Portal:Europa

rediger Europaportalen

Europa er en av de sju verdensdelene, og strekker seg fra Atlanterhavet i vest til Uralfjellene i øst; og fra Middelhavet i sør til Arktis i nord, og utgjør den vestlige delen av kontinentet Eurasia. Europa består av 44 selvstendige stater som anerkjennes av hverandre og av FN. Dersom man bortser fra den asiatiske delen (73 %) av Russland og legger til den europeiske delen (3 %) av Tyrkia, har Europa et samlet areal på ca. 10,5 millioner km² med ca. 694 millioner innbyggere, hvilket utgjør 6,6 % av arealet og 10,2 % av folkemengden på jorden (2009 est.)

Det greske begrepet Europa har trolig blitt avledet fra de greske ordene eurys (= «bred») og ops (= «ansikt»), hvor ‘bred’ er blitt et beskrivende ord for jorden i seg selv i den (rekonstruerte) urindoeuropeiske religionen. Enkelte språkforskere har derimot antydet at Europa er basert på et semittisk ord som det akkadiske erēbu i betydningen «solnedgang». Sett fra Midtøsten går solen ned over Europa, landene i vest. Likeledes antas det at ordet Asia kan tenkes å komme fra et semittisk ord som det akkadiske asu, «soloppgang».

Alminnelig bruk av ordet som vanligste betegnelse for det vi i dag oppfatter som Europa, hører til moderne tid. I antikken omtalte man det romerske rike som «Roma» eller «Imperium Romanum». Det fantes da ikke noe geografisk uttrykk som inkluderte riket nord for Middelhavet og som dessuten inkluderte områdene bebodd av germanske og slaviske stammer i Nord- og Øst-Europa.

Les mer…

rediger Verdensdelportaler


Afrika	Antarktis	Asia	Europa	Nord-Amerika	Sør-Amerika	Oseania

rediger Utvalgt artikkel

Slaget ved Thermopylene var et sammenstøt mellom en allianse av greske bystater og en persisk invasjonshær under perserkrigene, i år 480 f.Kr. Slaget er spesielt kjent på grunn av den store differansen mellom de greske og de persiske styrkene. En liten hær, under ledelse av kong Leonidas I av Sparta, klarte i tre dager å blokkere den eneste passasjen der perserne, under ledelse av kong Xerxes I, kunne passere. Det var ikke før grekerne ble forrådt av Efialtes (som viste perserne en passasje rundt grekerne) at perserne klarte å slå ned den greske motstandslinjen. Etter at forræderiet hadde blitt kjent, valgte størstedelen av den greske hæren å trekke seg tilbake, men kong Leonidas og hans 300 spartanske elitesoldater, sammen med 700 thespianere, valgte å stå igjen og møte den overveldende persiske styrken.
Artikkelarkiv

rediger Utvalgt biografi

Eirik Håkonsson Ladejarl (født 957, død 1024) var jarl på Lade for Trøndelag og Hålogaland (ca 995–1012), hersker av Norge ved å anerkjenne danskekongens overherredømme (1000–1012), og jarl av Northumbria (1016–1023). Eirik Ladejarl var uekte sønn av Håkon Sigurdsson, også Ladejarl og ubestridt hersker av Norge. Eirik deltok i to store slag som var avgjørende for Norgeshistorien og han gikk seirende ut av begge: slaget ved Hjørungavåg (986) og slaget ved Svolder (1000). Eirik var også en hersker som anerkjente og støttet skaldekunsten.

Eirik Håkonsson, norrønt Eiríkr Hákonarson, ble nevnt som Eric av Hlathir, det vil si som Eirik av Norge, i England. I engelske charter er han oppført som vitne med skrivemåten Yric dux, men ble også referert til som Yric, Yrric, Iric, Eiric og Eric i latinske og gammelengelske kilder.
Biografiarkiv