundsvall.» 
  76. ^ Trafikavbrott i ovädrets spår
  77. ^ Torstensson, Ebba (7. august 2023). «Husägarna håller andan – tömmer källare inför natten». Aftonbladet (svensk). Besøkt 7. august 2023. 
  78. ^ Talseth, Thomas; Elgaaen, Vilde (7. august 2023). «Depeche Mode avlyser Finland-konsert». VG (norsk). Besøkt 9. august 2023. «På grunn av varsel om alvorlige værforhold og trussel om tordenvær og sterk vind, er vi tvunget til å avlyse morgendagens show i Kaisaniemi Park» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ekstremværet_Hans&oldid=24425002»