Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.
Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.
Store bjørn, i Norge mer kjent som Karlsvognen, har vært en del av seremonier og tilbedelse av utallige sivilisasjoner.
Stjerneforskningens historie omhandler vår forståelse og kunnskap om stjernene gjennom historien. Mennesker har sett stjernene siden sivilisasjonens morgen, sannsynligvis enda lenger. Jakten på kunnskap har alltid motivert studiet av himmelske fenomener, både for religiøse og seremonielle formål samt for navigasjon. Historisk sett har astrologi og astronomi vært samme sak, kunnskap om stjernene var på mange måter et instrument for makt og et forsøk på å forutsi fremtidige hendelser. Det var ikke før den vitenskapelige metoden ble populær at de to fagfeltene ble delt.
Mennesket har siden begynnelsen av historien forsøkt å finne svar på jordiske saker ved å studere fenomener på himmelen. Med hjelp av den menneskelige fantasien ble ideen stjernebilder født, og de ble ofte flettet sammen med den lokale religionen. Bruken av asterismer, det vil si mønstre av stjerner, har blitt sporet tilbake til sent i steinalderen, for eksempel Storebjørn som kan finnes i mange gamle kulturer over hele den nordlige halvkule. Studier tyder på at mennesker allerede for 16 000 år siden hadde utviklet et system på 25 stjernebilder. I løpet av yngre yngre steinalderen kunne asterismen også symbolisere ulike ikke-antropomorfe ting, som for eksempel bilder relatert til jordbruk eller husdyrhold.
Fabra-observatoriet er et astronomiskobservatorium i Barcelona i Catalonia. Det peker sørover og ligger på en høyde av 415 meter over havet, i fjellkjeden Collserola. Det ble åpna i 1904 og tilhører Reial Acadèmia de Ciències i Arts de Barcelona. Hovedaktiviteten til observatoriet er å studere asteroider og kometer. Det er det fjerde eldste observatoriet i verden som fremdeles er i bruk. Det var i Fabra-observatoriet at kometen 32P/Comas Solá ble oppdaga i 1926 av Josep Comas Solà.
Jorden (latin: Tellus eller Terra) er den tredje planeten regnet fra solen. Det er den femte største planeten i solsystemet, og også planeten med størst tetthet. Jorden er den største av solsystemets fire steinplaneter, med en diameter litt større enn Venus' og omlag dobbelt så stor som Mars. Jordkloden blir også noen ganger omtalt som verden, den blå planeten, eller som terra («Jord») etter dens ene latinske betegnelse. Som hjem for millioner av arter, mennesket inkludert, er jorden for tiden det eneste astronomiske objekt hvor man vet at liv eksisterer.
