Portal:Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
  rediger  Velkommen til portalen for Eurovision Song Contest
Eurovision Song Contest er en årlig, direktesendt musikkonkurranse for medlemmene i Den europeiske kringkastingsunion (EBU). Konkurransen ble startet i 1956. Hvert deltakerland deltar gjennom en riksdekkende allmennkringkaster som har ansvar for å velge ut en sang som skal delta i konkurransen. Det blir så arrangert en telefon- og juryavstemning hvor hvert land kan stemme på de andre landenes sanger for å kåre en vinner. Landet som vinner, får arrangere Eurovision Song Contest året etter.

Konkurransen er et av de mest lengstlevende tv-programmene i verden og satte i 2015 Guiness verdensrekord som verdens eldste årlige tv-musikkonkurranse. Eurovision Song Contest har årlig rundt 200 millioner seere på verdensbasis for finalen og semifinalene samlet. Sendingene blir kringkastet i land utenfor EBU også, og opp igjennom årene har programmet blitt sendt i land som Australia, Kina, Egypt, India og USA.

Frem til 2020 ble Eurovision Song Contest arrangert hvert eneste år. I 2020 avlyste EBU for første gang konkurransen, på grunn av koronaviruspandemien. Konkurransen ble avholdt igjen fra og med 2021.

  rediger Utvalgt artikkel

Eurovision Song Contest 2023 var den 67. utgaven av Eurovision Song Contest. Konkurransen gikk av stabelen i M&S Bank Arena i Liverpool i Storbritannia fra 9. til 13. mai 2023. Storbritannia var vertskap på vegne av 2022-vinneren Ukraina. På grunn av krigen i landet kunne imidlertid ikke konkurransen avholdes i Ukraina. Den britiske allmennkringkasteren BBC produserte showene, og 37 land deltok. Vinneren ble Sverige og Loreen med låten «Tattoo». Dette var Sveriges syvende seier i konkurransen.

  rediger Utvalgt bilde

Den tyske sangeren Conny Froboess opptrer for Tyskland under Eurovision Song Contest 1962 i Villa Louvigny i Luxembourg. Hun deltok med sangen «Zwei kleine Italiener» (to små italienere) og endte på en sjetteplass. Tross at den ikke vant, gikk sangen om de to italienske gjestearbeiderne som lengtet hjem til Napoli, inn på singellister over hele Europa. Den toppet listene i Tyskland, Nederland, Belgia og Norge – hvor sangen lå 21 uker på VG-lista. Singelen solgte til sammen over én million eksemplaret, og Froboess spilte inn sangen på engelsk, nederlandsk og italiensk. I tillegg spilte flere andre artister inn egne versjoner av sangen. Ivar Andersen skrev en norsk versjon, kalt «Tina og Marina», fremført av Anita Thallaug.
  rediger Visste du at …
  • Norge og Finland har rekorden i antall sisteplasser? Hele elleve ganger hver har de to landene kommet sist i en finale eller semifinale.
  • Kypros er landet som har flest deltakelser uten en seier? 39 ganger har Kypros deltatt, men kom nær ved å vinne i 2018 med Eleni Foureira og «Fuego».
  • Portugal måtte vente i 53 år på sin første seier? Landet debuterte i 1964, men vant først i 2017 med Salvador Sobral og «Amar pelos dois».
  • artister som ABBA, Céline Dion, Blue, Cliff Richard og Julio Iglesias har deltatt i konkurransen?
  • Storbritannia har rekorden i antall andreplasser? Hele 16 ganger har landet kommet på andreplass – to ganger bare ett poeng unna seieren.
  • Tyskland har deltatt flest ganger? Kun én gang har tyskerne ikke deltatt – i Oslo i 1996, da Tyskland ble slått ut i forhåndskvalifiseringen.
  • låten «Volare» faktisk er en Eurovision-låt? Den deltok i 1958 for Italia og endte på tredjeplass, men ble en stor verdenshit etter konkurransen.
  • norske artister i 1970-årene flere ganger forsøkte å stoppe norsk deltakelse i Eurovision Song Contest? I 1975 gikk flere norske artister og kulturforeninger sammen om en protestaksjon, men NRK mente konkurransen var for populær til at en boikott var aktuelt. «Grand Prix er som et reptilshow, folk vil se slagene, men gyser av synet», argumenterte NRKs programsekretær Sverre Christophersen.
  • Irland og Sverige har vunnet konkurransen flest ganger, med syv seire hver? Norge har vunnet tre ganger.
  • poengsystemet har blitt endret flere ganger siden starten i 1956? De første årene hadde hvert land rundt 10 stemmer til fordeling, og i 1971–1973 stilte hvert land med to dommere som ga mellom 1 og 5 poeng til hver av de andre sangene. Dagens system med 1–8, 10 og 12 poeng ble innført i 1975. Telefonavstemning ble innført som forsøksordning i 1997 og for fullt året etter.
  • det ikke finnes tv-opptak av finalene i 1956 og 1964? Det finnes imidlertid lydopptak av de to finalene samt filmopptak av deler av vinnerfremføringene.
  • uvedkommende har tatt seg opp på scenen flere ganger? Første gang var i 1964, da en sveitsisk mann dukket opp på scenen. Han holdt opp en plakat med teksten «Boikott Franco og Salazar!» – en protest mot de daværende diktaturene i Spania og Portugal. I Bærum i 2010 klarte den beryktede scenestormeren Jimmy Jump å ta seg opp på scenen under det spanske bidraget, og i 2017 kom en ukrainsk mann opp på scenen og viste baken til publikum under Jamalas pausenummer. I 2018 skjedde det igjen, da en demonstrant kom seg opp på scenen under det britiske bidraget og snappet mikrofonen fra artisten SuRie.
  rediger Deltakerland
  rediger Vinnerartister
Vinnerartister
Lys Assia (1956) • Corry Brokken (1957) • André Claveau (1958) • Teddy Scholten (1959) • Jacqueline Boyer (1960) • Jean-Claude Pascal (1961) • Isabelle Aubret (1962) • Grethe og Jørgen Ingmann (1963) • Gigliola Cinquetti (1964) • France Gall (1965) • Udo Jürgens (1966) • Sandie Shaw (1967) • Massiel (1968) • Salomé/ Lulu/ Lenny Kuhr/ Frida Boccara (1969) • Dana (1970) • Séverine (1971) • Vicky Leandros (1972) • Anne-Marie David (1973) • ABBA (1974) • Teach-In (1975) • Brotherhood of Man (1976) • Marie Myriam (1977) • Izhar Cohen og Alphabeta (1978) • Gali Atari og Milk and Honey (1979) • Johnny Logan (1980 og 1987) • Bucks Fizz (1981) • Nicole (1982) • Corinne Hermès (1983) • Herreys (1984) • Bobbysocks (1985) • Sandra Kim (1986) • Céline Dion (1988) • Riva (1989) • Toto Cutugno (1990) • Carola (1991) • Linda Martin (1992) • Niamh Kavanagh (1993) • Paul Harrington og Charlie McGettigan (1994) • Secret Garden (1995) • Eimear Quinn (1996) • Katrina and the Waves (1997) • Dana International (1998) • Charlotte Nilsson (1999) • Olsen Brothers (2000) • Tanel Padar, Dave Benton og 2XL (2001) • Marie N (2002) • Sertab Erener (2003) • Ruslana (2004) • Elena Paparizou (2005) • Lordi (2006) • Marija Šerifović (2007) • Dima Bilan (2008) • Alexander Rybak (2009) • Lena (2010) • Eldar & Nigar (2011) • Loreen (2012 og 2023) • Emmelie de Forest (2013) • Conchita Wurst (2014) • Måns Zelmerlöw (2015) • Jamala (2016) • Salvador Sobral (2017) • Netta (2018) • Duncan Laurence (2019) • Konkurransen avlyst (2020) • Måneskin (2021) • Kalush Orchestra (2022)
  rediger Relaterte sider

Melodi Grand Prix, forkortet MGP, er den norske musikkonkurransen som arrangeres av NRK, og hvor vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest. Konkurransen arrangeres årlig i februar eller mars og sendes direkte på NRK1, NRK P1 og NRK TV. Melodi Grand Prix er et av Norges lengstlevende tv-programmer, og den første utgaven ble kringkastet i 1960. Siden har konkurransen blitt arrangert hvert år, med tre unntak: I 1970, da NRK boikottet Eurovision Song Contest; i 1991, da NRK avlyste konkurransen; og i 2002, da Norge ikke var kvalifisert til Eurovision Song Contest.

  rediger Utgaver av Eurovision Song Contest
År
1956 • 1957 • 1958 • 1959 • 1960 • 1961 • 1962 • 1963 • 1964 • 1965 • 1966 • 1967 • 1968 • 1969 • 1970 • 1971 • 1972 • 1973 • 1974 • 1975 • 1976 • 1977 • 1978 • 1979 • 1980 • 1981 • 1982 • 1983 • 1984 • 1985 • 1986 • 1987 • 1988 • 1989 • 1990 • 1991 • 1992 • 1993 • 1994 • 1995 • 1996 • 1997 • 1998 • 1999 • 2000 • 2001 • 2002 • 2002 • 2003 • 2004 • 2005 • 2006 • 2007 • 2008 • 2009 • 2010 • 2011 • 2012 • 2013 • 2014 • 2015 • 2016 • 2017 • 2018 • 2019 • 2020 • 2021 • 2022 • 2023 • 2024
Vinnerlåter
«Refrain» • «Net als toen» • «Dors, mon amour» • «Een beetje» • «Tom Pillibi» • «Nous les amoureux» • «Un premier amour» • «Dansevise» • «Non ho l'età» • «Poupée de cire, poupée de son» • «Merci, Chérie» • «Puppet on a String» • «La, la, la» • «Vivo cantando» / «Un jour, un enfant» / «De troubadour» / «Boom Bang-a-Bang» • «All Kinds of Everything» • «Un banc, un arbre, une rue» • «Après toi» • «Tu te reconnaîtras» • «Waterloo» • «Ding-a-dong» • «Save Your Kisses for Me» • «L'oiseau et l'enfant» • «A-ba-ni-bi» • «Hallelujah» • «What's Another Year» • «Making Your Mind Up» • «Ein bißchen Frieden» • «Si la vie est cadeau» • «Diggi-loo diggi-ley» • «La det swinge» • «J'aime la vie» • «Hold Me Now» • «Ne partez pas sans moi» • «Rock Me» • «Insieme: 1992» • «Fångad av en stormvind» • «Why Me?» • «In Your Eyes» • «Rock 'n' Roll Kids» • «Nocturne» • «The Voice» • «Love Shine a Light» • «Diva» • «Take Me to Your Heaven» • «Fly on the Wings of Love» • «Everybody» • «I Wanna» • «Everyway That I Can» • «Wild Dances» • «My Number One» • «Hard Rock Hallelujah» • «Molitva» • «Believe» • «Fairytale» • «Satellite» • «Running Scared» • «Euphoria» • «Only Teardrops» • «Rise Like a Phoenix» • «Heroes» • «1944» • «Amar pelos dois» • «Toy» • «Arcade» • «Zitti e buoni» • «Stefania» • «Tattoo»
  rediger Utvalgt biografi
Konstrakta er en serbisk sanger og låtskriver. Hun solodebuterte musikalsk i 2019 med singelen «Žvake». Tre år etter vant hun sangkonkurransen Pesma za Evroviziju med sangen «In corpore sano». Sangen ble en viral hit på Balkan, mye takket være det originale og særegne sceneshowet. Hun representerte Serbia i Eurovision Song Contest 2022 i Torino og kom på femteplass, Serbias beste plassering siden 2012.
  rediger Kategorier
Nasjonale finaler
Festivali i Këngës (Albania) • Eurovision – Australia Decides (Australia) • Dansk Melodi Grand Prix (Danmark) • Eesti Laul (Estland) • Uuden Musiikin Kilpailu (Finland) • Söngvakeppni sjónvarpsins (Island) • Sanremo-festivalen (Italia) • Melodi Grand Prix (Norge) • Festival da Canção (Portugal) • Benidorm Fest (Spania) • Melodifestivalen (Sverige) • Vidbir (Ukraina)
Spesialprogrammer
Songs of Europe • Kvalifikacija za Millstreet • Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest • Eurovision Song Contest's Greatest Hits • Eurovision: Europe Shine a Light
Andre Eurovision-konkurranser
Junior Eurovision Song Contest • Eurovision Young Dancers • Eurovision Young Musicians • Eurovision Dance Contest • Eurovision Choir of the Year • American Song Contest
  rediger Andre sider
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Portal:Eurovision_Song_Contest&oldid=19116023»